"Ikke faen!" Jeg dyttet han vekk fra meg. Jeg er dritt lei av folk som bare tror de kan hersje med meg på denne måten. Han kom mot meg. Ansikt utrykket var hardt og rasende. Han strammet neven, å før jeg viste orde av det hadde jeg blitt slått den tredje gangen i løpet av dagen allerede.
Å gjett hva? Det er Mandag
Jeg hadde et godt liv her helt til bestevennen min døde i en bilulykke. Jeg sperret alt rundt meg ute. Og selvfølgelig har jeg blitt den styggeste i klassen som alle sier. Jeg tar det ikke veldig inn på meg. Jeg har hatt det sånn som dette i 2 år nå. Så begynner å bli vant med det.
Ingen viser noen omtanke til meg. Jeg hadde Eline og Sara før, men siden Sara døde og jeg sperret alle ute, var jeg selvfølgelig dum nok til å drite i Eline. Hun har prøvd å snakke med meg senere, men man ser i blikket hennes at hun ikke tørr. Hun er redd for å få det akkurat som jeg har det.
___________________________
FORFATTERENS NOTAT:
Noen flere som lurer på mer om det med bilulykken?
Kanskje Coral forteller litt senere?
Hold dere oppdatert!😘
-En liten smakebit av det som venter dere😏
YOU ARE READING
MITT LIV SOM CORALIA ARCHER
Teen Fictionugh denne historien er helt forferdelig. Hvis du kjenner meg og finner den så får du lov til å mobbe meg. Skrev den for flere år siden nå og har ingen bra plott eller oppbygning:)
