KRISTIAN POV:
Jeg lå i senga og tenkte på hva jeg over hørte.
Så Trude har drept faren foran en unge. Jeg hørte banking på døra.
Og inn kom Trude med et fat med mat.
"Er ikke sulten."
"Men du må spise, og går det bra?"
Jeg stønnet høyt.
"Ja, det går bra!"
Hun så overrasket på meg.
"Vet du noe om legenden?"
Hvorfor kommer hun med et så rart spørsmål?
"Hvilken legende?"
"Om menneskene, engel ulvene og engel revene."
Vent hva?
"Fins det engel rever?"
Hun så rart på meg og ristet svakt på hodet.
"Så du vet ikke om legenden." ho sukket.
"Hvordan skal jeg vite noe om legenden, når jeg aldri har hørt om den!" jeg ble sur.
Trude tok fram en jernstol og satte seg ned.
"Da kan jeg fortelle deg om legenden" jeg stirret på henne.
"For hver tusener av år starter legenden. Så det er veldig sjeldent. Men den sier at en fra den andre delen av verden, altså engel ulv delen og en fra den tredje som er engel rev delen. Engel reven og ulven skal ha kontakt med en i menneske delen." Hun tok en puste pause. Så det fins tre forskjellige deler av verden.
"Legenden sier at disse to forskjellige engel klanene liker ikke hverandre i det hele tatt. Med engang de møter hverandre så slåss de til døden. Men engel ulven og reven som har kontakt med mennesket kan skape fred, men det kan bli vanskelig.
For klanene vil ikke ha fred. Så de prøver hele tiden å stoppe legenden. Og de lyktes..." Hun tok en lang puste pause nå.
Jeg svelget.
"Hvordan klarte de å stoppe legenden?" Jeg vet ikke hvorfor jeg spør, men jeg føler at jeg kan stole på Trude.
Hun stirret dypt inn i øynene mine.
"De dreper den utvalgte i menneske delen, og den utvalgte denne gangen som de prøver å drepe er..."
Følelsen fortalte meg at den hun skulle si nå kommer jeg ikke til å like...
"Deg"
Øynene mine sperret opp.
"Eehh du tuller nå?"
"Nei, jeg tuller ikke..."
"Du tuller! For det kan ikke være sant!"
"Så hvordan skal jeg bevise deg at du er utvalgt?"
Vi satt stille en stund.
"Hva som er forskjellen mellom en utvalgt og ikke utvalgt!"
Hun sukket.
"Første den utvalgte kan høre tankene til reven og ulven. Andre så får den utvalgte en magi som passer den best."
"Men jeg kan da Søren meg ikke være den utvalgte!"
Hun tittet rart på meg. Men da tenkte jeg over hva hun har sagt. Høre tankene til ulven og reven...
Jeg kan jo høre Krystall sine tanker og hun er ulven!!!
Men jeg kan ikke være den utvalgte!
Men jeg må skjønne det selv da.
Trude stirret inn i meg.
"Ok, jeg kan høre tankene til den stae ulven..."
Jeg sukket oppgitt.
Kristian! Er du der? Pils lag et tegn!!!
Jeg fikk sjokk da Krystall sin stemme klinger i meg.
Ops!! Jeg kalte henne sta!
"Hold munn at jeg kalte ulven sta!" Sa jeg fort til trude og tok pekefingeren opp foran munn for å holde det hemmelig.
Hun flirte og nikket.
Men Trude rykket fort og reiste seg fort.
"Eli!" Ropte hun. Å kom igjen da! Ikke rop på den dumme professoren!
Etter en liten stund kom huvet med svart hår og nerdebriller inn. Han har også en mørk farge på øynene.
"Hva er det?"
"Tre stykker har kommet inn i barrieren, to engel ulver og et menneske."
Jeg tittet overrasket. Men da skjønte jeg det. Jeg hørte tanken til Krystall istad! Og de hadde en barriere oppe!
"Hvis dere vet at de har kommet, hvorfor kan vi ikke gå å hilse på dem??" Spurte jeg dem.
"Det er litt vanskelig..." tvilte Trude.
"De er sikkert sure for at vi har deg..."
Da skjønte jeg hva hun mente.
Og da hørte vi et stor brak.
Jeg så skarp lys skinne fra gangen og inn kom havblåe øyne sinte. Med blondt hår som skinner som solen og hadde tatt inn ører og hale. Hun så faktisk ut som en vanlig menneske som skinner som en sol.
Jeg tittet bort på Trude og så at hun ikke likte Krystall.
"Kompis er det deg? Og hvem er den brilleslangen der?" Det var Max sin stemme.
Jeg stirret på Trude og så at hun fliret.
"Så du har endelig kommet?" Hun stirret olmt på Krystall.
"Gi Kristian tilbake!"
Oh dear... jeg føler at jeg kommer til å havne imellom i trøbbel nå.
"Går det bra Kristian?" Sa den sjenerte stemmen til Maya.
Maya kom til syne også og hadde armene nervøs over brystet.
Jeg gulpet og åpnet munnen og lukket den fort.
For da startet Trude og Krystall å angripe hverandre.
Jeg hørte at begge fikk et slag hver siden de klynket på likt.
Ok nå er jeg lei!
"Stop! Begge to!" Brølte jeg sint!
Alle sammen sto helt stille og tittet sjokkert på meg.
"Men..." Jeg stoppet Krystall.
"Trude, du var ikke ferdig med å forklare meg om meg..."
Max, Maya og Krystall tittet fra meg til jegeren.
Professoren skjønte hva jeg mente og nikket.
"Trude kan egentlig få en pause etter den lange forklaringen istad." Humret Eli, jeg snøftet og nikket til han.
"Men først må den illsinte frekke ulven roe seg ned..." Sa Eli mens han nikket mot Krystall.
Krystall ble mer sint etter det han sa.
"Du er frekk selv duste frakkesvin!" Brølte hun til han.
Eli tok opp fingrene for å roe henne ned.
Trude ristet oppgitt på huvet og jeg kjente blikkene til Max og Maya på meg. Jeg fikk frysninger.
"Unge dame... Du er den som har vært mest frekk her. Først bryter du deg inn i huset så angriper du folk mens du skriker." Sa han strengt til Krystall.
Det å ut som hun skammet seg fort men fikk tilbake de stae øynene igjen.
"Vi vil ha tilbake Kristian!" Sa hun bestemt.
Hun tittet bort på meg.
Kom deg over hit pliz?
Jeg stirret tilbake på henne, men da ble hun forskrekket. Samme med de andre. Jeg ristet på huvet og sa.
"Nei, ikke nå. Jeg har mer jeg trenger svar på."
ESTÁS LEYENDO
Engel Ulv's tåre
FantasíaLegenden holder på å skje igjen. Folk dør, folk blir skadet og folk blir jaget. To personer må lide gjennom dette. Vil legenden bli oppfyllt eller ikke?