Mellom liv og død

Raven

Jeg ser opp, bellamy slår med knyttnevene mot glasset, resten av mennene hannes slår med baksiden av geværene deres, det knuser ikke, Lincoln står der oppe og er forundret over hvordan jeg klarte å komme gjennom, jeg snur meg og ser på murphy, han har lukkede øyne med hodet liggende oppå mitt.
Jeg hører noen komme inn døren, det var jasper og monty "du klarte det" sier de glad og gir meg en klem "heldigvis kommer ikke han gjennom " sier jeg sakte "hvordan klarte du det?" Spør Monty "nei jeg tenkte jeg gjorde det for at ingen av dere skulle bli skadd" "Smart." Svarer Monty fort "men hvor skal vi nå?" Spør jeg "bo på ett gigantisk hotell?" Spør jasper "ja ok" svarer jeg.
Vi går inn balkongen på skyskraperen og finner en heis, den virker og er i god velstand, når vi er nede finner vi det perfekte hotellet, meg og murphy får det største rommet siden vi sover sammen.
"Det er jammen meg bedre enn hengekøyene" sier Murphy sleskt når han legger seg ned på vannsengen vi har "Ey! Jeg lagde de hengekøyene" sier jeg med ett smil bredt over munnen "jeg vet" ler han "jeg er sulten skal vi finne noe mat?" Spør jeg "jah" sier han og dytter seg opp fra sengen.
Vi banker på de andres rom og ber dem bli med "men hvor er egentlig Finn?"spør jeg "når han hoppet kom han gjennom, vi så han ikke etter det" sier jasper, monty bare nikker til det Jasper sier "ja vel, han er her ett sted ihvertfall" sier jeg sakte.
Vi sprinter mot en gammel godteributikk, det meste snopet går ut i 2018, vi gomler masse i oss.
Jeg ser bort på disken ved kasseapparatet, det ligger en svart skinn ting der, jeg går bort og løfter den opp så jeg kan se nøyere på den.
Jeg ser en bitteliten glassrute, jeg ser gjennom, murphy, monty og jasper ler og koser seg, jeg dytter litt for hardt på en bulk oppå tingen, det var en knapp, det kommer ett sterkt lys mot guttene.
Jeg rykker fort bort fra tingen.
Jeg snur den og ser, det hadde komt ut noe varmt papir, på papiret var guttene som smiler, jeg løfter bildet som hadde komt ut og så på det "clarke.." Sier murphy sukkende "hm?" Spør jeg "det er ett kamera." Ler han "hvordan vet du det" spør jeg "jeg tok elektronikk faget på arken " svarer han glisende...
~
"Enda ett fag jeg burde tatt..." Sier jeg stille så ingen hører det.
Vi hadde spist snop i over 10 minutter så vi begynte å bli mette "spiser vi for mye blir vi feite" sier Monty med ett gigantisk smil om munnen, jeg ser bort på han og ruller øynene, han sukker oppgitt tilbake.
Vi dro ut i byen og kikket i butikker, vi fikk oss nye fine klær, stilen min var en revet opp shorts, en jakke som hadde en blålilla ish farge med ett amerikansk flagg på høyre skulder, den passet perfekt på kroppen min.
Jeg hadde tatt på meg en mye mer tiltrekkende bh som var svart og hvit med blonder på.
Jeg hadde en grå singlet utenpå der igjen, når jeg kommer ut av skifterommet ser guttene på meg med store øyne "hva?" Spør jeg.
Jasper og monty blunker 1000 ganger før de snur hodet sitt en annen vei og begynner å snakke sammen.
Murphy kommer bort til meg og holder rundt magen min, jeg smiler til han så kysser han... Jeg stopper fort når det kommer ett gigantisk krasj "hva var det?!" Spør jasper nervøst.
Jeg går utenfor døra til butikker for å se en pod, den hadde kræsjet i glasset og satt nå fast, vi ser det begynner å renne litt blod derfra, glasset var veldig sprukket og kunne når som helst falle ned på oss...
~
Vi ser bellamy og hele campen der oppe, han peker ned på glasset... "Han vil de skal komme ned..." Sier jeg sakte mens den første personen hopper og faller rett gjennom, flere gjør det samme, til slutt står bellamy's menn der, de tar og feller ett tre så det står helt bort til poden som falt ned fra himmelen "vi har ikke hele byen for oss selv lengre..." Sier Murphy etter å ha stirret på bellamy og mennene samle sprengstoff fra poden og begynne å dytte det mellom sprekkene i glasset.
-
5 minutter senere ser vi en jente i rare klær, hun detter fort gjennom glasset "RAVEN" hører jeg noen rope bak oss, det var finn, han trengte seg gjennom oss og løp mot der hun falt ned, han tok henne elegant imot og åpnet hjelmen hennes "finn?" Spør hun før hun kysser han "kjeresten?" Spør murphy når han legger hendene rundt magen min og klemmer meg "tydeligvis, ihvertfall vil han ikke plage oss" sier jeg sleskt, murphy ler det av og legger hodet på skulderen min mens vi stirrer opp på bellamy og mennene hannes som lager større og større sprekker "han kommer til å klare det.." Sier jeg skeptisk "jeg vet det.." Svarer murphy fortvilet "komman vi må dra med oss så mye vi kan før de andre får tak i det!" Monty hiver 2 store plastsekker til hver, vi begynner å samle mat, klær, tv spill, mobiler, pcer osv, når vi har rensket butikkene løper vi mot hotellet våres utenat noen ser oss "bank i veggen hvis der er noe, husk å låse døra og blokkere den!" Sier jeg før jeg løper inn på rommet til meg og murphy, vi låser, henge lås og vanelig lås, vi møblerer rommet så det står ett tungt skap mellom, når vi møblerte fant vi en dør til de andres rom "vel hallo gutter " sier jeg sleipt når jeg ser de er rom kamerater "har dere satt noe tungt foran døren?" Spør jasper nervøst "ja, ett skap, dere burde gjøre det samme pluss, vi må rive veggen så vi kan komme lettere inn til hverandre, vi måtte krype gjennom denne døren skjønner dere" svarer jeg "ja, men ikke idag." Svarer monty
-
BELLAMY POV
-
Jeg kommer snart jenta mi, uansett om du vil det eller ikke.
Vi plasserer bombene mellom sprekkene og avfyrer bombene..
DET ER STORT NOK FOR OSS TIL Å KOMME NED!
~
BELLAMY:
Vi samler alle tøy materialer vi finner og lager det om til et gigantisk teppe, vi tar tak i hver vår ende og hopper ned sprekken,vi faller i full fart før teppet rekker seg ut så vi nesten mister grepet om det, jeg fikk ekstrem nakkesleng da...
-
Når vi er nede ser vi alle ungdommene unntatt Finn, Murphy, Jasper, Clarke eller Monty... "FOLKENS VI GÅR PÅ SØKEAKSJON FOR CLARKE,MONTY,JASPER, MURPHY OG FINN!" Roper jeg til de andre "drit i dem da..." Svarer de meg tilbake.
Jeg tar frem en kniv og tar opp en 10 år gammel jente, jeg har ryggen hennes mot magen min og knivbladet på halsen hennes "unskyld" hvisker jeg til jenta "Hvis ikke dere kommer dør denne jenta!" Roper jeg mot dem, de snur seg mot meg å stirrer på meg "du ville drept ett barn?" Spør de "jeg har ikke lyst, men jeg må få dere igang! Bare fordi vi er nede på et trygt sted betyr ikke at dere ikke kan flytte på ræva deres!" Skriker jeg av sinne.
De reiser seg og begynner å splitte seg i flere retninger og begynne å lete, i hoteller, butikker, hus og biler. -
CLARKE:
Vi hører skritt utenfor døren, folk har prøvd å åpne.. Men har ikke klart det...
Jeg klemmer murphy hardt der vi ligger under senga og er muse stille "CLARKE!" Hører jeg noen rope utenfor etter å vridd om dørhåndtaket, personen begynner å prøve å sparke ned døra, til slutt gir den og skapet til og faller hardt ned på gulvet, jeg slipper ut ett lite ' ik ' jeg tar håndflatene fort foran munnen min når store svarte sko går over døra og inn i rommet. "Jeg vet dere er her inne.." Sier personen sakte. Han går rundt i rommet og leiter, han finner matsekkene våres "så dere hadde planlagt å bli her lenge hæh? Bellamy ville drept en liten jente for deg, Clarke " jeg skyter opp øynene og kjenner en tåre nedover kinnet "han har ikke drept henne enda.." Jeg senker skulderene mine "men hvis ikke vi finner deg vi han drepe oss en etter en.. Hvem vet om hun er i live.." Han ler når han sier det.
Jeg ser desperat bort på murphy før han skjønner det, han rister med en gang på hodet, jeg nikker mens jeg kjenner tårene trille, jeg tar tak i ansiktet til murphy og trekker det mot mitt...
~
"Du har ikke gjort noe får å få det slik.." Hvisker han så stille han kan "jo.. Murphy, jeg elsker deg.. Men jeg kan ikke la noen bli drept for meg.." Hvisker jeg tilbake "du kan ikke.." "Finn dere nye rom i ett sted de aldri vil finne dere" avbryter jeg ham.
Jeg tørker vekk tåren som har falt ned fra kinnet hannes, jeg gir han ett kyss til før jeg tar armen ut fra under sengen, jeg prøver å dytte meg ut men før jeg fikk gjort noe drar personen meg fort ut og tar meg under armen hannes.
Han hadde blond/brunt hår, øynene hannes var mørkegrønne.
Han hadde en ekstremt bøffa kropp med masse muskler, jeg snur meg igjen og lar han bare bære meg nærmere og nærmere Bellamy.. Og da er spørsmålet.. Hva vil han gjøre når han har meg...? -
MURPHY:
Jeg kommer meg fort ut fra under sengen og løper inn på monty og jaspers rom "personen tok henne!" Roper jeg "vi kan ikke beskytte henne mer, Murphy.." Svarer Jasper sakte.
Jeg faller ned på knærene med håret hengende nedover, det er fult av svette og tårer "jeg kan ikke klare dette uten henne.." Sier jeg sakte "vi finner ut av det" svarer Monty trist "for nå.. Må vi komme oss vekk herfra" sier Jasper og begynner å heise plastsekken til Clarke over skulderen "nei." Sier jeg fort.
Jasper slipper sekken fort "takk..." Sier jeg sakte før jeg heiser min og Clarke's plastsekker over skuldrene..
Vi går østover...
-
CLARKE:
Han slipper meg "gå selv." Jeg ser på han ett sekund før jeg begynner å gå i samme retning som han, han er rett bak meg så han kunne lett fått tak i meg.
Jeg går fort over i sprint, jeg hiver hodet over skulderen, han går i vanelig tempo "folk dør pga deg." Sier han.
Jeg senker tempoet og begynner å tenke.. Jeg må gå med ham, jeg kan ikke la noen som ikke har gjort noe dø pga meg..
Jeg bestemmer meg for å komme tilbake til personen og fortsette å gå i passe fart foran han "snill jente det." Sier han sleskt.
-
Når vi er fremme kommer bellamy løpende og klemmer meg , jeg bare står strak uten å bevege en muskel.
Han slipper meg fort i frustrasjon "Andrew, gå ta deg mat" sier han til personen som fant meg.
Jeg bare står der og ser ned "clarke..." Bellamy hørtes skuffet ut...
~
CLARKE:
Bellamy drar meg inn i et hus og setter meg ned i en stol mens han sitter på sengekanten, han er bøyd fremover mens han holder hendene hannes sammen mellom knærene hannes, han stirrer på meg med bløte øyne "hva?" Spør jeg fortsatt irritert "hvordan er foten din?" Spør han og prøver å være søt " Murphy fikset den." Sier jeg for å irritere han.
Det så ut som øynene hannes glødet rødt av sinne ett sekund, men går over fort "hvorfor tror du jeg elsker deg?" Spør jeg
Øynene hannes vider ut i overraskelse.
"Da er spørsmålet.. Hvorfor elsker du meg ikke?" Spør han tilbake "du kan ikke svare ett spørsmål med ett spørsmål!" Protesterer jeg "jeg svarer hvis du svarer meg først!" Svarer han "javel.. Det er fordi du holder på å drepe mennesker for å få meg, du hengte murphy for at vi kyssa etter vi slo opp.. Du er liksom den irriterende eks kjeresten.. " svarer jeg til slutt etter en lang pause
Glimtet som hadde vært i øynene om håp var dødt ut, øynene hannes var nærmest svarte av sjalusi på Murphy fordi jeg elsker Murphy istedet "din tur.." "Jeg elsker deg fordi.. Du er den mest fantastiske jenten jeg har møtt.. Du, med det nydelige utseende ditt, det blonde krøllete håret.. De glinsende blå øynene som ser ut som havet.. Det at du vil ofre alt for dem du elsker... Vel.. Jeg er vel ikke en av dem du elsker lengre.." Sier Bell trist.
Jeg kjenner en tåre bygge seg opp i øyekroken min.. NEI! Clarke! Du kan ikke bli bløt nå! Hvem vet hva han vil gjøre hvis han finner Murphy! Tenker jeg surt til meg selv "bare.. Lov meg at du ikke rører murphy.." Sier jeg sakte "det kan jeg ikke love deg.." Svarer han "vel.. Da er alt håp ute for oss.." Svarer jeg før jeg sprinter ut døra, jeg har glemt jakken min.. Glem den.. LØP, CLARKE LØP! Skriker jeg til meg selv i hodet mitt "FANG HENNE!" Hører jeg Bellamy rope bak meg, jeg må dukke unne mange folk det er så vidt jeg klarer å komme unna.
Jeg hører bellamy løpe bak meg.
Jeg ser over skulderen han er nærmt!
Jeg tenker på den hippe fiolin musikken meg og murphy hørte på igår, den gikk veldig fort.
Jeg nynnet på den og fikk meg raskere frem når jeg løp i takten med den.
jeg ser meg over skulderen igjen..
~
jeg ser meg over skulderen igjen, Bellamy er langt ifra.
Jeg fortsetter å nynne på den før jeg til slutt har komt meg unna Bellamy.
Jeg bare fortsetter å nynne, jeg tar en kikk bak meg ingenting, jeg snur hodet igjen og hår en treplanke rett i snsiktet så alt blir svart, kroppen min faller hardt i bakken med ett stort dunk "hva tror du du er for noe? Du kan aldri løpe fra meg" hører jeg stemmen til den Andrew fyren si "jeg løp ikke fra deg.." Sier jeg før jeg besvimer skikkelig -
Jeg våkner opp på noe mykt, sikkert en seng, ikke vannseng..uheldigvis.
Jeg åpner øynene.
Gutten jeg kjente så altfor godt med brunt krøllete hår, brune øyne og freiner er rett over ansiktet mitt, jeg rykker fort tilbake "bellamy.." Sier jeg surt "hm..? Kan ikke gå noen steder? Nei du er lenket fast" sier bellamy sleskt når han hiver seg ned på høyre side av meg "oof, de har så deilige senger her ugh.. Himmelen" sier han sleskt "ugh.. " sier jeg kvalm mens jeg prøver å komme meg lengst mulig vekk fra ham, men lenkene er stramme så jeg kommer meg ikke mer bort en 1,5 cm "se hva jeg fant i jakken din igår dah!" Sier han glad "vi kan lage en parodi av dette!" Sier han og viser meg et bilde jeg hadde tatt med kameraet jeg fant, på bildet var meg og murphy som kyssa "ehm, absolutt ik.." Han avbrøt meg med å ligge leppene sine på mine, jeg vrikker på alle kroppsdeler men kommer ingen vei.
Bellamy lever seg så mye inn i kysset at han flytter seg oppå meg istedet, jeg begynner å få panikk.
Han tar opp hodet til slutt "den trengte jeg" smiler han mens han river opp bildet av meg og murphy, han kaster murphy delen i bosset mens parten av bildet der jeg er henger han opp på veggen "hva tok du bildene med?" Spør han "et kamera?" Svarer jeg "hah, morsomt, du har det ikke, så hvor er det?" Spør han litt irritert "vet vel ikke jeg, Murphy har det sikkert" øynene hannes glødet rødt igjen "hvem slo deg i ansiktet igår egentlig?" Spør han uten å se på meg, jeg ser ut vinduet, andrew står der, med en finger til halsen og viser han skal kutte av meg hodet hvis jeg sier noe "andrew" sier jeg fort
Andrew kommer inn i huset og hiver seg på meg, han presser den ene hånden ned i halsen min...
~
Andrew leter etter noe i lommen.
Jeg hoster og harker febrilsk "Andrew av." Sier bellamy bestemt, andrew slipper taket av halsen min litt etter litt før han til slutt slipper og løper ut døra, jeg hiver etter pusten idet han slipper "han holdt på å drepe meg, det eneste du gjør er å stå der borte og be han gå av?! Hva hvis han ikke gjorde som du sa?!" Skriker jeg med det jeg har igjen av stemme "vel.. Sånn du har vært mot meg så er det rettferdig.." Sier han sakte "DU HENGTE KJERESTEN MIN, STAKK EN KNIV I MAGEN MIN, ALLE I CAMP KUTTA MEG DYPT INN I KROPPEN OG DU FIKK MEG TIL Å BREKKE FOTEN NÅR JEG PRØVDE Å LØPE FRA DEG!" Skriker jeg mot ham, alle i camp utenfor er helt stille nå og prøver å lytte.
Bellamy's ansikt blir blekt "jeg tror ikke vi er likt.." Sier jeg sakte.
Han bare stirrer på meg målløs, han går og låser døra og tar gardinene foran vinduene "hva gjør du?" Spør jeg nervøst.. "Noe jeg burde gjort lenge siden.." Svarer han.
Jeg begynner å få panikk "enda en ting du ikke kan gjøre opp, Bell!" Sier jeg fort
Han stopper opp og tenker på det litt før han kommer nærmere "hva er det du skal...?" Sier jeg med en stemme som brister "HJEEEELP!!!" Skriker jeg "hva tror dere han gjør med henne?" Hører jeg de spørre utenfor "SERRIØST FOLKENS !! KOMAN!" Skriker jeg "burde vi gå inn?" Spør en jente med veldig lys stemme "ja, det burde vi.." Sier en gutt.
De kommer inn døra, Bellamy rett over meg og begynner å kysse meg, han har bar overkropp også.. Jeg trykker hodet mitt ned i madrassen men han følger etter, jeg dytter meg opp igjen.
Ok.. Dette må handle raskt.. Tenker jeg
Jeg skyter hodet ned i madrassen og skyter det opp igjen rett i hannes, han faller bakover i smerte "HJELP MEG DA!!" Skriker jeg til de 3 menneskene i døren, de river av meg lenkene mens han ene fyren holder Bell nede, de hjelper meg ut og ut av camp...
~
Jeg sprinter østover, de som hjalp meg vekk er fortsatt med "gå tilbake! Dere får ikke være med!" Roper jeg "går vi tilbake dreper Bellamy oss! " skriker dem tilbake " så dere har lyst å være med oss istedet?" Spør jeg "ja, pluss vi har vel ikke et annet valg? " sier den ene jenta med lys stemme "javel! Men dere våger ikke gå tilbake og si hvor vi er til Bell, da er dere ihvertfall død!" Sier jeg tilbake, de bare nikker så fortsetter vi å løpe
-
MURPHY:
Jeg kan fortsatt ikke holde ut taken om at Clarke kan bli torturert i en seksuell vei eller med kniv.. Hvem vet hva Bellamy gjør med henne... Det faller en tåre over tanken..
Jeg hører noen raske skritt komme i retning mot oss "hysj.." Sier jeg til Jasper og Monty
De ser desperat mot der de løpende skrittene kommer fra, det er mørkt så vi ser ingenting.. Bare at det er 2 personer med langt hår og to med kort, den første personen hopper på meg og gir meg et kyss "Clarke?!" Spør jeg av glede "the one and only!" Roper hun tilbake, jeg ligger på ryggen med hun oppå meg "awh jenta mi.. Har du hatt det vondt?" Spør jeg "jeg ble kvelt av en fyr med navn Andrew, jeg har hørt på masse pisspreik om hvor mye han elsker meg og nesten blitt voldtatt.. De reddet meg.." Sier clarke når hun peker på de 3 personene bak henne "tusen takk for at dere brakte jenta mi tilbake til meg " sier jeg takknemmelig "gleden er på våres side" sier en av guttene, jeg bare smiler mot dem, men så kom jeg på det var for mørkt til å se hverandre i det hele tatt "kom vi må videre" sier jeg "ok, men hvor er Finn og denne 'Raven' ?" Spør clarke "rett her" sier en jentestemme fra skyggene.
Clarke går frem og tar henne i hånden "Clarke Griffin" sier hun "Raven Reyes" svarer hun "så han her heter John Murphy, han her borte heter Monty Green og Han gutten med flygerbrillene heter Jasper Jordan" jeg smiler mot Clarke, hun snur seg mot meg og jogger hit.
Hun hopper opp på meg og gir meg ett langt kyss "du var leken " ler jeg " jeg er bare glad" ler Clarke tilbake...
~
MURPHY:
Vi har gått i over 3 dager, vi har ikke komt til enden av glasskulen enda... Jeg ser meg over skulderen, det er masse røyk borte ved camp med hoiing og skriking, vi fortsetter å gå uten å bry en eneste muskel med dem.
Jeg så frem på Clarke, hun går med Monty og Jasper på hver sin side av henne, de snakker og ler.
Jeg kjenner munnviken min skrå seg litt opp, ett smil.
Finn gikk med Raven mens de tre nye folkene går sammen. "Får vi lov til å spørre om navnene deres?" Spør jeg.
De retter hodene sine mot meg "jeg heter Charlie." Sier den blonde gutten "Adrian her." Sier han brunhårete "Og jeg heter Rose" sier jenta med den lyse stemmen "ok bra, nå vet vi ihvertfall navnene deres..."
-
CLARKE:
"Jammen dere, bare på grunn av at jeg er jente vet ikke jeg alt om hormoner " sier jeg til de unge nysgjerrige guttene "vel, du er eldre enn oss og du har bedre erfaring!" Sier Jasper "Jeg er da ikke gutt da, er jeg vel?" Spør jeg "ikke?" Spør Monty på tull, jeg ler det av og dytter albuen i ham "nei men serriøst.." Sier Jasper i ettertid "Clarke høres ut som et guttenavn" sier Monty "så dere tror at både Bellamy, Finn og Murphy er homser?" Spør jeg "kan jo hende" ler Monty...
~
"Hva sa du..?" Hører jeg Raven si bak meg "ehm.. Ingenting.." Sier jeg sakte "du har klint med kjæresten min mens jeg risket assen min for å komme ned her?" Spør hun surt.
Jeg sender ett blikk mot Finn, han bryr seg ikke om hvordan hun oppfører seg "serriøst, Clarke?!" Sier hun surt "Jeg kan ikke si nei.." Sier jeg sakte.
Hun tar tak i meg og dytter meg inntil en hus vegg, hun har oppe en lommekniv ved halsen min, jeg later som jeg ikke bryr meg før jeg sparker henne i magen så hun kommer seg bort, hun faller.
Jeg går mot Murphy uten å bry meg om henne, murphy tar opp armen når jeg er fremme, jeg fletter armene våres sammen om vi skal på ett skoleball "der er badassen min.." Hvisker han til meg før han biter meg forsiktig i øret, jeg bare smiler.
Jeg hører Raven komme løpende mot meg bakfra, når hun er fremme og prøver å slå til meg bakfra går jeg i spagat så hun bommer "din lille jævel.." Sier hun fortsetter prøvende å slå meg.
Jeg dukker unna hvert eneste slag, til slutt snur jeg meg fort og tar ett karatespark i magen hennes, hun faller hardt bakover uten pust "ey..ta det med ro" sier Finn "Det er hun som tror hun er god til å slåss." Sier jeg spydigt "Kult spark!" Sier monty og Jasper fascinert "pøh, det var ingenting" sier jeg for å få dem imponert.
Jeg holder på å le meg i hjel mens jasper og monty spurte mange forskjellige spørsmål..
-
Jeg våkner opp i ett hus, bellamy på den ene siden av meg, murphy på den andre siden av meg. "Hva faen?" Spør jeg "du er våken smiler bellamy før han kysser meg og stryker hendene oppunder singletten min, jeg tar dem fort ned men det fører bare til at han kravler oppå meg og holder hendene mine nede.
Det som er det rareste er at jeg klarer ikke annet enn å kysse han tilbake.
Jeg klarer ikke bevege en muskel, han slipper hendene mine, jeg prøver å få de opp til å dytte han vekk men hendene mine går opp og trekker han nærmere meg istedet, han har nå hendene sine helt oppunder singletten min.
Jeg klarer ikke snakke, jeg ser bort på murphy, han ser trist ut...
Bellamy hadde nå tatt av seg skjorten og var i bar overkropp nå, hendene mine smyger ned på mage musklene hannes.. Også videre lengre ned..
~
Jeg puster fort ut og inn mens jeg har ekstreme smerter nedenunder... Jeg ser bort på Murphy med et gråtende fortvilet blikk, han ser på meg surt får han reiser seg og dytter Bellamy hardt av, bellamy reiser seg fort, han begynner å slå Murphy.
Jeg kan ikke annet enn å se på.
Bellamy tar frem en kniv og setter den hardt inn i magen til Murphy, jeg begynner å skrike...
-
"CLARKE!" Hører jeg noen rope på meg, det var Murphy.
Jeg reiser meg fort opp og sperrer opp øynene. "Fjo.." Sier Murphy sakte "hva?" Spør jeg og ser rundt meg "du falt og begynte å.." Han har ett fortvilet blikk på fjeset "hva?" Spør jeg "Vi hørte beinene i kroppen din knekke, du bevegde armer og ben alle steder, det begynte å komme skum ut av munnen din og.." "Jeg føler meg fin.." Sier jeg undret og tørker meg over munnen, han hadde rett, det var skum der.. "Uheldigvis døde du ikke" hører jeg en sur Raven si" "så du har lyst på bank?!" Skriker jeg mot henne "kom igjen, vis hva du har." Sier hun modig "jaja." Sier jeg spydig før jeg går 2 cm fra ansiktet henne, jeg stirrer på henne en stund før jeg smeller knyttneven langt inn i øyet hennes "håper du er blind nå." Sier jeg når hun holder tilbake blodet som presser på å komme ut.
Hun sparker foten sin i min så jeg faller, hun begynner å sette helen på skoen hennes ned i ryggen min, jeg snur meg og tar imot foten uten å slippe den.
Jeg snur foten rundt et par ganger før jeg trekker den fort til siden så hun faller, jeg trakker ansiktet hennes ned i jorden "er jeg skummel nok nå?" Spør jeg.
Hun nikker desperat, jeg tar foten av henne og står ved siden av henne.
Når hun er på vei til å reise seg sparker jeg henne i det samme sårede øyet, hun skriker.
Jeg kjenner noen trekke meg bakover med hånden over munnen min "jeg kan knekke nakken på deg lett som bare det, så ikke irriter meg" hvisker Finn "jeg irriterer ikke Deg." Sier jeg spydigt...