Onkel Daff? ~Oscar Molander

#2

Melissa's POV
I dag skulle jeg til Stocholm, jeg hadde pakket de to svære koffertene mine ferdig i går kveld, så alt var pakket og klart.
Jeg hadde nettop våknet, men lå fortsatt i sengen. Jeg tenkte på alt mulig rart... Som; Hvordan var det i Stocholm, hvorfor sendte mamma meg bort, hvordan var Daff, hvordan så leiligheten hans ut osv...

➖(vet ikke om Daff bor i leilighet eller hus, men i denne fanfictionen så bor han i en leilighet. Vet heller ikke hvordan det ser ut hjemme hos han så beskriver det bare sånn som det ser ut i denne historien)➖

Jeg bestemte meg etter hvert for å stå opp. Når jeg skulle gå til badet for å ta meg en dusj kom jeg ikke lengre enn til helfigursspeilet mitt, som hang på veggen. Jeg stirret nøye på kroppen min og rettet litt på det skulder lange, brune håret mitt. Jeg ble stående der en stund... Minuttene gikk og jeg bare sto der, jeg gjorde ingenting...

Jeg kan vell kansje forklare det jeg sto å stirret på og hvem jeg er...
Jeg er Melissa Larstorp og er 15år, ca 170 cm høy, har brunt, skulder langt hår, blåe øyne og akkurat nå hadde jeg en gylden brunfarge. Du skjønner pappa kom fra Portugal så jeg blir ganske fort brun. Han forlot oss når jeg var 3 så jeg husker egentlig ikke så mye av han...Men, men...
Etter hvert gikk jeg på badet å begynte å ordne meg. Jeg tok en rask dusj og begynte å sminke meg. Jeg bruker ikke så veldig mye sminke, men jeg bruker consealer, pudder, maskara også fyller jeg inn øyenbrynene mine. Thats it. Noe av det eneste jeg var fornøyd med ved meg selv, var ansiktet mitt.
Jeg gikk tilbake til rommet mitt og tok på meg et par mønstrete tights, en stor adidas hoodie og satt håret opp i en dott.
Jeg pakket ned solbrillene, macen, ipoden, høretelefonene og noen filmer nedi sekken.
Når jeg hadde satt sekken i gangen vedsiden av resten av tingene mine gikk jeg inn på kjøkkenet og lagde meg frokost. Mamma satt ved kjøkkenbordet med en kaffekopp i den ene hånda og avisen i den andre. Jeg ordnet meg en brødskive med salami og satt meg ovenfor henne.
Ingen av oss sa noe... Det ble ganske kleint så med en gang jeg hadde spist opp brødskiver min, gikk jeg opp på badet og pusset tennene.
Når jeg kom ned igjen sto mamma i gangen med begge koffertene mine og var klar til å dra. Jeg slengte på meg mine svarte Air-Max og gikk ut døren.

Bilturen tok ca 30.min og den var lang og klein. For å gjøre den litt mindre klein så bestemte jeg meg for å sette på radioen. Etter vi hadde byttet radiokanal ca 10 000 ganger, hørte vi en mann si " Å her får du The Fooo Conspiracy med deres nye singel Roller Coaster"
Jeg gadd ikke å bytte kanal en gang til så teit boyband musikk fikk duge. Grunnen til at jeg i det hele tatt vet om The Fooo er Aida, bestevenninnnen hun er helt gal etter The Fooo. Hun tenker ikke på noe annet, så hver gang vi snakker sammen så handler det om The Fooo. Men hver gang hun begynte å snakke om The Fooo lukker jeg bare ørene og prøver å bytte samtale emne. Det er ikke det at de ikke synger eller danser bra, jeg syntes jo de er flinke, hvertfall i de få sangene jeg hår hørt. Men det er bare hele det "Boyband" konseptet som skremmer meg litt... De virker bare litt for selvgode og overlegende.
Jeg tror jeg hadde kastet opp hvis jeg møtte en av de 4 guttene... Hvertfall han som kalles Igge el hva f*en det var... Han oppfører seg jo som kongen over hele verden.

Når vi kom fram til flyplassen gikk vi å sjekket inn med en gang. Køen til sikkerhetskontrollen var ikke så lang så det tok ikke så langt tid.
Så nå står jeg utenfor gaten og skal klemme mamma en siste gang før jeg går ombord på flyet. "Hade mamma" "Hade Melissa, vennen min. Husk at jeg er kjempe glad i deg og at jeg gjør dette for ditt eget beste" sa hun og gikk ut av klemen og kysset meg på kinnet. Jeg rakk ikke å si noe annet før jeg ble presset inn i flyet, av mine medpassasjerer.(?)
Når jeg kom frem til seteraden min satt det en ung gutt på setet vedsiden av mitt. Han satt der med solbriller, kaps og en stor jakke. Det så ut som han ikke ville bli gjennkjent. Jeg gadd ikke å bry meg så jeg tok av meg sekken og satt meg ned på setet mitt, la sekken under setet foran og plugget inn øretelefonene mine og lukket øynene.

Jeg lå bare å slappet av i min egen lille boble med øynene lukket og hodet litt på skrå. Jeg ble revet ut av min lille "boble" ved at en person prikket meg på skulderen og sa "Du, vi skal lande snart" jeg bare ignorerte det. Personen prikket meg på skulderen igjen og igjen og igjen. Tilslutt ble jeg så irritert at jeg åpnet øynene og tok hodet opp fra skulderen hans... "Åhh Sorry, det var ikke meningen å sove på skulderen din.." Sa jeg og jeg kjente jeg ble rød i ansiktet. "Slapp av det gjør ingenting. Bare så du vet det så er du ganske søt når du sover" sa han, i det han flyttet solbrillene litt lengre ned på nesen og blinket med det ene øyne. Jeg kjente jeg ble enda rødere i ansiktet. " Du er også ganske søt når du rødmer" sa han og knuffet meg i skulderen. Jeg så ned i bakken resten av flyturen og grublet hardt. Jeg syntes jeg hadde sett han før.... Men jeg husket ikke hvor. Når flyet hadde landet gikk jeg ut og begynte å lete etter bagasje båndet.

➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖➖
Sorry for en litt kjedelig del men det blir litt mer spenning i de neste delene ❤️ Håper dere likte den og JA, jeg vet at guttene og Daff snakker svensk men i denne historien snakker alle norsk.
Og jeg vet at Ogge ikke oppfører seg som han er kongen over hele verden men er veldig overlegen i denne historien.
Sorry for eventuelle skrivefeil.
- Cecilie ❤️