Engel Ulv's tåre

Jagd av sitt folk

KRISTIAN POV:

Akkurat det visste jeg ikke!
Hun har ulve ører og en hale!!
Jeg må komme meg vekk men hvor?
Alle sammen har stelt seg på alle kanter!!
Nå kom jente stemmen igjen!!
Hvor i heiteste og huleste navn kommer den stemmen fra??
Jenta var helt skremt i midten etter hun hadde drukket opp milkshaken.
Hun fant sikkert ut at alle stirret på henne. Plutselig lyste øynene hennes opp. Hun roet seg ned etter sjokket og hvisket et eller annet jeg ikke hørte.
Plutselig stivnet jeg og fikk en kraftig vind mot meg. Vinden var så sterkt at jeg fløy bakover som alle andre gjorde. Bortsett fra jeg landet mykt.
Max sto rett bak meg!!
Jeg hørte han stønne bak meg.
Sånn nå kan jeg stikke.
Hva er det med denne jente stemmen i hodet. Vent nå litt! En jente stemme?
En som er redd og nå lettet over på å komme seg vekk? Jeg stelte meg og jenta som var på vei ut stoppet og tittet på meg.
Å nei! En klarte å stå etter magi trykket jeg brukte! Hvordan?
Nå skjønner jeg hvem stemmen var.
"Du, kan du snakke i tankene mine eller?" jeg spurte henne og ventet på svar. Hun var litt sjokkert.
Til min store forskrekkelse, løp hun mot meg og tok hånda min og dro meg. Hun dro meg helt til vi kom ut, men hun slapp meg ikke.
Plutselig var det noe som grodde ut av ryggen hennes.
Det kom to fuglevinger som er helt kritt hvite, og nydelige!!
Vent, hun har vinger og ulve ører og hale!! Hvem er hun?

KRYSTALL POV:

Hva er det med denne gutten!!
Sier at jeg sender han tanker!!
Jeg sender søren meg ikke tanker!
Jeg spredde vingene mine og gutten så sjokkert ut på meg.
Jeg begynte å fly og holdt alt jeg kunne for å ikke miste han.
Det var vanskelig å fly med ekstra vekt. Men jeg klarte det helt til det begynte. Han var så redd og sjokkert at han begynte å skrike i skrekk.
Au!! Det gjør vondt i ørene!!
"Hold munn!! Det gjør vondt!! Jeg har ulve sanser!! De er bedre en dine hersens menneske sanser!!" jeg skrek med full kraft, og han ble knep stille.
Pass for han. "Der er hun! Hun har med seg noen også! Har hun ikke bryte reglene nok eller?!" å nei!!
Jeg hørte mange vinger slå mot vinden bak meg. Gutten tittet bak seg og ble enda mer sjokkert.
"Hvem er de?? De har alle sammen ører og hale!!"
Sant det!! Han vet ikke noe om meg eller de andre. Jeg hørte en av vaktene hviske magien flamme stråle. Og jeg visste hvem han siktet på. Han vil ikke skade meg men... Gutten kommet til å død!!
Gutten tittet opp på meg og fikk mer sjokk. Hva nå da!!?
"Du mener de kommer til å drepe meg?!" Hva!! Er det sant det han sa istad?? Han nikket til meg.
Det kan ikke være mulig! Flamme strålen skjøt akkurat rett ved sina hodet hans. Men traff ikke.
Men det vil komme flere gutten holdt på å slippe ekstra taket på meg.
Da hørte jeg neste som kom og tok den ene vingen foran gutten.
Jeg skjente smerten og frykten til vaktene bak.
"Tosk! Du traff henne!". "Det var ikke meningen! Hun tok vingen foran mennesket!!" ha! Pass for dem!!
Men det gjør skikkelig vondt.
Jeg brukte magien og slukket flammen, men problemet er....
Jeg kan ikke fly med en vinge!!
Jeg begynte å styrte mens jeg skrek i kor med gutten.
Plask!! Det var en dyp elv akkurat under oss! Jeg brukte boble magien fort og fikk en boble rundt hodet mitt og gutten sitt.
Vaktene lette i skogen rett ved sina og fortsatte videre på leting.
Gutten skjønte ikke hva som skjedde i det hele tatt. Jeg vil tro at det er en stor spørsmålstegn over hodet på han. "Navnet ditt?" han skvatt og svarte fort. "Kristian, ditt da?" hva skal jeg gjøre? Skal jeg si det eller ikke? "I det minste kan du si det siden alt dette skjedde!" han hørte meg igjen. "Krystall". Jeg furtet og kjente smerten fra vingen.
Jeg kan ikke ta inn vingene for jeg må helbrede dem. Men jeg kan ikke det i vannet!! Og jeg må vente til jeg er sikker på at vaktene er borte.

KRISTIAN POV:

Krystall stønnet. Og jeg skjønner hvorfor. For det første ble vi jaget av hennes egne folk, og andre vingen hennes er skadet!!
Hun har magi og det skjønner eller skjønte jeg før vi startet å fly.
Jeg svømte rundt henne og tittet på høyre vinge. Det så stygt ut.
Det var en grop svart brente fjær akkurat på midten.
Det så skikkelig vondt ut. Jeg tok forsiktig på såret. Hun begynte å hvine som en ulv.
Siden du kan høre meg tenke så får jeg bare si det. Jeg går til ulve form en liten stund. HÆ??!!
Krystall begynte å krympe mer og mer og fikk pels mer og mer.
Til slutt var hun en nydelig kritt hvit ulv med kritt hvite vinger rett foran meg.
Jeg kan bare snakke i ulve språk når jeg er en ulv. Men jeg kan tenke til deg.
Hun smilte et ulve smil.
"Hva er dere?"

Vi er engel ulver

FLORA POV:

Ååååå hva er det hun har gjort nå!!
Jeg sa nei! Så hvorfor skal hun bryte en så stor regel!!
Jeg gikk fram og tilbake på gulvet i storsalen. Den ene vakten kom endelig tilbake men ikke de andre.
"Kjære dronning. Vi fant henne flyvende med et menneske. Vi prøvde å drepe han, men hun tok vingen foran så vi traff henne. Hun styrtet ned med gutten og bare forsvant." HVA!! Et guttemenneske!!
"Send flere vakter! Drep gutten og bring henne tilbake!!"
Han bukket og gikk for å gjøre klar flere menn. Hva skal jeg gjøre nå!?
Det må ikke gå helt som legenden Sier! Legenden skjer vært 1000 år!!
Og det har vært tusen år siden legenden ble gjennomført!!
Det må ikke skje!! Ikke med min datter!!

KRYSTALL POV:

Nå som jeg er i ulve form, så er smerten mindre.
Kristian så ut som et spøkelse der han svømte for å holde seg på samme høyde som meg i vannet.
Går det bra med deg eller? Jeg måtte bare fnise av hvordan han så ut.
"Ehhh, oi sorry! Ble litt sjokkert av ordet engel ulv." så stirret han på halsen og den høyre labben min.
Hva er det med dem?
Jeg tittet ned og så det. Jeg hadde de kongelige ulve armbåndet og halsbånet lagd av sølv.
"Hva er det?" han måtte selvfølgelig spørre. Glem det! Nå er det om vaktene eller de som er etter å drepe deg!! Han ble stille og nikket stille en ja. Det blir ille hvis vaktene får tak i oss.