Engel Ulv's tåre

professoren

KRYSTALL POV:
Jeg har helt totalt sjokk!!
Hvor er Kristian? Og hvorfor svarer han ikke?!
"La oss gå rundt hjørnet der vi hørte det dunke!" jeg og Maya nikket enig med Max.
Vi løpte rundt hjørnet og traff et syn.
Treet var helt kappet opp.
Og det var ikke noe blod på bakken heldigvis, men hva har skjedd?
Max begynte å rygge. Jeg og Maya tittet forundret på han.
"Ehm, hva er det Max?" Maya spørte stille.
"Den skogen er farlig. Vi har sett folk gå inn men aldri gå ut!" jeg tittet mot skogen og kjente på lukta.
Kristian har vært her! Og lukta fører inn i skogen.
Jeg begynte å gå mot skogen.
"Vent Krystall! Vi kan ikke gå inn der! Vi vil forsvinne!" Max ropte fortvilet etter meg.
"Vi må!! Kristians lukt fører inn dit!"
Jeg snudde meg og så Max forskrekka. Maya kjente lukta også og fulgte etter meg.
Etter hvert tok Max seg sammen og fulgte.

KRISTIAN POV:
"Hvor langt er det igjen?"
"Et kvarter sånn ca."
"Hvor langt har vi gått?"
"En time sånn ca."
Trude dro meg fortsatt mer og mer innover skogen.
"Skal du ikke drepe meg?"
"Jeg gjør det hvis jeg vil."
"Hva gjør du daglig egentlig?"
"Du vil ikke vite."
Jeg ble irritert, hvorfor drar hun meg mer innover skogen. Den gjør meg gal!! Og de andre kommer til å lure hvor jeg ble av.
Trude stoppet plutselig opp og snudde seg.
Hun viste tegn med fingeren om å være stille.
Hva skjer nå da?
Da hoppet hun opp i treet, med meg!
Hun slapp ikke hånda mi!!
Au!!!! Nå får jeg mer skrubbsår!!
Jeg kjente noe varmt renne på venstre skulder.
Jeg tittet forskrekket på den.
Den ene greina lagde et dypt kutt på skulderen! Det svir som helsike!!
Vi stoppet opp og satt på greina.
Trude tittet på skulderen og gliste ondt. "Du klarte å kutte deg ser jeg."
"Ja! Fordi du dro meg opp uten varsel!!" jeg var sint.
Hva er det med denne ulven.
Men hun sluttet å stirre på meg og tittet ned. Jeg gjorde det samme.
Da så jeg det. Noen mennesker med pistoler gikk under oss.
Jeg kunne høre hva de sa.
"Den jegeren skal få svi!! Hun drepte kona mi, bare på grunn av ho lyvde!"
De andre nikket enig med han.
"Ja! Hun har ører og en hale, den dusten! Hun kidnappet den ene barnet mitt!" de andre nikket enig med han andre. Hva skjer?
De sa hale og ører, jeger og at jegeren hadde drept og kidnappet?
Vel hun som ble drept løy, mens et barn ble kidnappet.
Jeg tittet fort på Trude.
Hale, ører, og prøvde å drepe meg etter jeg løy. Er hun jegeren?
Jeg kjente det begynte å kile i nesa.
Å nei!! Ikke nå!! Jeg NØS høyt.
Og alle mennene tittet opp og gliste ondt.
"Eh hei!" sa jeg fort, men oppmerksomheten gikk over til Trude. "Tosk! Hvorfor nøs du!"
Unnskyld meg!
"Det var jo ikke meningen! Det begynte bare å kile i nesa!"
Jeg var sur på henne.
Vi hørte en pang og jeg kjente trykket ved sina meg.
Skuddet havnet mellom meg og Trude. Trude sukket og tok fram sverdet. "Snu deg!" Hva?
"Hvorfor?"
"Bare snu deg din tosk!"
Hun ropte nesten jeg gulpet og snudde meg.
Jeg hørte mennene skrike i smerte og til slutt var det stille.
Jeg snudde meg sikkert men sakte.
Jeg så sverdet til Trude, den hadde litt rød veske på seg. Jeg gulpet og tittet ned. Mennene lå der med masse blod rundt seg. Kroppene var livløse og jeg skjønte med engang hva Trude gjør der ute. Hun prøver å få informasjon om et eller annet.
Hun så at jeg stirret.
Hun er jegeren.
Hun kom fort opp til meg.
Det ble svart.

KRYSTALL POV:
Jeg rykket med nesa mens vi løp.
Kristians blod! Hvorfor lukter jeg hans blod!? Det må ha skjedd noe!
"Dere, vi må komme oss raskere!"
Jeg ropet bak til dem.
"Men hvordan?" jeg hørte at Max var andpusten.
"Vi kan fly!" sier Maya fort.
Ja det kan vi!
Jeg Maya lot ørene og halene komme fram og Max tittet forskrekket på oss.
Jeg så Maya begynne med å rykke nesen hun også.
"Men jeg kan ikke fly som dere!" han ropte fortvilet.
Vi begge stirret på hverandre og jeg smilte. Hehe, dette har jeg lyst til å gjøre igjen!
Vi begge tok fram vingene og jeg gikk mot Max og hvisket.
"Dette gikk Kristian gjennom etter baren." jeg smilte og han gulpet.
Jeg tok tak i hånda hans.
Jeg og Maya begynte å slå med vingene og vups, vi er i lufta.
Vi fløy så fort vi kunne for å rekke Kristian fort.
Men plutselig forsvant lukta hans, til og med blod lukten.

KRISTIAN POV:
Jeg stønnet og åpnet øynene sakte.
Jeg lå på en enkel seng.
Jeg fikk panikk og reiste meg fort.
Hvor er jeg?
Rommet var ikke så stort.
Det var bare steinvegger. Det eneste som var i rommet var: en seng, en komode og en stol.
Det var ikke så mye her.
Døra gikk opp og inn kom Trude med en mann ved sina.
Er det professoren?
"Du er våken" sa hun stolt.
"Hvorfor skulle jeg ikke det?"
Hun nølte litt.
"Jeg slo deg altfor hardt, hehe"
Hva!! Var det derfor det ble mørkt?
Skulderen begynte å svi.
Jeg fikk blikket mitt fort vekk, og stirret på armen.
Den hadde fått bandasje rundt.
Det stopper ihvertfall blodet.
"Men Kristian, kanskje du skal få oppmerksomheten din hit." sa hun kaldt og spydig.
Jeg stirret på dem.
Mannen hostet litt og åpnet munnen.
"Jeg er professor Eli, og jeg vil undersøke hvorfor du har krefter."

KRYSTALL POV:
"Hvorfor stopper dere?"
Max så forundrene på oss.
Maya begynte å skjelve, det samme gjorde jeg.
Kristians lukt av blod og han forsvant, og vi lukter andres blod.
Max tittet fra den ene til den andre.
"Ok, fortell meg hva som skjer!"
Han ble irritert.
Maya åpnet munnen og begynte.
"Vi har mistet lukta av han, og vi lukter andres blod."
Han ble forskrekka.

A\N
Da kom det enda en del, håper dere liker den ^^