Engel Ulv's tåre

ny engel ulv

KRISTIAN POV:
Hun har rett, Folket hennes har lyst til å drepe meg. Men hvorfor?
Uansett, jeg må komme meg til max!
Han ble jo most av meg istad, også stikker jeg med jenta som gjorde det!!
Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde boble magien!
Å nei!! Ikke mist kontroll nå!!!
Jeg begynte å kave meg oppover.
Hun fulgte etter meg i ulve form.
Vi kom akkurat til overflaten da boblen forsvant.
"Det der var nære på!"
enig.
Det er egentlig litt rart å se Krystall i ulve form.
Men... Hva skal vi gjøre nå?
"Hva tror du? Dra tilbake til bowling plassen!"
nei ikke den!! Plis!! Noen andre plasser enn den!!
"Hvorfor?"
folk prøver å skade meg der!! Hun la ørene bakover.
Vel hun har rett at folk prøvde å skade henne, men jeg må se om det går bra med Max!! "Dessverre, men vi må ditt! Jeg har en venn der som ble litt skadet etter deg!"
sorry, jeg var redd. Hun begynte å ynke. "Det går bra, men jeg kan ikke love deg hvordan han oppfører seg. Han kan bli litt sur og kan kanskje være skit redd for deg." hun tittet på meg og jeg så at hun skjønte hva jeg mente.
Hva skal jeg gjøre da?
"Enkelt, du gjør deg om til menneske form og beklager de andre i bowling plassen." jeg var litt stolt over det jeg sa.
Er du dum eller!?
Hun tok fram den vonde vingen.
Sant det!! Den ene vingen hennes er skadet!!
Det tar evigheter å helbrede annens magi!! Hvis det var fra en normal flammekule så hadde det vært enkelt. Men nei!! Det var selvfølgelig en magisk flammekule, så det tar lengre tid å helbrede!!
Jeg sukket og ristet på hodet.
Hun hørtes irritert ut og sint i sammenheng. "Jeg kan beklage for deg da." hun stirret på meg.
Det gikk kaldt nedover ryggen på meg.
Kanskje du burde ta en titt bak deg!?
Hæ? Jeg snudde meg og så rett inn i Max sine øyne. "Hvor har du vært? Og hva er det som står bak deg?" han stønnet og tok seg til skulderen.
Det er sikkert der han hadde vondt.
Jeg kjente en svi lukt fra han.. Det luktet alkohol!! "Og deg da? Du lukter som alkohol!!" han smilte et lurt smil mot meg. "Den forbaskade Ron idioten måtte helle alkohol over meg!
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem!" han begynte å se trist ut. Vi er bare 15år gamle begge to. Så vi får kjeft hvis vi lukter øl eller noe annet ikke bra.
Jeg kan ordne det! Vi hadde en klasse om å skille ting fra hverandre med magi!! Og dessuten skylder jeg han noe siden det som skjedde på bowling plass greia.
Hun sa det tappert. Hun begynte å trippe framover med vingene helt opp til ryggen omtrent.
Max fikk skrekk i øynene og begynte å rygge. "Hva er det vesenet for noe!!
Det er en ulv med vinger!!"
Han presset seg opp til veggen og fikk smerte i skulderen. Jeg kunne se det.
"Krystall, kan du ordne skulderen hans også? Det var ditt verk egentlig også." hun tittet og stirret på meg.
Vel ta tar det lengre å ordne vingen men ok!
Hun virket frustrert. Hun hadde ørene nesten bak og øynene hennes var ikke så glade heller.
Men sånn er det.
"Hvem snakker du til kompis!? Kan du ikke stoppe ulven foran meg her!!" han var desperat i stemmen.
"Ro deg ned Max! Og dessuten snakket jeg med ulven." jeg prøvde å snakke så rolig jeg kunne.
"Hvis du tuller nå, så kan jeg si deg at dette er ikke den rette tiden." han var livredd. Krystall var helt oppå han.
Øynene hennes lyste opp og så kom en hel dam som må være alkoholen.
Øynene til Max var kule runde av skrekk.

KRYSTALL POV:
Jeg holdt alkoholen oppe og førte den bort og la den ned på bakken med sølepytt. Så var det bare skulderen hans igjen. Wàis hèil! Så reiste jeg opp på to bein og plasserte forlabbene opp mot veggen over gutten.
Jeg kjente lukta av frykten hans.
Jeg pustet på skulderen og gutten så mer og mer overrasket ut enn før.
Og lukten av frykta hans forsvant mer og mer.
Han begynte å mumble om hva Kristian har rotet seg opp i nå.
"Føler du deg bedre nå?" jeg hoppet ned og trippet stolt bort til Kristian og satte meg vedsina han.
Han begynte å klø bak øret mitt.
Det var deilig!! Den ene beinet mitt begynte å trampe.
"Jeg......jeg føler meg mye bedre!! Hvem er den ulven og hva er den?!"
Jeg stirret opp på Kristian.
Jeg fikk et blikk som sa, skal jeg fortelle? Jeg sukket.
Han er vennen din, og han har gått gjennom mye som deg. Så fortell han du.
Han smilte søtt på meg.
"Kristian er du der eller? Du har stirret på ulven lenge nå!"
Nå lurer jeg på om han derre Max var tålmodig eller ikke.
"Jeg får lov til å fortelle så jeg får vel starte...."
Vent!!
Han tittet ned på meg.
"Hva er det nå da?" Max gutten tittet dumt på Kristian. Siden Kristian snakket med meg.
Vi må fortelle han en annen plass. Her kan det komme folk når som helst. denne hemmeligheten er stor og viktig!!
Han sukket. "Vi må gå en annen plass, Max, vi må til en plass som er mer privat." han holdt seg rolig bra.
"Jeg vet om en plass!" Max gliste, søtt!
"Og hvor er det?"
"Karaoke plassen! Der har de så tykke vegger og dør sånn at ingen kan høre andre synge!!"
Hva er det?
"God ide Max!!" så tittet de begge på meg. "Vi må skjule vingene til ulven!"
Hva!? Kristian tittet på kompisen sin og så trøblete ut. Men hva med den vonde vingen min!! Den er til og med vond å røre på!!
"Men......"
"Men hva da?" han tittet på Kristian.
Plutselig kom det en is stråle, som snittet forbi hodet til Kristian og traff nesten Max!!!
Vent en is stråle?
"ISKALDT!!" ropte begge guttene i kor. Jeg tittet opp bak meg og så resultatet. En engel ulv med hvit og blå pels. Det var fargen til engel ulven........Maya!

A\N
Fikk et kapittel til ut igjen, håper dere liker den!^^