Hvor er kjolen min! Ååååh den er ikke her, jeg gikk rundt og rundt, men uten å finne den. "Er det denne du leter etter?" lo en kjent stemme som var Harry, mens han holdt kjolen min. "Få den" ropte jeg mens jeg strakte meg etter den. "Du må spørre pent skjønner du Tracy" sa en ertene. ååh! Dette gjorde han bare for å erte. Harry snudde seg med et smil om munnen. Før han viste ord av det kastet jeg meg på han og grep kjolen. "ha! Den som ler sist ler best!" lo jeg. «Greit for meg, men jeg skal hevne meg» sa han irritert
Klokken tikket åtte da jeg tok på meg de svarte høyhelte skoene mine. Kvelds solen var ganske så sterk så jeg bestemte meg får å ta med meg solbrillene mine. Etter litt leting fant jeg dem endelig på den høyeste hylle. Jeg prøvde å strekke meg opp for å ta de ned, men fikk det ikke til. "Harry kan du hjelpe meg!" ropte jeg, men ikke noe svar. Greit han er sikkert i dusjen, så da må jeg vell gjøre det selv som alltid. Jeg ble nødt til å springe ned i stua for å finne en høy krakk. Etter mye slit og stress fikk jeg den endelig med meg opp. Akkurat når jeg hadde fått meg opp på krakken, måtte selfølgelig Harry komme og skremme meg. Jeg skvatt som bare det og til min flaks var stolen så ustødig og jeg ramlet over ende. "Aauu" mumlet jeg lavt. "går det bra? Jeg hørte et brak" ropte Louis fra stua. Eh...ja jeg ramlet bare av stolen" svarte jeg. «Var det vits?» spurte jeg Harry irritert? «Nei, det var ei gåte» lo han. «Hahah...morsom du» «Den som ler sist, ler best» Lo han enda høyere. Før jeg hadde spurt om han kunne ta ned solbrillene mine gikk han bort og tok den ned. «Takk»mumlet jeg.
Jeg tok må meg solbrillene og så meg i speilet. SHIT! Et stort blåmerker i panna. Jaja det gir et godt inntrykk da. Jeg gikk ned for å finne Louis. «Er du klar» spurte Louis nervøs. «Ja..»mumlet jeg. Jeg kunne kjenne at jeg rødmet, men hvorfor jeg liker han jo ikke....tror jeg. «Ja, skal vi gå da» spurte han å rødmet. Jeg smatt ut døren uten å svare. "Hva har skjedd med...." begynte han, da jeg avbrøt han raskt. «Jeg datt av stolen» mumlet jeg flau. "Jaja...du passer det" lo han. "Passer hva da?"spurte jeg "Blåmerke" svarte han. "Så hvor skal vi?" Spurte jeg. "Det er hemmelig" hvisket han i øret mitt og pekte mot en nydelig lyse blå bil. "Wow den er vakker" sa jeg . "Takk" mumlet han litt flau. Vi kjørte til en nydelig park litt utenfor byen. Han hoppet ut av bilen og spurtet rundt til andre siden og lukket opp for meg, for en gentleman. "Takk" kom det fra meg.
Takk til min snille venn som har hjulpet meg med denne delen!
