Viruset

17 0 0
                                    

Clarke pov:
-
Jeg hører noen løpe i horisonten, er det bellamy tro? Hvis det er murphy er jeg fucked, jeg har ikke våpen..."tadaa, its me!" Sier murphy når han står foran meg, jeg prøver å løpe men han tar tak i håret mitt og river meg tilbake,han står tett på ryggen min meg en kniv rettet på halsen min"vær så snill murphy, ikke gjør det" sier jeg "ti still..." Sier han irritert. "Murphy, slipp henne"hører jeg bellamy si foran oss. "Hvorfor?" Spør murphy "fordi jeg ber deg om det" sier bellamy "puh så jeg liksom er under din kommando?" "Slipp henne eller s-" murphy avbryter bellamy med at han kysser meg, jeg vrikker på meg av alle krefter "mmghft" momler jeg... Kanskje... Jeg slutter å vrikke på meg så han tror jeg har gitt opp, han har tungen sin i munnen min...jeg biter hardt ned i tungen hans, han slipper taket å hyler, jeg begynner å sprinte dypere inn i skogen, crystal er ved siden av meg mens bellamy er rett bak meg, jeg spytter ut tuppen av tungen til murphy, plutselig løper jeg inn i noe som får meg til å falle, det var finn "hvorfor er dere så dypt i skogen og ikke inne i campen?" "Alle spyr blod og murphy er etter oss." Svarer jeg finn "hva har skjedd med armen din og halsen din og hvorfor er du så blodig i munnen?" "murphy lagde kuttet i armen min og kysset meg så jeg bet av tuppen av tungen hans" "han kysset deg?!" "Han er ute i skogen ett sted..." "Hah her er jeg" hører jeg murphy si bak oss "jeg er jævlig ferdig med deg din irriterende drittsekk" jeg tar kniven fra bellamy og begynner å kjempe mot murphy, han løper mot meg, jeg dodger ham og hopper opp på ryggen hannes så han faller fremover, jeg holder oppe hodet hans etter håret med kniven ved halsen hannes "fuck..." Sier han stille "nng" er lyden jeg lager før jeg trekker meg til siden å spyr ut blod..
~
"Takk for at du trakk deg til siden" sier murphy mens jeg spyr ut blod, bellamy løper bort til meg og hjelper meg stå, finn har fått tak i murphy. "Kommer du noen gang tilbake her er du død." Sier finn før han begynner å slå løs på murphy, jeg holder meg tett inntil bellamy mens finn slår murphy nesten til døden, når han er ferdig setter han kniven til murphy ned i jorda ved ansiktet hannes, så går vi tilbake til campen, bellamy holder meg oppe på veien mens jeg spyr blod forskjellige steder. Når vi er fremme hjelper bell meg opp i hengekøyen min med vann og ett spann jeg spyr i, det var flere som spydde rundt omkring" du burde ikke være så nært meg du kan bli syk..." "Jeg er sikkert allerede syk..." Svarer bell, han kysser meg lett på munnen og sitter seg bakover, jeg hører noen komme opp stigen, det var finn "går det bra? Du ser blek ut, clarke.. Du også bellamy...hvordan har du klart å bli smittet så fort? Du blir jo bare smittet hvis hud kommer ani hverandre...."Sier finn, jeg ser bort på bell, han ser bort på meg. "Mye har skjedd mens jeg har vært borte ikke sant..?" "Jah...du får si det sånn..." Svarer jeg "well there goes the girl i like.." Svarer finn.
Jeg strekker meg fort etter spannet og spyr i det.."ugh..finn gå unna du burde ikke bli smittet også..." Etter det sovner jeg plutselig...
~
Jeg våkner opp og føler meg helt frisk, jeg ser rundt meg, bellamy ligger i finn sin seng ved siden av meg, har har blod fra munnen å langt ned på skjorta, han sover med sakte hjerteslag. "Bellamy.." Hvisker jeg, jeg dytter litt på han "bellamy, våkne." Sier jeg litt høyere "bellamy!" Roper jeg mens jeg rister på han, han våkner opp med å spytte mye blod ut "går det bra?" Spør jeg "jeg føler meg som søppel" sier han sakte "jeg vet." Svarer jeg "går det bra med deg? " spør bellamy "ja" svarer jeg "jeg går å skjekker hvor de andre er" sier jeg før jeg klatrer ned stigen "pincess.." Sier bell "hva?" "Vær forsiktig..." "Jada" svarer jeg bare før jeg klatrer helt ned for å se den andre gruppen har komt tilbake med jasper "clarke!" Roper octavia mot meg "jeg kommer ." Jeg går bort for å se jasper uten spydet i brystkassen men nå har han noen urter der for å stoppe blødningen.. "Gjorde dere det?" "Nei.." Svarer octavia .. De som tok ham drepte han ikke..de fulgte etter dem tilbake... De vet hvor campen våres er.. Dammit! "Vi fant noen sjøgress vi kunne spise også" sier octavia,hun viser meg det røde sjøgresset "det er ikke vanelig sjøgress! Det kan redde jaspers liv!" Sier jeg "gi meg kokende vann og noe jeg kan røre i !" Roper jeg.
5 minutter etterpå får jeg det jeg trenger, jeg tar oppi litt sjøgress i gryten og rører, jeg tar det opp i en kopp, tar hodet til jasper litt opp, han drikker det raskt. "Vær der når han våkner" sier jeg til octavia, etterpå løper jeg opp til bellamy og gir han litt også "ugh det smaker som gress." Sier bell "sjøgress." Svarer jeg "enda verre" sier han med ett sleskt smil på munnen "bellamy!" Hører jeg bak meg, det var octavia "hva har skjedd?!" Spør hun "det samme som skjedde med meg når dere var borte, ett virus, du spyr opp blod, det går av snart, ikke ta på han, da får du det også" svarer jeg "hva med deg, du er blek med gigantiske blå ringer rundt øynene dine." "Tydeligvis ikke gått helt over for meg heller, men jeg er bedre" svarer jeg "hva har skjedd med armen og halsen din?" Spør hun "murphy." Svarer jeg "han er død."
~
"Han fortjener ikke døden." Svarer jeg octavia "hvorfor ikke?" Spør hun "bellamy lot han være der ute å bli tatt, han ble torturert... Han ville få bellamy til å lide ved å få meg til å lide siden han bryr seg om meg..." Svarer jeg "bellamy bryr seg om deg?" Spør hun forskekket "ja det gjør jeg" hører jeg bellamy si døsig,vi retter oss mot han med en gang "føler du deg bedre?" Spør jeg "mye bedre..." Svarer bell "så dere er bestiser?" Spør octavia "mer enn det" sier bellamy sleskt "vel det er noe jeg aldri trodde jeg ville høre.." Sier octavia sakte "vel jeg skal la dere være i fred." Sier octavia før hun går ned stigen.
Jeg bare smiler til bellamy, han smiler tilbake før jeg lener meg ned å kysser ham, han kysser tilbake. "Klarer du å stå?" Spør jeg til slutt "jeg kan prøve" svarer han, jeg støtter han opp, han snubler men jeg holder ham oppe "takk" sier han "bare ned stigen nå" smiler jeg mot ham "jeg går først" sier jeg før jeg hopper ned mens jeg følger med på bell så han ikke faller, når han er nede støtter han seg på meg, vi går mot teltet der jasper ligger, det regner fortsatt...

Mellom liv og dødWhere stories live. Discover now