Engel Ulv's tåre

Hevn tid!

Det var helt stille etter det jeg sa.
Max, Maya og Krystall så helt knust ut.
Jeg gulpet.
Krysttall åpnet munnen.
"De har ikke skadet deg?"
"Nei det har de ikke, bortsett fra når jeg skulle sove da..."
Da stirret Krystall hardt på Trude.
Eli humret og fikk oppmerksomheten vår.
"Vi gikk gjennom en undersøkelse, miss Krystall. Trude Beklager for det." Sa han og bukket til Krystall.
I øyekroken så jeg Trude komme mot meg.
Jeg fikk armene hennes rundt meg og lente hodet sitt på skulderen min.
Jeg ble overrasket og flau.
Kinnene mine ble helt røde.
Og Krystall så ikke mye gladere ut heller.
"Hvis du vil så kan jeg ta han..." HVA!!!
Hva er det hun sier!?
Kom deg vekk fra henne!!
Hørte jeg Krystalls sinte stemme.
Jeg var helt stiv, og flau.
Jeg tittet bort på Eli for å tilkalle hjelp.
Han så det og tok opp det ene hånda.
"Ok... Trude, Krystall og resten for prøve å bli kjent med hverandre. Mens jeg tar med meg Kristian for å forklare han mer."
Krystall snerret til Eli.
"Du får ikke lov å ta han!"
Hun fløy på professoren. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg løp foran Eli. Og Krystall kunne ikke stoppe magien.
Klørne hennes er skarpe og har blitt til poter.
Men det var bare hendene hennes som har forandret seg.
Jeg så at hun fikk sjokk.
Alle i rommet unntatt jegeren og professoren var i sjokk.
"Kristian! Hva er det du gjør!?" Sa de på likt.
Jeg lukket øynene og ventet på den intense smerten.
Men igjen, ingen smerte og noen traff veggen.
Jeg hørte Max og Maya skrike og spørre Krystall om det går bra.
Jeg åpnet øynene sakte og fikk sjokk.
Foran meg, to meter unna hadde Krystall fløyet rett i veggen.
Jeg kjente hjertet banke fortere og fortere.
Var det jeg som gjorde det?
Krystall lå der og stønnet av smerte etter veggen.
Maya ordnet henne, mens Max stirret på meg.
Han hadde et spørmåltegn over huvet.
Jeg tittet ned på meg selv.
Jeg hadde sjokk.
Jeg lurer på hva jeg gjorde.
Men mest av alt, jeg har skadet Krystall...
Jeg stengte tanke gangen med Krystall redd for å høre henne sur eller trist.
Eli stirret på meg og nikket.
"Kom med meg du Kristian."
Jeg nikket sjokkert og følgte etter han ut.
Jeg kjente blikkene til de andre på ryggen.
Unnskyld Krystall...

KRYSTALL POV:
Det gjør vondt!!!!!!
Hva i huleste navn skjedde?
Jeg skulle angripe mannen og Kristian hoppet rett foran.
Jeg trodde jeg kom til å drepe han.
Men jeg kjente et trykk og plutselig fløy jeg rett i veggen!!
Jeg stønnet av smerte. Maya kom bort og startet å fikse meg.
Frakkeslange og Kristian gikk ut av rommet.
Hva har de gjort med deg?
Nå følte jeg mye bedre og satte meg opp.
"Går det bra?" Spurte Max.
Jeg nikket en ja.
Kristian? Hører du meg?
Jeg ventet på han komme tilbake.
Men ingen ting skjedde.
Jeg begynte å snufse.
"Han liker deg fortsatt..."
Jeg tittet sjokkert opp på Trude.
"Hva er det dere har gjort med han?" Snerret jeg.
Max og Maya holdt seg på avstand.
"Ingenting... bare sjekket evnene hans."
Evner? Har han evner?
"Og hva fant dere?" Trude sukket.
"Alle ting og magi som angriper og direkte som slåing blir reflektert tilbake. Magi flyr tilbake til eieren og skader den. Og som, som deg blir trekt vekk tilbake i stor fart. Ingenting kan skade han..." Jeg var sjokkert.
Ingenting kan skade Kristian...
Og disse to hadde svar til han...

"Hvis jeg husker riktig så har det skjedd på skolen engang."
Jeg og Maya tittet fort på han. Trude snøftet og brydde seg ikke en gang.
"Kan du fortelle?" Spurte jeg han. Han nikket en ja.
"I barne skolen tenkte mobberene å endelig banke meg og Kristian opp. De tok oss bak skolebygget og var klar til å banke oss. Jeg og Kristian var redde. De angrep Kristian først.
Jeg husket at han lukket øyne og ventet på slagene.
Men en kraftig vind kom og mobberene fløy rett i skolebygget. Jeg har hørt at de hadde brukket to eller et ribben og armer og bein ble også brukket. Jeg skjønte ikke helt hvordan Kristian klarte det, men det brydde jeg meg ikke om.
For han er bestevennen min. Etter den hendelsen ville ingen se eller slåss eller røre Kristian. Jeg var den eneste som var der for han." Stakkars Kristian... Da husket jeg noe fra det bowling stedet.

"Ehm, Max?" Han tittet på meg.
"Hva er det?"
"Er en av dem fra mobbegjengen som fortsetter å mobbe dere?"
"Ja, Ron er den som får motet til alle guttene opp igjen for å mobbe oss. Ron var den som prøvde på bowlingplassen."
Jeg sa ok og nikket.
Så Kristian har ikke hatt det bra i fortiden...
"Kan ikke dere bare ta hevn på han nå? Han fortjener det."
Vi tittet overrasket på jegeren.
Jeg smilte. "La oss gå nå og finne denne Ron typen, så kal han få lære!"
Jeg tittet på Trude og mimet en takk til henne.
Ser ut som vi har fått en til på laget.
For å bare si det. Uansett om det var Trude som drepte faren min, så begynner jeg faktisk å like henne...

KRISTIAN POV :
"Så det er det legenden?"
"Jepp." Eli lente seg bakover på stolen.
Jeg vet nå at Jeg ikke trenger å bekymre meg for angrepene til fiendene. Og at jeg har en stor jobb foran meg.
Det stakk fortsatt i hjertet mitt etter det som hendte istad.
Evnene mine skadet Krystall.
"Tenker du på den stae ulven?" Jeg nikket en ja til han.
Han ristet litt på hode og smilte.
"Vi kan gå til dem nå." Sa han. Jeg begynte å smile.
Vi gikk til rommet der de skulle være.
Men vi møtte alle sammen på veien.
Det ser ut som Krystall var frisk igjen og er venn med Trude.
"Hva er det dere skal gjøre?" Spør jeg dem.
"Vi skal ut og ta hevn på Ron for deg! Vil du være med?"