My step brother's best friend - Del - 14

71 6 13
                                    

«Endelig framme!» ropte jeg av glede. «Har du savnet Norge så veldig?» spurte Louis å lo. «Hhaha, du skulle bare vist» svarte jeg og hoppet ut. «Ta ut koffertene deres» det var Bryan som snakket. «Jeg gikk først og prøvde å løfte min ut av bagasje rommet, men jeg fikk det ikke til. «Skal jeg kanskje hjelpe?» lo Louis. «Kanskje det» svarte jeg og lo sammen med han.

«Mamma, kan vi spise snart» maste jeg. «Er du sulten allerede» spurte hun og så overasket ut. «Nei, jeg bare later som» svarte jeg ironisk. «Vi er også sulte» sa Harry og så bort på Louis, som sto å nikket. «Jaja, sånn er det å ha ungdommer i huset» Etter en liten stund var alt klart og vi satte oss rundt bordet for å spise. «Hvordan har dere hatt det på tur?» spurte mamma. «Kjempe fint, og jeg håper virkelig vi kan reise på flere slike turer» sa jeg og smilte. «Ser ut som Louis også har hatt det bra? » sa mamma, og ventet på svar. «Ja, det har jeg, og jeg håper virkelig jeg kan få være med neste gang også» sa han og nikket. «Ja, Louis og Tracy har jo blitt Best friends for evah» lo Harry. «Harry da, du er så morsom» sa jeg irritert, mens Louis satt å rødmet. Jeg reiste meg takket for maten, og gikk opp på rommet mitt.

Jeg ble værende og bare stirre opp i taket, gjorde ikke noe spesielt. Jeg tenkte. Tenkte på alt egentlig. Tankene mine fløy overalt, og jeg kontrollerte dem ikke. En ting jeg la merke til at det var en viss rytme i tankegangen min. Uansett hvor hardt jeg prøvde å ikke tenke på Louis, endte jeg opp med å gjøre nettopp det; tenke på Louis.

Det var noe spesielt med ham, noe jeg ikke kunne sette fingeren på. Han var seg selv lik, og det er kanskje derfor jeg er forelsket i ham. Nei, det sa jeg ikke. Jeg er ikke forelsket i ham. Har jeg et crush på ham? Det er sikkert og visst. Er han den kjekkeste gutten jeg noensinne har sett? Selvsagt

Men er jeg forelsket i ham? Hadde jeg stilt meg selv dette spørsmålet for noen uker siden, ville svaret garantert ha vært; nei. Men akkurat nå, her jeg lå på senga mi og stirret opp i taket og lot meg selv tenke på Louis gjentatte ganger var jeg plutselig ikke sikker lenger.

Et lite bank hørtes utenfor døren min, og jeg satte meg opp. «Kom inn.» En høy skikkelse stakk inn hodet. «Det er meg, Louis.» «Overraskende besøk» smilte jeg.

Han stilte seg foran meg med armene bak ryggen. Med lange skritt gikk han i sirkel på rommet mitt. «Jeg skulle spørre deg om noe,» mumlet han med hengende hode, «det er viktig.» På dette tidspunktet var jeg minst like nervøs som ham. «Vil du kanskje sette deg, så roer du deg kanskje ned?» spurte jeg forsiktig. Det virket som om ordene mine fikk ham til å roe seg litt ned. Det gjorde meg glad å vite at jeg hadde en slik effekt på ham.

«Hva var det du skulle spørre meg om?» Spurte han etter en liten stund. «Hørte du at jeg innrømte følelsene min for deg til Harry i går?» Var det derfor han var nervøs? Hvorfor var det noe å være nervøs for?

«Spiller det noen rolle?» Jeg virket veldig ond nå med tanken på at jeg tøyde grensene litt og samtidig lekte med følelsene hans, men jeg forventet et svar på spørsmålet mitt. «For meg så spiller det en stor rolle. Han snudde seg mot meg med intense gjennomborende øyner. Synet av ham gjorde meg nesten målløs. «Hvorfor?» fikk jeg presset fram. «Fordi du lo i går! Det gjorde meg veldig usikker på følelsene dine. Føler du det på samme måten?!» På slutten hevet han stemmen sin, noe som fikk meg til å sperre opp øynene. «Ja, jeg gjør det,» endte jeg opp med innrømme. Nok en gang slappet han litt mer av.

«Hvis jeg hypotetisk sett hadde bedt deg ut på date hva ville du ha sagt da?» spurte han med ett.

«Da ville jeg garanter hypotetisk sagt svart ja.» Selvtilliten min økte plutselig. Louis gjorde meg selvsikker. «Da er det bestemt at hypotetisk sett møter du meg på kinoen i morgen klokken 20.» Gliset mitt vokste, jeg visste godt at han sa hypotetisk sett fordi han var for sjenert til å direkte be meg ut på date. «Hypotetisk sett kommer jeg i morgen." Han reiste seg opp med raske bevegelser, som om han var redd for at jeg kom til å angre og heller svare nei. «Vi ses,» skyndet han seg å si før han slamret igjen med døra.

Jeg lente meg tilbake mot sengen, mens jeg pustet lettet ut. Jeg skal på date med Louis...Vent! Jeg skal på date med Louis?! Hvordan skjedde det?

Neste del kommer nå jeg har fått.....9---Votes og 9---Kommentarer

♥ Takk til dere som leser!

My step brother's best friendWhere stories live. Discover now