Mellom liv og død

Grounder prinsessa, Lexa.

Han setter kneet inn i ryggen min hardt.
Jeg hører noe knekke men jeg kjenner ingen smerte...
"Har du noe bedre?" Spør jeg sleskt.
"Ja.." Hvisker han til meg før han tar frem en kniv og setter den i magen min.
Det strømmer ut blod overalt...
"Oops.." Sier Finn
Jeg reiser meg og lar blodet strømme.
Jeg drar ut kniven av magen min "hah" ler jeg
Jeg tar opp singletten for å se blodet strømme opp i kuttet igjen.
Når alt var inne lukket det seg og det var ingen bevis på at jeg hadde blitt stukket.
Jasper, Monty, Raven, Murphy, de tre folkene til Bell og Finn ser målløst på meg "vi går videre." Sier jeg når jeg begynner å gå...
-
BELLAMY:
Jeg har gjømt meg bak noen byldninger når jeg så Finn knivstikke Clarke, jeg var på vei til å gå å drepe Finn, men hun bare dro kniven ut.. Hun er .. Nei.. Udødelig? Men det lager jo ikke noe mening! Det er jo bare i historier!
<Bellamy, glem det! Tenk over en måte å vinne Clarke tilbake!> tenker jeg til meg selv <jeg kan vel bruke lang tid på å bare gjøre gode ting .. Huh?> spør jeg meg selv <jaja sikkert kom igang!> roper jeg i hodet mitt.
-
Jeg begynner å løpe etter dem på hustakene der de ikke kan se meg.
Når jeg har løpt en stund og sett på dem, ser jeg Finn komme opp Clarke bakfra.. Han skal kvele henne!
Han begynner å løfte tauet opp..
Jeg sprinter så mye jeg kan og hopper av taket, jeg lander rett mellom Finn og Clarke "Det er vel ikke en pen vei å drepe en jente på, er det vel?" Spør jeg "Bellamy.." Sier Finn nervøst "Hva fader?!" Hører jeg Clarke si bak meg "han prøvde å kvele deg." Sier jeg surt. "Du burde ikke ha turt å komme hit" hører jeg Clarke si irritert bak meg, jeg snur hodet mitt litt for å se Clarke sine bedårene Blå øyne stirre på meg.
"Pøh.." Hører jeg Finn si foran meg når han sikter en knyttneve i ansiktet mitt.
Den treffer meg mitt på nesa så jeg knekker den.
Jeg slår han hardere tilbake så han snubler og faller.
Når han er nede sparker jeg han så hardt i ansiktet han besvimer "så skal vi gå,Clarke?" Spør jeg.
CLARKE:
Han, setter hånden sin på ryggen min og dytter meg fremover sammen med ham.
Jeg ser rart bort på Murphy, ser forundret tilbake på meg...
~
Når vi har gått en stund dytter Bell meg inntil han "jeg skriker på de andre." Sier jeg uten å vise noen følelser "jeg bryr meg ikke" sier han.
Han holder ryggen min og dytter meg enda hardere inntil han.
Han legger hodet sitt på skulderen min...
Han klemmer meg..
Jeg bare står der stiv "kunne bare ønske du noen gang kunne tilgi meg.. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på.. Jeg ville bare ha deg for meg selv.." Sier han stille.
Jeg kjenner noe vått komme på skulderbladet mitt, det renner nedover armen min.. En tåre.. "Bell.." Sier jeg sakte og løfter opp hodet hannes. "Du er tilgitt.. Men ikke prøv på noe som du gjorde igjen.." Sier jeg mens jeg tørker vekk en tåre som hadde falt nedover kinnet hannes "tusen takk.. Jeg skal bli ett bedre menneske!" Sier han før han klemmer meg igjen < var det det rette å gjøre? > spør jeg meg selv i hodet <sikkert..> svarer jeg meg selv..
"Hvor er de andre..?" Spør jeg til slutt.
Han ser rundt seg. "Jeg har ikke anelse.. " svarer han.
Vi har lett lenge men de er ingen steder å finne..
"LØØP!!" Hører jeg Bell rope langt vekke fra meg, jeg begynner å sprinte av alle krefter, men plutselig faller jeg.
Jeg ser desperat rundt meg, verken Bell eller noen andre der.. Helt stille..
Jeg ser bort på campen til Bell's menn er men der er det bare en gigantisk sky av røyk, mer enn vaneligt.. De har slukket bålet.
<eller det er brent ut> hører jeg en ukjent stemme si i hodet mitt <Hvem er du?!> spør jeg <Hvem vet..> svarer stemmen i hodet mitt.
-
Jeg har sittet her i 5 minutter, ikke engang fugler kvitrer eller flaggermus som skriker aiden det er natt.. "MURPHY?!" Skriker jeg ut <Wow... Nå drepte du deg selv..> Sier stemmen i hodet mitt <HV.. Jeg blir avbrutt av at noen slår meg hardt i bakhodet med noe og alt blir mørkt -
"Clarke.." Hører jeg en kjent stemme si, jeg åpner opp øynene sakte for å se Murphy rett foran meg, veldig tett "ikke se ned.." Sier han, selvfølgelig ser jeg da ned.
Det var ett uendelig hull under oss. "Hvor er vi?!" Sier jeg "en underjordisk labratorium tror jeg.." Svarer Murphy.
Jeg ser rundt oss, Bellamy, jasper, Monty, Raven og Finn er her.. Ikke Rose og gjengen hennes..
~
"Hvor er Rose og gjengen hennes?" Spør jeg "De har ikke vært her i det hele tatt.." Svarer Murphy "så dere hvem som tok oss her?" Spør jeg de andre "jeg så dem.." Svarer Bell "de gikk i store hvite drakter med noe som lignet en gassmaske på ansiktet bare at det var to rør fra hjelmen til to avlange metall rør på hver side av dem.. Jeg fikk se litt nærmere på metall greier før de slo meg ut, det sto 4 timer med oksygen igjen.." Fortsetter Bell " hva betyr det??" Spør jeg "enten har de kontainerene bare 4 timer med oksygen igjen eller.. Så er det bare 4 timer med oksygen igjen her inne.." Svarer Murphy nervøst.
Jeg ser opp og begynner desperat å vrikke på meg i alle retninger.. Vi var bindet fast til noen metall lenker jeg aldri kommer til å få opp..
"Stopp! Hvis du fortsetter kan vi kansk- Murphy blir abrutt av en stor knirkende metalldør åpner seg, det kom ut 2 menn som bar med seg Rose og gjengen hennes, de var full av hull og blod overalt.
Mennene henger dem opp i noen metall armbånd, de sender dem ut i midten av det uendelige hullet.. "Trykk på knappen." Sier en av mennene.
Mannen trykket på knappen.
Kroppene til Rose og dem faller fort ned det uendelige hullet, jeg begynner å gråte. "Ta gutten med blondinen" sier en av mennene
Han snakket om å ta Murphy "NEI IKKE VÅG DERE DEMONER!!!" Skriker jeg av alle krefter mens jeg vrikker kroppen min intenst "Clarke stopp!" Roper Bellamy bak meg.
Jeg bare fortsetter "Ta blondinen i stedet.." Sier mannen "NEI!!" Roper Bell bak meg, jeg bare stirrer på ham før de separerer metall lenkene til meg og murphy, Murphy tar føttene sine rundt kroppen min og holder meg tilbake"slipp, jeg sparer dere tid.." Hvisker jeg "kast en på ham." Sier en av mennene "ja, sir." Sier den andre før han hiver en bitteliten klinkekule formet dings på Murphy, Murphy skriker av smerte og han begynner å lage røyk fra seg "elektrisitet.. murphy! Det vil ikke stoppe om du ikke slipper meg!!" Skirker jeg til han, han slipper meg fort.
Han slutter å vri på seg, nå bare vibrerer han. "Få jenta hit" sier lederen "ja, sir." Jeg gir Bell og de andre ett lite smil før mennene drar meg inn gjennom døren...
~
De tok meg inn på ett rom med en stol, stolen var helt blodig..
De bærer meg ned i den og lenker armene mine fast med noen skinn belter.
Det har ett belte på halsen min, en for hver side av armene mine, ett rett under navlen min og ett på hver ankel.
De tar frem en kniv og river opp litt av singletten min, bare ett lite hull, ett ved det høyre låret mitt også "hva skal dere gjøre?!" Spør jeg desperat.
De tar frem en drill..
"Ehm.. Heh.. Kanskje noe mer koseligt.. Vær så snill?" Spør jeg
De skrur på drillen og sikter det på låret mitt der de har rivd hull i buksen min, jeg stirrer desperat på mennene..
Mannen som holder drillen løfter albuen og skyter drillen ned i foten min.
Jeg begynner å hylskrike -
MURPHY:
Alle snur seg fort når de hører det skjærende skriket til Clarke.
Vi hører også en maskin dure gjennom noe.
"STOPP DA!!" Roper Bellamy høyt mot rommet, det får bare det til å lage enda en lyd, splatte lyder "Vann?" Spør jeg "neppe.." Svarer Finn.
"Clarke har sluttet å skrike.. Og maskinen har sluttet å dure.." Sier Bellamy sakte og usikkert.
Døren åpner seg, mennene kommer ut med en livløs Clarke "NEEEI!!" Skriker Bellamy bak meg
Jeg bare gråter.. Jeg klarer ikke protestere på sannheten..
Den nydelige blondinen min ligger der uten å bevege en muskel.. Hun er full av blod, han har ett kutt over magen, med to hull ett i beinet og ett i magen "HVA HAR DERE GJORT?!" Skriker jeg rasende "det beste for dere" svarer en av dem "vel, folkens, mitt navn er Cage." Sier sjefen "Heng henne opp." Sier Cage med ett smil bredt om munnen "ja, sir" svarer mannen.
Jeg følger det blodige Clarke med øynene utover hullet "trykk på knappen" sier cage "ja, sir" svarer mannen og trykker...
Jeg lukker øynene, jeg vil ikke være med i Titanic.. "Hva i helvete!" Roper Cage
Jeg åpner øynene, Clarke henger løst etter lenken. "Jeg burde kanskje sagt at sårene mine gror veldig fort.." Sier hun og snur seg, ingen hull eller kutt.
Jeg spruter ut i gledestårer, samme med Bellamy.
"Også er jeg ganske sterk.." Fortsetter hun og begynner å klatre opp etter lenkene med bare armene "SKYT HENNE!" Roper Cage "og rask.." Fortsetter Clarke...
~
MURPHY:
Clarke klatrer i stor fart oppover med en viltskytende gærning ha geværet sitt siktet mot henne "trykk på knappen." Sier Cage "Nei!" Roper jeg "vent litt, sir." "Javel, skyt henne ned først" sier Cage "ja, sir"
Magasinet på geværet hannes er tomt så han tar på nytt, men så er hun borte...
"Hvor ble det av henne?!" Sier Cage nervøst "v- vet ikke, s-sir" stammer mannen med geværet, når Cage og vakten så hver sin retning stupte Clarke inn fra taket og dyttet vakten over gjerdet og ned i hullet, det er ett langt og forferdelig skrik før det kommer splatte lyder og ett svært dunk, vakten hadde truffet bakken... Hardt..
Cage var desperat mens han løpte etter nærmeste utgang, hver gang han kom til en utgang, sto Clarke der med ett creepy smil.
Til slutt tar hun tak i ham og lener hodet hannes over kanten på gjerdet "hvordan får jeg dem i sikkerhet?!" Skriker Clarke "trykk på knappen." Smiler Cage "hah.. Du tror du er morsom hva..?" Svarer Clarke før hun tar han med inn på rommet hun hadde blitt torturert på, denne gangen.. Sto døren åpen så vi kunne se inn.
Hun hadde festet han ned på en stol, armer, ben, hode og mage "vi kan jo begynne med å gjøre det samme du gjorde mot meg..." Sier clarke med ett bredt smil over munnen.
Hun tar frem en kniv og kutter opp drakten hannes, han begynner å hive etter pusten, hun kutter en langt kutt over magen hannes.
Det spruter blod overalt mens Cage klarer såvidt å puste.
Hun tar frem en drill og presser den inn i beinet hannes...
~
MURPHY:
"Clarke, dette er ikke hvem vi er!" Roper jeg mot henne "Han skal få kjenne det jeg følte!" Skriker hun tilbake "Bare få oss løs så drar vi" forsøker jeg "Dere får vente!" Roper hun tilbake "uhm Clarke..?" Spør Jasper "Hva?!" Skriker hun tilbake "jeg holder på å glippe ut av lenkene.." Sier han sakte.. Det er sant også "hold det fast i noen Minutter!" Svarer hun "jeg vet ikke om jeg klarer!" Sier han nervøst og ser ned i det mørke dype hullet "LITT TIL NÅ!" Skriker hun før hun kjører drillen inn i Cage's mage "Hvis du faller, hold deg fast i meg, Jasper" sier Monty "Jeg skal prøve" smiler Jasper tilbake.
De lener hodene deres sammen på en måte som en klem.
Jeg ser bort på Finn og Raven, de henger å kliner "det er en veldig liten sjangse hun hjelper dere" sier jeg til dem "Vi klarer oss selv." Svarer Raven spydigt "du tror det altså? Jaja, dine drømmer " ler jeg tilbake "sånn!" Roper Clarke før hun bærer ut en Cage uten hode, der hodet skulle stå, er drillen puttet hardt nedi.
"Jeg hadde tenkt å bruke drillen på deg, Raven men jeg skal gi deg en kjapp død fordi jeg gidder ikke høre på Finn sine stygge kommentarer om hvordan han skal drepe meg, blah, blah, blah"
Hun setter seg ved kontrollpsnelet og forsiktig kjører meg mot henne, så Bellamy etter det Jasper og Monty.
-
"Har du lyst å si hade til henne Finn?" Spør Clarke "slipp meg med henne." Svarer Finn bestemt.
Clarke slipper ut en lav mumlende latter.
Når hun har fått tilbake pusten etter latteren tar hun frem en sånn kule de hev på meg så jeg fikk elekstrisk sjokk i hele kroppen "får dette deg til å endre mening?" Spør Clarke "Nei" svarer Finn med ett smil "javel" svarer Clarke og hiver kulen på ham.
Han forblir rolig når kroppen hans lyser og viser skjelettet i lysglimt, det lukter brent kjøtt.
Clarke sepererer lenkene deres.
Clarke kjører Finn bort til oss mens hun lar Raven være i midten av hullet "plis Clarke.. Jeg skal gjøre de-" hun blir avbrutt av at hun faller i stor fart ned hullet, hun hylskriker.
Så hører vi kroppen hennes treffe metall, kjøtt og blod sprute overalt "DU ER DØD!" Roper Finn mot Clarke når han tar fingrene rundt halsen hennes...
~
MURPHY:
Finn dytter Clarke inntil veggen, hun beveger ikke en muskel, hun bare stirrer på ham der han kveler henne "DU DREPTE HENNE!" Gråter Finn mot Clarke "Finn slipp.." Sier Jasper sakte.
Clarke slipper en tåre mens hun stirrer inn i sjelen til Finn.
Han stirrer tilbake.
Hun tar et langt åndedrag, det får han bare til å dytte tomlene hardere inn halsen hennes.
Finn ser på Clarke en stund før han slipper taket og faller ned på knærene.
Clarke bøyer seg ned og klemmer han.
Finn tar hodet opp på skulderen hennes mens han gråter...
-
CLARKE:
"Hvorfor måtte du.. Ta henne?" Hvisker Finn til meg "Hun hadde ikke klart seg uansett" hvisker jeg tilbake "jo det hadde hun.." Sier Finn.
Jeg kjenner noe bore seg inn i skulderen min, tennene hannes..
De andre ser det ikke siden hodet hannes er i veien.
Jeg kjenner blodet mitt komme til skulderen for å hjelpe å lukke såret, men det hjelper ikke siden tennene hannes fortsatt er nedi skulderen min.
Jeg prøver å ignorere den intense smerten, den ekstreme dunkingen og all varmen på skulderen min.
Jeg bare klemmer han hardere inntil meg, til slutt slipper han skulderen min.
Han legger ett tørkle oppå såret og tar opp singletten min igjen.
Han reiser seg og slikker vekk alt blodet rundt munnen hannes "la oss gå videre"sier Finn før han går gjennom de mørke gangene...
~
CLARKE:
Vi går gjennom de mørke gangene til vi omsider begynner å høre masse snakking "shh.." Sier jeg sakte og stille.
Vi lister oss stille langs veggen til vi kommer til ett rom.. "Hva fader..?" Spør jeg før jeg går ut i åpningen av rommet.
Rommet blir stille når de ser meg.
Jeg ser til venstre på Murphy og dem, de ser spørrende på meg..
"CLARKE! Hei, Bellamy er ute å leter etter deg!" Hører jeg en av dem si med munnen halvfull av mat.
Bellamy kommer frem og står ved siden av meg "Å, se der er'n jo!" Roper de "ungdommene?" sier jeg spørrende.
De andre kommer frem også "EEEY! Jasper, Monty! Hvorfor stakk dere?" Spør de nysgjerrig.
Jasper og Monty ser ned og stiller seg bak meg "hvorfor er dere her?!" Roper Bellamy med mørk stemme "nei noen slo oss ut og tok oss med ned hit" smiler de "hvor er de andre?" Spør jeg "nei det var ett par som ble tatt sv han Cage duden noen minutter siden "hvilken vei ble de tatt?" Spør Bellamy "til venstre, hvorfor stresser dere?" Spør de "Cage er død, de borret hull i kroppen til Clarke med en drill, det er derfor vi stresser." Svarer Bellamy.
Jeg begynner å sprinte i veien gutten pekte, etter noen minutters løping begynner vi å høre skrik, vi løper mot skrikene...
~
Omsider kommer vi til ett rom med en gammel mann i det "Clarke, jeg har hørt mye om deg" sier den gamle mannen snilt "hvem er du?" Spør jeg "Mitt navn er Dante, faren til Cage." Mitt, murphys og bellamys blikk stivner "hvorfor ser dere så målløse ut? " spør han "Slipp dem." Sier jeg surt "unskyld, vi trenger blodet deres til å komme til overflaten" svarer Dante "er dere syke i hodet eller?! Dreper mennesker for å gi liv hva faen?!" Skriker jeg mot han.
"Vel jeg er ikke stolt.." Sier han sakte "Cage er død.." Sier jeg truende mens jeg går mot ham.
Han blir målløs og begynner starks å rygge "jeg kjørte en drill langt inn i magen hannes først.." Fortsetter jeg "så inn i beinet hannes..-" "Han var sønnen min!" Roper Dante "disse ungdommene er noens sønn eller datter, foreldrene deres er sikkert bekymret for dem.. Og her er du torturer dem" sier Bellamy bak meg "jeg skjærte ett dypt kutt over magen hannes.. Levende" fortsetter jeg og ignorerer Bell.
Dante begynner å gråte "så.. Kuttet jeg av ham hodet og hev han ned den endeløse sjakten.." "Clarke.. Stopp han har fått nok.." Hører jeg Murphy si bak meg.
Jeg snur meg og sender han ett kaldt blikk, jeg snur meg igjen.
Når jeg er helt rundt stikker Dante en kniv i magen min. "Hvor mange skal knivstikke med i dag dah??" Sier jeg uten å bry meg om kniven som stikker ut av magen min "slipp. Dem. Løs" sier jeg truende "ja, ja selvfølgelig " sier Dante mens han løper bort til ungdommene som ble torturert.
Vi bærer dem tilbake til de andre...
~
"Ehem, clarke??" Spør Bellamy bak meg "hm?" Svarer jeg spørrende "du har liksom en kniv stikkende ut av magen din.." Sier han bekymret "jah.. Jeg føler den ikke i det hele tatt" svarer jeg glad.
Han tar tak i armen min og dytter meg inntil han.
Han stirrer meg i øynene mens han drar kniven sakte ut av magen min "det svir bare litt" sier jeg mens jeg stirrer han i øynene.
Plutselig trekker han ut kniven i en rask men elegant bevegelse, jeg rykker til med at en tåre faller, han tørker den bort.
-
Vi har sett på hverandre i noen sekunder, han bøyer seg inn.
Han skal kysse meg!
Jeg rykker fort tilbake "unskyld..." Sier jeg før jeg løper og finner Murphy.
-
BELLAMY:
Det kommer tydeligvis ikke til å være enkelt å få henne tilbake fra Murphy, men jeg må gjøre alt jeg kan til hun endelig elsker meg igjen etter alle de grusomme tingene jeg har gjort mot henne.
Jeg spytter på hendene mine, putter det i håret mitt og lager en sleik, etter det tar jeg hendene i lommen og begynner å spasere mot ungdommene..
-
MURPHY:
Jeg så Bellamy stoppe Clarke for litt siden, men jeg fortsatte å gå, lurer på om det går bra med henne..
-
Etter en stund med venting kjenner jeg noen klenge hardt til meg bakfra så jeg faller fremover "Ta det med ro, det er bare meg.." Hører jeg Clarke si på ryggen min. "Du trengte ikke å hoppe på meg" sier jeg lekent før jeg snur meg så hun ligger på magen min istedet.
Hun ser på meg med de glitrende blå øynene hennes "Vi burde komme oss ut herfra før Dante kommer med vakter.." Sier jeg sakte uten å egentlig ha lyst til å reise meg "javell.." Sier hun etter en lang pause, hun reiser seg og tar ned en hånd til meg, jeg tar tak i den og hun hjelper meg opp.
-
CLARKE:
Vi fortsetter å løpe mot de andre ungdommene, når vi er fremme møter jeg en hard klem av jasper og Monty "dere tok lang tid.." Sier Jasper "Jah, tok en kniv ut av magen." Svarer jeg.
"Vel, jeg trakk den ut." Hører jeg Bellamy si bak meg.
Jeg sukker lavt, tydeligvis hørte Murphy meg "holde deg unna damen min'a" våger han å si når han har bøffa opp brystkassen "hva skal du gjøre med det da, pjokken?"Svarer han irritert
~
Murphy legger ett hardt slag i ansiktet til Bellamy, han sender selvfølgelig tilbake, de fortsetter sånn.
De slutter ikke heller!
Jeg løper mellom dem og dytter dem vekk fra hverandre "HAN FORTJENER Å DØ!" Roper Murphy mens han presser på for å komme forbi meg.
Han slutter ikke å presse så jeg slipper ham.
Jeg står foran Bellamy, så han ikke kan komme foran meg.
Murphy kommer mot meg.
Jeg tar frem hånden og slår han flat i ansiktet, han stopper med en gang opp.
Jeg hører Bellamy flire bak meg så jeg sender albuen min inn i magen hannes "hva var det for?!" Spør de begge i kor "dere oppfører dere som noen små drittunger!" Roper jeg mot dem, de ser triste ut.. Det skjønner jeg, begge to vil ha meg for dem selv... Burde jeg bare gå fra dem begge..?
Jeg kan ikke bestemme det enda.. Et rop drar meg fra tankene mine.
Jeg sprinter fra stedet ropet kommer fra "det var finn." Sier Bellamy når jeg suser forbi han, jeg løfter opp en kniv fra skoen minmens jeg løper, jeg møter blikket til en jente på alderen min, bare at hun hadde store skinn klær og sminke på som ser ut som hun har tatt gjørmevann rundt øynene, hun hadde store bøffa menn bak henne som holdt Finn "slipp han." Sier jeg bestemt når jeg er fremme. "Hah" ler jenten, jeg tar frem kniven, mennene bak henne hørtes ut som de knurret, jenten putter fingrene lett på brystkassen deres for å stoppe dem. "Vel, vis meg hva du klarer." Svarer hun uten å bevege en muskel i ansiktet.
En av mennene bak henne tar frem to dolker,mannen kaster en til meg og legger en dolk i hånden til jenta, hun går i en kamp posisjon "Clarke ikke!" Hører jeg Finn si under den store mannens håndflate som er på munnen hannes.
Jeg skyter hånden min fram til å kutte jenta på magen, hun bruker en rask bevegelse til å skyte vekk dolken min "håper ikke det er det beste du har.." Sier hun. Hun tydeligvis synes hun dette var en lett kamp.
~
"Hah, ikke i nærheten av og gi meg." Svarer jeg med ett smil i munnviken som viser de glinsende hvite tennene mine.
Jeg tar hendene opp og vifter henne mot meg for å vise at det er hennes tur.
Hun suser frem i en elegant bevegelse rett mot meg med kniven rettet frem, jeg hopper raskt til siden "hun klarer basicsene.." Overhører jeg de store mennene si til hverandre
Før jeg plutselig blir brutt av at noe skjærer gjennom håndflaten min, jeg holder på å skrike men jeg biter tennene og munnen sammen så det bare lager en knurrende lyd istedet. "Dårlige reflekser og konsentrasjon hah" ler jenta.
Hun snur seg og begynner å gå med de store mennene vekk fra meg med ryggen til.
Jeg sprinter av all styrke og skyter kniven min inn i ryggraden hennes.
Det første jeg kjenner etter det er at jeg blir skutt bakover i stor fart, det var en av de bøffa mennene som hadde dyttet meg bakover.
Jeg reiser meg og løper etter de siden de har tatt henne med seg finn og løpt "HAN ER IKKE VERDT DET CLARKE!" Roper Bellamy bak meg men jeg ignorerer det og fortsetter.
Når jeg er fremme hopper jeg opp på den ene mannens nakke, jeg tar dolken under halsen hannes og skyter den raskt til høyre, det spruter blod overalt, spesielt på Finn.
Jeg står på nakken til den døde mannens nakke, når han faller til knærene hopper jeg opp på den andre mannen, han stresser med å få meg av, til slutt får han tar i håret mitt.
Han river meg ned og drar meg med ham "BELLAMY! MURPHY!" Klarer å rope over den store smerten i hodebunnen min.
Plutselig kommer noe rødt foran øye mitt, det var blod fra hodebunnen min. Jeg prøver febrilsk å snu kroppen min, men til ingen nytte.
I horisonten ser jeg Bellamy komme løpende, han kaster ett spyd inn i ryggen til mannen som nå faller fremover.
Han slipper meg og prøver febrilsk å rive ut spydet, men jeg reiser meg og river det ut "takk.." Hører jeg mannen si for jeg skyter det inn i nakken hannes.
Etterpå hiver jeg ryggen min ned i veggen og faller ned så jeg sitter, ansiktet mitt er blandet mellom tårer og blod.
Bellamy løper bort til Finn og får av ham båndet av hendene og tauet rundt munnen.
"Clarke!" Hører jeg Murphy rope når han kommer løpende mot meg..
~
"Ikke fall ut nå,Clarke!" Roper Murphy mot meg desperat når han løfter meg opp.
Gjennom all humpingen kjenner jeg håret mitt dette av på veien, det lille som er igjen veiver frem og tilbake.
Det siste jeg ser før alt blir mørkt er murphy med ett desperat blikk i øynene.
Håret hannes blafret i vinden...
-
FINN:
Alt dette var min skyld, om ikke jeg ble tatt hadde dette aldri skjedd.. Alt som skjer mot henne er alltid min skyld!
Hvis jeg døde hadde hun hatt det mye bedre..
Jeg dytter meg selv ut av tankene.
Jeg fortsetter å sprinte gjennom de små metallgangene etter murphy og Clarke "det er ikke din skyld, hun kunne valgt å gi seg men hun gjorde ikke det, du betyr mer for henne enn du tror så slutt å oppføre deg som en dritt mot henne!" Roper Bellamy mot høyre til meg "jeg skal gjøre alt jeg kan til å få henne til å tilgi meg når hun kommer tilbake!" Roper jeg tilbake "om hun kommer tilbake" sier bellamy så jeg nesten ikke hører det over de tunge fottrinnene våres..
-
MURPHY:
"HVA HAR SKJEDD?!" Roper Jasper når vi er fremme "grounders skjedde" svarer jeg mens jeg legger Clarke forsiktig ned "hvor er jenta?" Sier en svak stemme "hvilken jente?" Svarer jeg Clarke "HVA?!" Skriker hun.
Hun prøver å rette seg opp men jeg dytter henne ned igjen "Murphy legg en til finger på meg kutter jeg strupen på deg det er ikke kødd engang..." Svarer hun truende.
Hun begynner å reise seg igjen men jeg dytter hun ned igjen.
Hun gir meg det kaldeste blikket jeg noen gang har sett før hun ruller bakover og reiser seg.
-
CLARKE:
Murphy kommer mot meg og er på vei til å ta armene mine men jeg dukker til høyre og tar tak i hannes hender.
Jeg gir ham ett smil før jeg snur meg og hiver han over skulderen min. "EY CLARKE!" Hører jeg Bellamy si i bakgrunnen "jeg må få tak i prinsessa!" Roper jeg mot ham "hvilken prinsesse?" Spør bell "Finn vet!" Sier jeg før jeg løper..
{{Slutt på sesong 1}}