Mellom liv og død

Kniven

Jeg samler meg og begynner å gå til tønnene med vann, noe tar fort tak i ankelen min, jeg snur meg fort rundt, det var Bellamy.
"Hva?" Spør jeg.
Han reiser seg og prøver å løfte håret bort ifra kinnet han slo meg på, jeg vifter vekk hånden hans raskt. "Ingenting å bry seg om, fortsett du" sier jeg. "Vis meg." Forlanger han... Jeg tenker over det en stund før jeg lar han ta bort håret for å se. "Ouch.. Unskyld..." Sier Bellamy ikke for uskyldig og ikke for 'leder aktig' "ingenting å bry seg om det gjør ikke vondt." Smiler jeg tilbake " princess, det er ett håndflate merke der, det må gjøre vondt." "Nei nei, kjenner ingenting" svarer jeg.
Bellamy tar opp t-skjorten hannes og river litt av den, han går bort og dypper biten nedi, han vrir den rundt og begynner å gå mot meg"det var virkelig ikke nødvendig" sier jeg fort "joda, jeg slo deg med refleks så jeg må jo gjøre opp for det" svarer han snilt..han pleier ikke være snill.. Hvorfor er han det nå?
Vi lager øyekontakt ett lite sekund før han snur hodet sitt en annen vei, men jeg fikk studert han nøyere; han har mørk hasselfarget hår, mørkebrune øyne, fregner og et 'snilt' glimt i øyekroken.
Bellamy snur seg mot meg og fortsetter å stryke kluten mot kinnet mitt, han ser ned på meg som jeg betyr noe for han.. Han ser på meg som jeg er octavia akuratt nå; beskyttende omtenksomfullt og snilt...
Bellamy tar kluten i hånden min" du klarer deg herifra, hæh?" Sier han med en snill tone "kanskje..." Svarer jeg, han gir meg ett smil før han snur ryggen tar opp t-skjorta å går sin vei.
Jeg går mot poden vi kom i, jeg setter meg opp i hengekøyen igjen å tenker... Jeg har fått en rar følelese over bellamy...nei.. Jeg kan ikke hvem kan? Er jeg.. Forelsket i bellamy?!
~
Unsett om jeg var hadde han ikke brydd seg i det minste, han hater meg, bare slutt å tenk på det clarke... Tenker jeg, finn er døsig men ser på meg mens jeg er i transe over tenkingen min "hva bryr deg?" Spør han "alt..." Svarer jeg, han legger seg tilbake med ett dunk.
5 minutter med stillhet kommer bellamy inn og skriker alle må stå opp.. "Oof" sukker jeg stille. "Hørte den clarke, kom deg opp!" Roper han til meg. "Ta det med ro" sier finn døsig. Bellamy stormer opp stigen til oss og tar tak i t-skjorten til finn "alle trenger å våkne for å fortsette på muren !" Roper bellamy 2centimeter fra ansiktet til finn, finn tar opp en hånd og tørker bort noe spytt han hadde fått på pannen " begynn å jobb, før jeg skader clarke " sier han irritert
"det våger du ikke" sier finn "vedde?" Sier bellamy full av konkurranse.
Jeg ser på bellamy med redde øyne, han ser tilbake.
Bellamy dytter finn ut av hengekøyen, drar meg i jakken ned stigen, jeg prøver å stritte imot men da bare plukker han meg opp og løper inn i skogen med meg, jeg prøver å skrike men han holder meg for munnen. "CLARKEEEE!!!" Hører jeg bak oss men det får bare bellamy til å løpe fortere. Det er vel ingen grunn til å stritte imot, han er mye sterkere enn meg, ropene til finn blir lavere og lavere til slutt jeg ikke kan høre dem mer etter han har løpt i cirka 10 minutter etter vi sluttet å høre finn, satte bellamy meg ned. "Er du gal?!" Spør jeg irritert "hva? Det får vel finn til å vekke alle" sier han sleskt tilbake "det er farlig her ute!" Sier jeg.
Han hiver en kniv til meg "Vel jeg tar deg ikke tilbake før du tar av deg armbåndet" "den eneste måten ark skal tro jeg er død er hvis jeg er død." "Så du vil ikke tilbake til finn?" "Det får vente." Sier jeg og fast bestemt på å ikke ta av meg armbåndet, jeg setter meg ved ett tre,
Bellamy sitter seg foran meg, jeg sukker å ser en annen vei "awh ikke vær så sur." Sier han med latter "hvordan kan jeg ikke være sur?! Du tok meg ut i ødemarka med farlige skapninger etter oss, akuratt nå skulle jeg vært på leting etter jasper!" "Han er død så... Ikke no å bry seg om" sier bellamy " jeg trodde det var ihvertfall noe godt i deg..."
~
"Pfff hahahahhaha " bellamy spruter ut i latter "du trodde faktisk det???" Sier bellamy fortsatt full av latter.
Bellamy ser ned fortsatt i latter krampen sin, så jeg prøver å løpe "HEY!" Roper han bak meg, jeg løper av alle krefter men jeg hører han komme nærmere så jeg leter etter ett gjemmested, jeg finner en hule og løper fort inn, den er liten.
Jeg hører bellamy suse forbi hulen "CLARKEE!" Roper han nå er sjangsen min, jeg går ut av hulen og ser meg rundt...
"Ok. 1. 2. Og.. 3.Hvisker jeg til meg selv.
Jeg begynner å sprinte av alle krefter, bellamy tok meg langt ut i skogen så det er langt igjen til campen, jeg har kniven ute.
Noe treffer meg hardt på høyre side så jeg fyker ned i bakken, det var bellamy, han står opp, jeg ser ned, kniven bellamy ga meg er plantet i magen min...
Han ser ned på meg. "Nei nei... Unskyld nei." Sier han fort, han plukker meg opp og løper med meg til campen, når vi er nesten fremme ser jeg opp på han, han har en tåre nedover kinnet hans, jeg tar opp en hånd og tørker den bort. "CLARKE!!" Hører jeg finn skrike, bellamy løper med meg bort til poden og legger meg på ett flatt bord av tømmer "HVA GJORDE DU MOT HENNE!?!" Roper finn, jeg ser bort på finn og rister på hodet... Jeg vil ikke skylde på bellamy, jeg så han har noe godt i seg når han bærte meg tilbake, han bryr seg om meg... Jeg hører monty og octavia komme inn døra "hva har du gjort?!" Skriker octavia mot bellamy "bare få kniven ut er dere snille..." Spør jeg uten krefter "hvordan?" Spør finn som er tårevåt "hold kniven stødig 3cm mot venstre..." Jeg holder på å besvime men når finn drar kniven ut våkner jeg fort, jeg skriker av smerte så hele campen kan høre det " sy såret igjen" roper jeg over smerten, octavia løper mot setebeltene å river av en tråd,og finner en tynn metallbit og brenner den, hun knyter tråden rundt metallbiten "begynn." Sier jeg. For hver sting slipper jeg ut ett lydløst hyl. "Sånn dekk det til med noe..." Bellamy river av en bit av t-skjorten hans med en gang og legger det på etterpå sovner jeg...