MITT LIV SOM CORALIA ARCHER

JOMFRU ELINE ELLER BARE ELINE?

"Alle sammen, stille!" Blikket mitt føyk opp på lærerinnen våres. Hun er en helt ny engelsk lærer. Hun aner ikkeno om meg. Allikevell tror jeg lærerne har sagt noe om meg fordi blikket hennes følger meg 24/7 og jeg begynner å bli litt lei.

"Coralia.. Are you here?" Hun viftet irritert med hendene. Jeg himlet med øynene mine.

"Yes, Heffeldorf. Are you?" Jeg er ganske sikker på at min helt strøkne engelsk uttale sjokket henne. Hvis man flytter til California et helt år må man jo være forbredt, duh.
Det er akkurat som å se ild sprute ut av ørene til Heffeldorf. Hun er nesten like sint som mamma var for 5 dager siden. Siden det er fem dager siden det så betyr det at det bare er 14 dager til California. Den delen som liker skole og vil bli kjent med andre sier yeah, lets do this! Og den mer sjenerte delen som ikke vil forlate alt her i Amsterdam sier fuck you, California.

"Coralia Arc.." Der avbrøt jeg henne ved å bakke sekken min.

"Hvor tro..." Og igjen avbrøt jeg henne.

"Hjem. Eline kommer du?" Jeg ser bort på Eline som allerede er på vei mot meg. Og før hun rekker å si noe mer er vi ute av klasserommet.
***
(M=mamma, C=Coralia)
SMS: Mommi 🐸

M: Har du gått fra skolen nå igjen?

C: ja

M: Er du hjemme?

C: ja

M: Er Eline med deg?

C: ja

M: Vennen, skjønner du alvoret med å gå ut av skolen under en skoletime?

C: ja

M: Skjønner du hvor alvorlig det er når du tar med andre elever for å skulke?

C: ja

M: Så du kommer til å gi deg med skulkingen?

C: nei
----
"Gud, Mamma maser igjen!" Jeg slang mobilen min bort i sofaen og rettet blikket mitt mot TV'en som viste TV serien catfish som stadig viser seg i dette huset. Rett etter kommer Eline spaserende inn i rommet med et vann glass. Da jeg ser henne stråler hun ut og er mystisk rød i ansiktet og i samme øyeblikk som jeg ser henne bite seg flere ganger i leppen skjønner jeg det.

"Hellige fiskebøtte!" Jeg slår meg selv i hodet. Siden Cenna er i nærheten av meg hele tiden har jeg begynt å si fiskebøtte. Det har blitt en slags vane.

Eline ser rart på meg, men jeg bare overser så det og fortsetter det jeg hadde tenkt å si. Jeg setter meg ordentlig opp med strak rygg og stirrer henne rett i øynene.

"Hva gjorde du i går kveld..?" Fortsatte jeg og med engang plusset hele ansiktet hennes opp i den litt lyse bergunder røde fargen. Den bergunder røde fargen hun får når hun rødmer er helt herlig. Dette er noe jeg alltid har vært sjalu på.

"Hellige fiskebøtte!" Utbryter jeg enda engang med et stort glis om munnen, -Hvem var den heldige?" Sier jeg idet jeg heiser bryna mine opp og ned.

"Jomfru Eline er ikke lenger Jomfru Eline, men bare Eline! Si det da.. Hvem var den heldige?" Smilet hun bare for sekunder siden hadde falt ned. Øynene hennes sperret opp og hun satt raskt fra seg glasset og så på meg.

Ånei, var det første som dukket opp i hodet mitt.

Bare det lille som skjedde der, sa at dette var noe jeg ikke kom til å like. Eline sin reaksjon på at hun nå nettopp skjønte hva hun egentlig hadde gjort var stort. Denne saken var stor, for man kan se på hele ansiktet hennes at hun ble redd.

For meg, og hva jeg ville gjøre.

"Det var.. Cole..."