Engel Ulv's tåre

Hade Ron

KRISTIAN POV :
Okey, det der kom overraskende... jeg svarte ok og fulgte etter dem. Eli ble igjen i hytta.
Hva var det som skjedde mellom Trude og Krystall?
Vel noen ganger stirret de på hverandre hardt.
Og noen ganger smiler de til hverandre.
Er de sikker på at de er venner.
Jeg åpnet tanke gangen, men lukket den fort.
Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for Krystall.
Jeg gikk fort fram til jeg var ved sina Krystall.
"Komme bak litt..." hvisket jeg til henne.
Hun stirret dypt inn i meg men saknet farten ned.
Når vi var sånn passe avstand fra de andre hvisket hun.
"Hva er det?" Hun så fortsatt såret ut og det likte jeg ikke.
"Unnskyld for det istad... jeg kan ikke gjøre noe med det." Sa jeg tilbake.

"Kristian, når sånne ting skjer så holder jeg litt avstand fra deg..." Hun sa det på en såret måte.
Jeg tvilte men åpnet tanke gangen. Etter at Krystall gått fram selvfølgelig.
Jeg skjønner fortsatt ikke han... jeg lukket den fort.
Vi var snart framme ved huset til Ron.
Trude og Maya gjemte seg bak busken på den ene siden av døra. Mens Krystall sto vedsina meg.
Som jeg forstår av Eli, så må jeg ha øynene lukket for at det skal reflektere tilbake.
Krystall sto ikke akkurat rett ved sina, hun hadde en meter avstand.
Max banket på og Ron åpnet døren.
"Hva ser man her da, larvene og den pene jenta fra bowlinga.
Må jeg si det igjen jente? De her kan man ikke stole på."
Han gliste ondt på meg. Bare meg.
"Ja vel da, hva om det er du som tar feil?" Han stirret olmt på meg og etter henne var det meg igjen.
"Vet dere at jeg bor alene? " vi stirret overrasket på han.
Etter noen sekunder var det en rev med vinger som hoppet på meg.
Jeg lukket øynene sjapt når han var på vei til å glefse på meg.
Han ynket og lå foran døra.

Trude og Maya kom fra gjemmestedet sitt.
Til slutt ble engel reven til Ron.
"A hahaha! Herlig! Du er fortsatt morsom å leke med!"
Trude tittet bort på meg og spurte med blikket om å angripe han.
Men jeg sendte blikk tilbake om å få gjøre det selv.
Trude dro Krystall og Maya til siden sammen med Max.
Når Max kom ved sina hvisket han.
"Vær forsiktig..." Jeg smilte og nikket til han.
Jeg kan død hvis jeg ikke lukker øynene.
Ron stelte seg opp igjen og hadde gule øynene.
Han hadde reve øyne.
"Jeg har alltid vært sjalu på deg!" Snerret han.
Jeg tittet overrasket på han.
"Hva er det du er sjalu av meg da? For som jeg kan huske har du alltid vært slem mot meg!" Skrek jeg til han.
"Hva kan jeg si! Du har stjålet henne fra meg!"
Jeg skjønte ikke hva han mente før jeg så en flamme kule kom mot meg.
Fort lukket jeg øynene igjen.
Ingen varme og jeg åpnet øynene på gløtt.
Flamme kulene svevde foran meg.

Den snudde og gikk mot Ron.
Ron kom seg unna den.
"Hvem har jeg stjålet? For jeg kan ikke husket å ha stjålet noen!"
Vi holdt på å slåss en stund.
Jeg lukket øynene flere ganger og angrepene og Ron fløy tilbake.
Til slutt sto han foran med ørene, halen og vingene ute.
Øynene hans glødet gult også.
Jeg sto der som ingenting hadde skjedd.
Jeg var ikke det minste sliten.
"Jeg skjønner ikke... hvorfor klarer jeg ikke å drepe deg!" Snerret han lavt.
"Spør noen andre..." svarte jeg lavt tilbake.
Plutselig hørte jeg skrik og vinger som flakset.
Jeg snudde meg fort og så stråler.
Jeg lukket øynene, mens jeg hørte noen av vaktene skrike av smerte, og en Ron skrike i smerte.
Jeg åpnet øynene fort og løp til Ron.

I øyekroken så jeg Maya ta Max og springe avgårde.
Og da kjente jeg en intens smerte i armen.
Jeg så rødt stoff som var varmt renne nedover.
Trude og Krystall var rett ved sina oss.
Krystall tok Ron og Trude tok meg.
Synet mitt ble verre og verre til alt ble svart.
Svart som natten.

KRYSTALL POV :
Vi er midt i skogen og jeg stirret stygt på Trude.
Hjertet til Kristian ble svakere og svakere.
Så fort vi ristet av vaktene startet Maya og pleie Kristian før det var for sent.
Det går ikke an pleie Ron for såret hadde blødd masse.
Så mye at han kunne død før den fylte seg opp.
"Alt går bra med Kristian, jeg kan tette såret til Ron ihvertfall."
Hun gikk og tettet såret hans.
Men han kommer fortsatt til å død.
Jeg gikk bort til han og hørte han hviske.
"Jeg... jeg elsket henne... så mye... men hun... elsker..." og mer rakk han ikke å si før hjertet stoppet.

》》 to timer senere》》
Vi alle stirret på Ron's døde kropp, og Kristian som lå bevisstløs og ventet på blodet fylle seg helt.
Bortsett fra Trude som studerte Ron.
Jeg åpnet munnen.
"Jeg trodde du sa ingen kunne skade Kristian jeg!?"
Trude tittet opp på med et hardt blikk.
"Ingen kan skade han så lenge øynene er lukket." Sa hun hardt.
"Og det ser ut som hevnen vår endte opp med en død Engel rev Ron." Sa Max. Max har fortsatt panikk om kameraten hans har det bra. Maya har beroligendet han ned flere ganger.
Men vi hører hjerte hans stresse.
Men da hørte vi et stønn fra Kristian.
Alle snudde hodene mot han.
Kristian satte seg opp og gned seg i øynene.
Jeg, Max, og Maya kunne bare se ryggen hans.
Men Trude så på ansiktet.
Og vi så at hun hardnet blikket.
Jeg kom på det Ron også sa, jeg må løse det han sa og finne ut hva han mente.

TRUDE POV:
Jeg så rett in på øynene til Kristian.
Jeg gikk nærmere og han merket meg og jeg kjente nervøsiteten hans. Jeg hvisket i øret hans.
"Du burde ordne øynene dine, tenk på de normale øynene dine."