Onkel Daff? ~Oscar Molander

#3

Melissa's POV
Jeg gikk rundt og rundt men jeg kunne ikke finne det dumme bagasjebåndet. Jeg hadde gått rundt i snart 10 minutter så jeg begynte å bli ganske lei men endelig så jeg det og snudde meg kjapt rundt for å rekke å ta av bagasjen min, før det var forseint.

Plutselig gikk jeg inn i noen og datt på bakken... "Går det bra, det var ikke meningen å gå inni deg" sier en stemme som jeg kjente igjen. Jeg åpnet øynene å så den mystiske gutten som satt vedsiden av meg på flyet.
Men det var noe annerledes med han denne gangen han hadde tatt av seg jakken og solbrillene. Han strakk frem hånden for å hjelpe meg opp men jeg tok den ikke. Jeg sa bare "Takk, men jeg klarer det selv" jeg gikk så fort jeg kunne og når jeg kom frem lå koffertene allerede på båndet. De var kjempe tunge så jeg slet litt med å få de av men når jeg endelig fikk de av båndet hørte jeg noen små le bak meg. "Du vet jeg kunne ha hjulpet deg..." Sa han og fortsatte med den hånete latteren sin. "Kan du slutte å følge etter meg!! Å prøve å hjelpe meg, jeg klarer å gjøre ting selv! Bare slutt!" Ropte jeg og alle stirret på oss. Jeg ignorerte de bare og begynte å lete etter utgangen.
Jeg hadde ikke verdens beste retningssans som dere sikkert har forstått men jeg klarte nesten alltid å finne fram, det tok bare litt lengre tid.
Når jeg endelig hadde funnet utgangen så jeg en mann med lyst hår og svart jakke stå med et skilt der det sto "Kjellström & Molander "
Hvem er "Molander" sa jeg lavt, "Det er meg søta, så du blir nok ikke kvitt meg" sa en stemme jeg kjente altfor godt igjen. Det var idiotien som hadde fulgt etter meg hele reisen.
Jeg begynte å gå mot Daff, som jeg hadde ikke sett på nesten 10 år men han hadde ikke forandret seg så mye, han hadde bare klipt seg så det var ikke så vanskelig å se hvem han var. Når jeg var framme hilste jeg og han introduserte meg for tre gutter som sto vedsiden av han og som jeg egentlig ikke hadde lagt merke til før nå.
"Dette er Felix, Omar og Oscar" sa han og pekte på de tre guttene som sto vedsiden av han. "Du må jo ikke glemme meg, Daff" sa noen samtidig som samme person la hånden sin på skulderen min og klemte hardt. Jeg hylte å hoppet i armene til Daff. Når jeg snudde meg sto den idioten å lo, men når jeg bitchblikket han ble han stille. "Ser du har møtt Oscar eller Ogge som vi kaller han" sa han som kalte seg Felix og resten av guttene og Daff fikk latterkrampe.
Du kødder med meg... Ikke faen om jeg skal være med idioten hele sommeren.
➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖
Sorry for et dårlig og kort kapittel men følte bare jeg måtte slenge sammen noe for å oppdatere historien...
Kapittelene kommer til å gi litt mer mening når Melissa har kommet hjem til Daff og sånt.
Håper dere likte kapittelet❤️
(Sorry for eventuelle skrivefeil)
-Cecilie 💓