Engel Ulv's tåre

Undersøkelsen

KRYSTALL POV:
Vi fløy til plassen med andres blod. Vi fikk et veldig blodig syn også. Fire menn lå på på bakken med hver sitt kutt på ryggen.
Maya er ikke så redd for skadet eller døde folk, så hun starter med å sjekke dem. Det var en lukt som var svak, men jeg kjente den igjen. Kristians blod. Jeg fulgte den svake lukten og endte opp med å hoppe opp i treet.
Jeg fant en kvist med hans blod på.
Den hadde nesten blitt svart.
Da må det ha vært lenge siden de var her. Jeg tittet etter noe eksempler på hva som har skjedd her.
Det var et tre som hadde fått et skudd av en vanlig pistol på seg.
"Krystall! Kom ned! Den ene mannen er i live!" jeg kom fort ned fra treet og gikk bort til de andre.
"Vel jeg kan fortelle at han har vært oppe i treet, og den andre treet bak har blitt skutt på." Maya og Max stirret på meg. De nikket og Maya fokuserte på mannen.
Han stønnet.
Men vi alle visste at vi hastet, mannen kommer til å død snart uansett. Ikke for være kald altså!
"Kan du fortelle oss hva som har skjedd her?" at han tørte å spørre!
Mannen stønnet igjen men åpnet munnen.
"Vi..... Skulle.... Bare ta.... Jegeren....hun var sammen......med en blond gutt med hav blåe øyne.......men vi feilet........ Det siste jeg så var........ At hun slo han til svime.......... Med en gang...... Han så oss....." etter hvert var han død. Pulsen og hjertet hadde stoppet. Men vent han sa jegeren!
Er det den engel ulven som ble en morder? Slo hun han til svime?
Hva skjer? Men hun er en morder! Og en kidnapper hvis jeg glemte å si det.
Hun dreper når hun ikke får informasjon hun vil ha og hun kidnapper hvis det er noen med krefter som er sjeldent.
Men Kristian kan jo bare høre tankene mine kan han vel?
Jeg fikk føleslen i meg som fortalte meg om å finne han fort!

KRISTIAN POV:
Ok, foran meg står det en professor, som vil undersøke meg.
Hvordan i heiteste navn kommer han til å undersøke meg?
Det gikk kaldt nedover ryggen min. Trude kom sakte men sikkert bort. Hun smilte ondskapsfullt. "Vel for å starte undersøkelsen, må du sove Kristian." hvisket hun til meg. Det ble mørkt.

TRUDE POV:
"Ok, nå har han besvimt Eli!" sa jeg til professoren. "Må du alltid slå folk på den måten? Bare for at de skal svime?" han ristet på hodet.
Hva ellers skal jeg gjøre?
Jeg tok han opp og la han over skulderen. Han hadde en liten søt lukt på seg faktisk.
Vi gikk inn til operasjons rommet. Ikke tro at vi er gærne, vi gjør det for bare en ting. Legenden.
Vi la han på bordet.
"Så hva slags krefter hadde han?"
Eli tittet bort på meg. Gutten var litt søt der han sov. Men jeg er 120 år og han er 16år, så det går ikke.
Eli begynte å trampe med foten.
"Vet ikke, han klarte av en eller annen grunn å sende magien min tilbake." svarte jeg.
Eli tittet forskrekket på meg. Han mumlet noe jeg ikke kunne høre. Hvis du lurer hvorfor, så er det på grunn av alderen som har svekket sansene mine.
"Gi meg en kniv!" jeg tittet storøyd på han. "Vi burde ikke være så brå på han!" klaget jeg.
"Jeg tror jeg vet hva han er, men jeg må ha kniven først!" hæ? Ikke akkurat jeg forsto noe.
Men jeg gikk og hentet en kniv og rakte den til professoren.
Han tok den og så på gutten.
Hva skal han gjøre?
Han tok kniven med begge hender og jeg fikk panikk.
Han begynte å fare ned med hendene og siktet på hjertet til gutten.
Skal han drepe han!
Akkurat da stoppet han en millimeter fra kroppen hans.
Professoren lente seg bakover og stakk kniven i tre panelet.
Jeg slapp en lettet sukk ut.
"Ikke skremt meg på den måten professor!" jeg stirret irritert på han.
"Du har skapt trøbbel."
"Hva mener du Eli?"
"Du har bragt med deg en hel gjeng!"
"Forklar!" jeg ropte omtrent.
"Så du han med noen folk?"
Jeg nikket en ja til han. Han sukket.
"Hva var de?" hvorfor spør han så mye! "To engel ulver og et menneske." svarte jeg han.
"Og jeg jetter en blondine var der med blåe øyne." jeg tittet overraskende på han.
"Jepp du har skapt trøbbel."

KRYSTALL POV:
Vi løp gjennom skogen. Hold deg i live Kristian! Ikke la jegeren ta deg så lett! Jeg hadde fått skikkelig panikk.
Jeg vet hva jeg så på den tiden for 6år siden når jeg var ti år.
Jegeren Trude sto der med et blodig sverd mens pappas kropp lå livløs på bakken. Etter det stakk hun av og folk vil drepe henne.
Hun har prøvd å få informasjon av et eller annet jeg ikke vet om.
Men når hun ikke fikk det så drepte hun.
Jeg grøsset ved tanken.
"Jeg føler at vi er nærme!" sa Maya.
Jeg brukte lys magien og så litt lengre foran oss.
Jeg gikk forbi masse trær som er ca en time foran. Og til slutt kom jeg til et forlatt hus. De må være der!

KRISTIAN POV:
Jeg våknet brått og satte meg opp.
Jeg var tilbake i det lille rommet.
Jeg blir så lei av dette rommet, den er så trist!
Jeg tok til det vonde hodet.
Så hun slår folk til svime, så hyggelig, IKKE!
Jeg vaglet bort til døra den var låst.
Men jeg kunne høre stemmer ikke så langt unna. Jeg tok øret inntil og lyttet. "Så jeg har skapt mer hat?" det var definitivt Trude sin stemme.
"Jeg vet ikke, men sikkert. Du drepte jo faren rett foran ungens øyne!" jeg ble litt overrasket over det. Hvem dreper foreldrene rett foran unger!? Nemlig Trude, sikkert altså!
"Men hun vil komme etter han, så gjør deg klar til kamp som skal roe henne ned!"

A\N
Enda et kapittel!
Kos dere ^^