Mellom liv og død

Byen

"Puh..." Svarer bell "bare slipp meg ned!" "Nope." Sier bell fast bestemt på å ikke slippe meg.
Jeg biter han har i hånden som holder meg, han beveger seg ikke, jeg løfter tennene og ser ett blodig merke "jeg kommer ikke til å slippe deg har jeg sagt" jeg later som jeg holder meg fast til bell før jeg tar pistolen hannes "slippe meg nå?" Spør jeg med pistolen festet til hodet hannes "det er ikke kuler" svarer han "skal vi teste?" Spør jeg "du vil ikke" svarer bell, han ser litt nervøs ut men han fortsetter å gå. Jeg skrur ned, og folder fingeren min over avtrykkeren, pistolen er festet mellom øynene hannes "avfyr" sier bell, jeg ler før jeg retter pistolen ned og skyter han i foten. Han mister meg og jeg begynner å kravle mot nord, bell tar tak i det vonde foten min og presser så hardt jeg skriker, folk fra campen kommer løpende og bærer meg opp "NEI NEI!!! SLIPP MEG!!" Skriker jeg og vrikker av alle mulige krefter, guttene som bærte meg var sterke så de brydde seg ikke "HVA VIL DERE MED MEG?!" Skriker jeg, jeg glemte jeg hadde en pistol så jeg tar å skyter dem alle i den høyre foten de mister meg, jeg løper haltende vekk fra dem.
Plutselig kjenner jeg noe hå over hodet mitt mens noe tar pistolen min "du får ikke dra" sier bellamy før han begynner å bære meg å løpe mot camp, jeg sitter gråtende i armene hannes, når vi er fremme tar han meg opp i øverste rom i poden og låser etter seg, jeg vrikker hendene mine ut av tauet han hadde tatt på dem og tok av posen på hodet, jeg så rundt meg der lå det gevær og pulver man lagde bomber av... //5 dager senere// Bellamy hadde vært oppe å matet meg de siste 4 dagene men idag kom det en vanelig gutt fra camp cirka på samme alder, jeg hadde tatt på meg posen på hodet de tidene de matet meg, hver gang hadde de tatt opp posen til over munnen min, nå er det mat tid igjen så jeg tar fort på posen og later som hendene mine er bundet fast, når han kommer opp og løfter opp posen dytter jeg meg fram og kysser han, han tar sakte av meg posen av hodet "bellamy?" Spør han stille "lukk døren så vet han ikke noe" han lukker sakte luka og fortsetter å kysse meg, jeg åpner ett øye, han er ganske tiltrekkende...
~
Han hadde blondbrunt hår og ganske 'venneligt' ansikt, jeg hadde rett, han var på samme alder som meg, han tar en eske forsiktig mellom luken og låsen så ingen kommer opp.
Han legger meg ned stille og slipper seg fra, han tar av seg skjorta og åpner øynene, de er intenst blå, han legger seg sakte ned på meg og fortsetter å kysse meg, jeg sklir hånden min nedover magen hannes, han har en stor sterk sixpack... "Bli med meg ut i skogen.." Hvisker jeg "hvorfor?" Spør han stille "fordi alle her er syke i hodet.." Svarer jeg "javel.. Hvordan? Du er skadet.." Svarer han igjen "enten lurer du meg ut luka eller sprenger vi veggen." Sier jeg før jeg presser han bakover så jeg ligger på han "imorgen åpner jeg for deg og vi går ut bakdøra" hvisker han "javel,kjapp deg ned før bellamy merker noe." Hvisker jeg tilbake "javel." Han tar på seg skjorten, hiver noe mat til meg og klatrer ned stigen, jeg hører bellamy stoppe han "hva tok deg så lang tid?" Spør bellamy gutten "hun ville ikke spise." Svarer han før han fortsetter å klatre ned og ut døra, det blir stille ett minutt før jeg hører noen komme opp stigen, jeg legger fra meg kjøttet jeg hadde fått, tørket hendene mine på buksen min og hev på meg posen på hodet "hvorfor ville du ikke spise?" Spør bell når han kommer opp "fordi jeg prøver å sulte meg til døden." Svarer jeg.
Han tar opp posen og plukker opp kjøttet og presser det ned munnen min "bell.." Svarer jeg under hostingen.
Han ser ned og slutter, jeg spytter kjøttet ut og begynner å puste fort "unskyld unskyld.." Sier han før han kommer bort og klemmer meg mens han stryker håret mitt, han kysser nakken min lett før han klatrer ned stigen.
Det eneste jeg kan gjøre er vel å sovne ..?
~
Jeg våkner opp av at noen sier navnet mitt, det var gutten som matet meg igår "clarke vi må gå bellamy våkner snart." Sier han med høy stemme "hva mener du med våkne?" Spør jeg "jeg slo han ut siden han var der nede" sier han fort og drar meg opp "ok kom igjen" sier jeg før jeg tar føttene på siden av stigen å sklir ned stigen som en brannsklie, på veien ser jeg bell ligge bevistløs på gulvet.
Jeg tar en hettejakke som ligger der over hodet, jeg begynner å løpe, foten min er fortsatt ikke god så det svir å løpe på den, gutten løper ved meg nå "hva har skjedd med foten?" Spør han "beinet knakk, når jeg falt ned en klippe det er også grunnen til at bellamy i det hele tatt fikk tak i meg siden jeg ikke kunne gå" svarer jeg pesende.
Vi løper gjennom det lille hullet i muren og begynner å løpe videre "forsiktig!" Sier jeg fort når vi kommer til stupet, vi går sakte ned bakken, når vi er nede sprinter vi til ruinene, vi hører folk rope bak oss tydeligvis er bell våken "bare fortsett å løpe frem " sier jeg "jaja." Svarer han når vi er kommet til ruinene vi så kjente jeg noen dra meg fort til siden og inn i ett hus "du klarte det" sier murphy og klemmer meg "ja, men det kan hende det er noen etter oss" svarer jeg "oss?" "Jeg brukte han til å komme meg hit" "han?" Spør murphy "jah.. Jeg kunne ikke gjøre noe annet.." Sier jeg sakte "jaja, du er her ihvertfall" sier murphy før han kysser meg i det bekmørke rommet "clarke hvor gikk du?!" Sier gutten stille "ugh.. Hva skal jeg si til han?" Spør jeg " vel.. Du kan si det rett til han?" Svarer murphy "jeg kan ikke navnet hans engang.." Svarer jeg "HER INNE!" Roper jeg til han "så du klina med en du ikke kjenner i det hele tatt" "jeg måtte komme meg ut, bellamy hadde en pose over hodet mitt med bånd over hendene!" Sier jeg til murphy "han er død.." Sier han sakte "nei ro deg ned, jeg skjøt han i foten så vi er likt" "nope" svarer han kjapt "hei, clarke hvor skal vi egentlig?" Spør gutten når han har komt inn "ehm jeg skal stoppe her men du kan gå tilbake" svarer jeg "hva? Nei?" Svarer han "vel jeg brukte deg til å komme meg vekk" sier jeg sakte i mørket "hva mener du..?" Spør han..
~
"Jeg har ikke følelser for deg" sier jeg sakte "vel hvem har hjertet ditt?" Spør han "murphy.." Sier jeg sakte, jeg kjenner murphy klemme meg bakfra.
Det har begynt å bli full storm utenfor, det kommer lyn og man ser murphy stå bak meg i glimtet "ham?" Spør han "ja, Murphy" "han som ble hengt?" Spør han igjen "ja han som ble hengt for å kysse meg." Svarer jeg "han fikk deg torturert!" Svarer han høyt "han er den rette" sier jeg, jeg kjenner en tåre falle nedover kinnet mitt "vel du blir med meg, murphy,jasper,monty og finn eller du drar tilbake til galehuset" sier jeg irritert "javel, jeg blir" svarer han "hvor er de andre?" Jeg snur meg og spør Murphy "i hvert sitt hus" svarer murphy "vel.. Det regner så jeg går ikke ut.." Svarer jeg "men.. Han må.." Sier murphy sakte "ja selvsagt.. Unskyld" sier gutten før han løper ut døra "vent! Hva er navnet ditt?!" Spør jeg "miles." Sier han før han løper til ett hus over noen brostein..
-
Jeg våkner opp ved Murphy "hei.." Sier jeg døsigt "hei" sier han tilbake og kysser meg "stormen er over" smiler jeg når jeg ser sollys skinne gjennom veggene "vi burde ikke bry oss om sollys nå" svarer murphy og legger seg oppå meg, håret hans faller ned og kiler pannen min "håret ditt har grodd langt." Sier jeg "jeg vet ugh" svarer han "jeg syntes det er hot jeg" svarer jeg "da skal jeg beholde det da" sier han smilende og fortsetter å kysse meg "vi burde gå ut..." "Ugh javel" sier han og reiser seg, vi går ut for å finne bellamy med miles på kne foran seg "slipp han" sier jeg raskt "kom med meg nå" sier bellamy "ikke gjør det" sier Miles. Jeg ser på alle som er rundt jasper monty og finn står der klare til å løpe "nei" sier jeg fast bestemt på ikke gå ett skritt mot campen med ham "javel.. Gjør det" sier bellamy, bell slipper miles så han bare står på kne, en av mennene til bellamy kommer fram og kutter av ham hodet.. Miles kropp blir stående litt før den faller ned mot bakken, vi snur oss og begynner å sprinte vekk, jeg tar opp en kniv av skoen min som jeg tok ut av jakken jeg fikk fra campen og kaster den i ansiktet på en av mennene til bell "la meg gå bell jeg kommer ikke til å bli med!"
~
Han må slutte å følge etter oss en gang! Vi sprinter inn i skogen, jeg kjenner noe ta meg rundt livet og dra meg for opp i trærene, personen holdt meg for munnen, det var en mørk hudet mann med veldig dyriske klær, han slipper meg her oppe , han hopper ned igjen og henter de andre. Når alle er oppe komme bellamy løpende rett forbi oss "takk" sier jeg stille mot ham, han bare nikker "hva er navnet ditt?" Spør Murphy "Lincoln" svarer mannen og tar av seg det dyriske kledet, under ser han ut som en helt vanelig fyr "hvorfor reddet du oss?" Hører jeg Finn si "jeg har fulgt med dere helt siden dere forlot camp, hvordan dere to har blitt torturert osv" svarer Lincoln "så du inni husene..?" Spør jeg sakte "jepp" svarer han som det var ingenting, jeg spruter ut i latter og gjømmer meg i brystkassen til Murphy "jeg så også hva du gjorde til den gutten Miles i poden, du er virkelig god i skuespill" jeg ser ansiktsuttrykket til Murphy blekne sakte "det så faktisk ikke it som skuespill engang.." Fortsetter han sakte før han skjønner hva han har sakt "men det var skuespill." Sier jeg fort "ooops" hører jeg Finn si bak oss "kjeften på deg finn "det var bare for å komme meg ut ok?" Hvisker jeg til murphy "javel." Sier han før han kysser meg lenge, jeg kysser selvsagt tilbake for å bevise at jeg elsker han. "hvor skal vi nå?" Spør han "lengre nord" svarer Lincoln "hvorfor det?" Spør jeg "det er en gigantisk by med masse mat, sky skrapere, butikker, hus i god velstand, alt er i en glasskule som man kan puste i" svarer lincoln "er det mennesker der?" Spør jeg "ikke nå lengre så dere får alt for dere selv, men hvis dere går inn kommer dere ikke ut+dere kan ikke ha drept noen uten grunn, da kommer dere ikke inn " jeg ser desperat bort på murphy "du kastet kniven i ansiktet hannes for å redde oss alle" sier murphy raskt "ok." Sier jeg sakte "la oss klatre" sier lincoln før han hopper over tre til tre, vi følger etter //5dager senere// vi har sovet og hoppet i trærene de siste dagene, Lincoln hadde skaffet mat til oss hver dag "ugh er vi snart fremme?" Sutrer jeg "vi er nært bare 2 mil igjen nå tror jeg" sier han usikkert..
~
Vi har klatret i minst 5 timer nå "det er over 2 mil nå" sier jeg sakte "ja, vent her" sier han før han klatrer fort opp i toppen av trærene og ser "den er veldig nært, vi må bare klatre litt til høyre!" Roper han ned mot oss, vi tar til høyre og begynner å klatre fort "ikke så raskt vi klarer ikke holde følge!" Roper monty bak oss sammen med jasper.
Vi senker farten, etter noen minutter kommer vi frem til en stor glasskule, jeg sprinter og hopper, jeg lander på den vonde foten min og jeg kan ikke annet enn å slippe ut ett lite hyl, jeg kom meg ikke gjennom, de andre gjøre det samme men faller lett gjennom og sklir ned.
Jeg kravler opp på toppen av glasskulen og ser ned, det er gigantisk, murphy er enda ikke hoppet så jeg bare ser bort på ham med ett fortvilet blikk..
-
MURPHY POV
-
Jeg tenker hardt på at jeg ikke vil gjennom.. Jeg sprinter og hopper , jeg holder på å smelte gjennom, det var akuratt som å synke i gjørme, jeg kravler fort mot clarke, når jeg er fremme holder jeg hendene hennes, mens jeg fortsetter å falle nedover til bare hendene mine er over, jeg ser opp på henne og prøver å dra henne ned hun går ikke gjennom "Lincoln er det ingenting vi kan gjøre?!" Skriker jeg når han går oppå glasskulen "dessverre " svarer han "vel nå har du ikke noe håp så kom med meg" hører jeg bellamy si til Clarke, ansikts uttrykket hennes blir desperat mens hun begynner å prøve å dytte seg gjennom "JEG FORTJENER IKKE DETTE!" Skriker hun.
Hun slipper meg så jeg faller nedover i en ekstrem fart, hendene hennes holder på å gå gjennom "clarke.." Hører jeg bellamy si før jeg lander på en skyskraper..
-
CLARKE POV
-
Jeg hører bellamys tunge sko treffe glasset og begynne å komme løpende mot meg 'Værsåsnill, jeg drepte han for å redde vennene mine' tenker jeg desperat.
Jeg detter fort gjennom men jeg kjenner noe ta ankelen min og trekke meg oppover, jeg dytter av alle krefter meg nedover.
Han er sterkere enn meg så det er til ingen nytte, til slutt sparker jeg han i ansiktet, han slipper og jeg faller fort ned og lander på murphy, han tar meg elegant imot og klemmer meg"du klarte det" sier han smilende, jeg kysser han på munnen "ja"