"Så dere sender 100 stykker ned altså.." "Ja clarke, du er med dem" "HVA?! Er du seriøs mor?!" "Ja clarke..." Jeg ser på mor som ser på meg med ett håpefullt blikk, jeg hører noen kommer gående mot oss, det er noen vakter.
"Clarke griffin, vi må be deg gjøre som vi sier." "Hva? Hva vil dere?" Spør jeg litt anspent.
De tar frem ett armbånd med tagger på innsiden, de tar tak i armen min "hva, nei!" Skriker jeg, jeg stritter imot av alle krefter, til ingen nytte, de presser meg mot veggen med den venstre hånden bak på ryggen mens de tar på armbåndet på den høyre, jeg skriker når de lange spisse nålene går langt inn i huden min, når det er på går de mot døra snur seg, dunker en fot i gulvet på likt og tar opp den høyre hånden på pannen som hade.
Jeg drari armbåndet så hardt jeg kan, det rikker seg ikke. "Hvorfor hjalp du meg ikke?!" Skriker jeg mot mor når jeg begynner å bli døsig. "Unskyld clarke..." Sier hun før jeg faller om og alt blir mørkt...
~
"Avfyring om 10...9....8...7...6"
Jeg bråvåkner opp i et sete med setebelte på og en vakt telle ned, jeg ser rundt meg, det er 99 andre her, alle på nesten samme alder som meg... Utenat en liten jente på sånn 10 år... "5...4...3...2..." Jeg kjenner motorene starte, alle rundt meg begynner desperat å vrikke på seg unntatt en gutt på min alder med hår nesten ned til skuldrene, han ser tilbake på meg, jeg snur meg raskt tilbake, jeg hører en lav latter fra der han sitter.. Ugh.. Bare jeg ser på gutter tror de jeg liker dem.. For noen tufser.. "1...avfyr" det kommer ett stort dunk og jeg kjenner organene i magen min gå langt opp i halsen.
Etter 5 minutter blir det roligere, vi flyter...
YOU ARE READING
Mellom liv og død
Science FictionDet blonde håret mitt som nå hadde blitt rosa etter alle de grusomme tingene jeg hadde gjort på altfor mange mennesker... Før var jeg bare en uskyldig jentunge som kom ned til jorda fra verdensrommet etter 2 verdenskrig, vi var hundre stykker som bl...
