«Få alt dere trenger ut av bilen» sa Bryan. Jeg sto og dro og dro i kofferten uten å klare å den ut. «Hhahaha» det var Harry som lo. «Og du ler av...» spurte jeg. «Nei, jeg bare lurte på om du klarer å få kofferten din, eller om du trenger hjelp»sa han og lo videre. «Hjelp...»svarte jeg å lo. «Harry...gidder du å ta ut min også» spurte Louis. «Nei, det gidder han ikke! For nå holder han på å ta ut min.» Svarte jeg irritert, jeg var sur på han på grunn av det i bilen. «Hhaha, først sover du inntil Harry og når jeg forteller deg det blir du sur» sa han og holdt på å le seg i hjel. «Mye vits i æ si det hele tiden, vi ville engang ikke ha deg med på tur, det var bare du som hang deg på, bare for at moren din hadde litt vondt i kneet» ropte jeg irritert. «Tracy, nå får du skjerpe deg.» ropte mamma. Louis kom fram og tok med seg kofferten og gikk. «Tracy, hva var meningen?» spurte Harry litt små sur. «Ikke begynn du også nå»!» sa jeg. «Begynn? Hva mener du? Lois er min aller aller beste venn, jeg kan ikke svikte han.» sa Harry. «Slutt å skift tema, og bare gi meg den kofferten min» glefset jeg. «Chill, dame.» sa han.
«De er så teite» sa jeg. «Litt teit var jo du også» svarte Viktoria. «Aww, du er verdens beste bestevenn» sa jeg ironisk. «Takk du og» svarte hun. «Uansett han ble sur fort» fortsatte jeg. «Nei, for det hadde aldri du blitt, hvis moren din hadde vært innlagt på sykehus på grunn av at hun skulle operere kneet, og han hadde ropt at han ikke ville ha deg med og alt sånn. «Slutt å forsvar de» sa jeg irritert. «Jeg forsvarer ingen, jeg er bare rettferdig» sa hun på en voksen måte.
«Hva gleder du deg mest til» spurte jeg «Vet ikke helt, hva gleder du deg mest til spurte hun?» «Alt, absolutt alt» svarte jeg glad. «Kom hit litt, Tracy» sa mamma. «Greit» sa jeg og gikk bort. «Tracy, hva var meningen med det du sa til Louis istad?» Spurte hun «Ehm..hva tror du? Vi skal ha det gøy, så kommer han å blander seg i vårt liv» «Vet du hva Tracy, nå får du skjerpe deg litt.» « Ikke min feil» svarte jeg. «Nei vell, er det Louis sin skyld» spurte hun. «Ja? Hvem ellers sin skyld er det tror du?» spurte jeg nysgjerrig. «Som sagt, skjerp deg!» «Greit, kan jeg gå nå?» spurte jeg. «Ja, bare på betingelse, du ber han om unnskyldning i løpet av turen.» svarte hun strengt.
«Ikke frekt Tracy, men jeg er faktisk enig med moren din» sa Tracy. «Så fint, for deg da» svarte jeg surt. «Kan ikke du bare unnskylde deg, i kveld. Vi kan se film, så kan du bare gjøre det da?!» «Sikkert det orker ikke å tenke på det hele turen»svarte jeg. «Greit. Da gjør vi det sånn» sa Viktoria og hørtes fornøyd ut.
Hva synes dere?:D
