Onkel Daff? ~Oscar Molander

#10

Melissa's POV
*tuuut tuuut* (wtf 😂)
"Hade, jeg drar nå" sa jeg i det jeg sprang ut døra. "Ok, ikke kom hjem for sent da..." sa Daff.
Jeg sprang ned trappene og så Ogges svare Audi komme nedover gaten. Bilen stoppet og jeg gikk inn.
"Hei, hva skal vi gjøre i dag?" Spurte jeg og klemte Ogge.
"Du får vente å se" svarte han og ga meg et lite pedosmil...
"Du vet jeg hater overtakelser"
"Bare vent, det blir bra jeg lover deg"
Vi kjørte langt inn i en skog og plutselig stoppet Ogge bilen. Han hadde ikke sagt et eneste ord i løpet av bilturen, så jeg ble egentlig ganske overrasket når han åpnet munnen og det kom noe ut.
"Vi er framme..." Sa han og så ut av bilvinduet. "Ehhm hvor er vi?"
"Vi er på en gravplass, og før du spør om hvorfor vi er her tenker jeg og forklare det til deg." "Ok, skal vi gå ut eller bli sittende i bilen" spurte jeg nervøst... Plassen skremte meg ikke bare litt men ganske mye egentlig. "Jeg tror vi blir sittende" sa han svakt.

Han tok tak i hånden min og snudde hodet mitt, slik at jeg så han dypt inn i øynene.
"Jeg tok deg meg hit på grunn av at jeg tenkte vi kunne lære å kjenne hverandre litt bedre. Og siden vi tross alt skal tilbringe ganske mye tid sammen, har jeg bestemt meg for å åpne meg. Fortelle deg mine hemmeligheter. Vise deg den ekte Oscar, uten filter og helt usensurert." Jeg var målløs, men jeg rakk ikke svare før han åpnet munnen igjen.

"For 5 år siden døde mammaen min av lungekreft. Jeg tok det ikke særlig bra så jeg begynte å gjøre fæle ting. Fæle ting som jeg angrer på i dag. Jeg var ikke meg selv, jeg ble til et monster blandt folk. Jeg klarte ikke å være meg selv. Jeg slo, mobbet og knuste ting på skolen. Det førte til at jeg ble kastet ut av 9 skoler, før jeg tilslutt ga opp og å hoppet ut av videregående. En dag når jeg kom hjem fra byen lå det en lapp på kjøkkenbenken:

"Har satt over 100 000 kr håper det holder for 3-4 måneder...
Ikke finn på noe tull og ikke sløs bort pengene mine!
Jeg tar kontakt om det skal være noe, ikke kontakt meg. Ikke let etter meg. Og hvis det kommer noen og spør etter meg si at jeg ikke er hjemme. Og om vi ikke sees igjen, så vil jeg bare si at jeg elsker deg min kjære Oscar.
-Klem Pappa"

Dette var det siste jeg hørte fra han og nå har det snart gått 2 år. Jeg vet ikke hvor han er eller om han i det hele tatt lever. Men hvertfall jeg ble da forlatt og måtte klare meg selv. Skumle menn kom hver kveld og banket på døren og spurte etter pappa. Hver dag sa jeg at han ikke var hjemme, som pappa hadde sagt jeg skulle. Mennene banket meg og mishandlet meg hver kveld, som en type straff for at jeg ikke viste hvor pappa var. Men sannheten var jo at jeg faktisk ikke viste hvor pappa var, så jeg kunne jo ikke svare de.
Dager, måneder og år gikk.
Det samme skjedde hver kveld. Mennene kom, slo meg og mishandlet meg og dro. Men en dag for ca 1 år siden gadd jeg ikke mer. Jeg gikk på audition til et boyband prosjekt som skulle finansieres av Artisthouse Stockholm.
Jeg tenkte dette kunne bli en "ny" start og veien til et bedre liv.
Hvis jeg ikke sa dette i tidligere så vil jeg si at dansen og musikken betyr ganske mye for meg. Det var dansen som hjalp meg hver dag under de tunge periodene og musikken har alltid hvert der for meg, uansett hva. "

Jeg løftet forsiktig hånden og tørket vekk noen tårer som rant nedover kinnet hans. Jeg kunne ikke annet enn å syntes synd på han, selv om noe i blikket hans sa at han sjulte noe og ikke sa hele sannheten.....
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Hva tror dere Ogge sjuler??
Håper dere likte kapittelet og sorry for eventuelle skrivefeil.

-Cecilie ❤️