Rømt

3. Ganske høy

Den blonde gutten rakte også Maja hånden. "Ja, jeg heter Philip. Og du heter Maja." Philip sa det som om Maja ikke visste sitt eget navn. Hun bare nikket. "Vi kan bli med deg ut å grille pølsene, Ikke sant?" Philip snudde seg for å se på Daniel og Chris. De nikket og smilte.

"La oss gå da" Philip smilte og pekte på utgangsdøra.

______________

Philip, Chris, Daniel og Maja satt rundt bålet i skumringen. Maja grillet pølsene mens flere og flere ungdommer satte seg rundt bålet med henne. Ungdommene hadde en joint de sendte rundt i sirkelen. Alle tok et drag og sendte den videre. Det virket som om alle ble mye roligere av jointen.

Ungdommene hadde småpratet litt før Daniel stilte Maja et direkte spørsmål. "Hvor kommer du fra egentlig, Maja?" Han så nysgjerrig på Maja.

"Eh, jeg har bodd litt over alt. Men i de siste årene har jeg bodd på en gård et stykke unna." Maja trakk på skuldrene som om det ikke betydde noe.

"Er du et fosterbarn?" Daniel mente det sikkert ikke som noe vondt, men Maja tok seg nær av det.

Hun kremtet, for at stemmen hennes ikke skulle virke svak og sa; "Ja. Har du et problem med det?" Ordene hørtes mye mer spydig ut enn hun ville i utgangspunktet.

"Neida! Jeg bare lurte på hvorfor du er her da? Og ikke med en av familiene dine." Daniel holdt hendene i været for å understreke at han sa unnskyld.

"Jeg rømte hjemmefra. Jeg orket ikke å være i et hus hvor det bare var krangling. I hvertfall nå i det siste." Maja tente tilbake på fosterforeldrene hjemme på gården. Hadde de blitt venner igjen nå? De hadde vel sluttet å krangle nå? Maja hadde jo ringt politiet. De måtte vel ha klart å roe foreldrene ned.

"Oi, så kult! Du er liksom på rømmen?" Var det noen av ungdommene som sa. Alle rundt bålet så på Maja nå. Hun følte kinnene sine bli røde. Maja bare nikket til alle som gjentok hva hun nettopp hadde sagt.

Chris satt rett ved siden av Maja. Chris snudde seg mot Maja for første gang den kvelden. Hun lente seg mot Majas øre og hvisket noe "Kan jeg bli med deg?"

Maja trakk seg litt lenger bort for å få et overblikk over Chris. Chris så ned på hendene sine. Neglene hennes var nedbitt og neglebåndene hennes var revet i stykker. Maja hadde ikke lagt merke til det tidligere på dagen.

"Hvorfor vil du bli med meg? Har du det ikke bra her?" Maja ville ikke virke sjalu, men det var vanskelig. Chris hadde sikkert den perfekte familien. Masse dyre klær og ting. Hun fikk sikkert alt hun ønsket seg.

Chris lente seg inn nok en gang. "Familien min er ikke helt fin" Chris lente seg tilbake. Maja forstod. Hun hadde tatt helt feil av Chris og familien hennes.

"Selvfølgelig får du bli med meg, men du må fikse med dine egne ting" Maja dempet stemmen litt, ingen måtte høre hva de sa. Da ville plutselig alle være med.

"Mhmm, men da må Philip få være med. Han er tvillingbroren min. Jeg vil ikke la han være igjen med den jævelen av en far vi har." Philip satt rett ved siden av Chris uten å vite hva de snakket om. Chris lente seg tilbake og trakk i t-skjorte ermet hans.

"Jeg har funnet en vei ut. Bort fra pappa." Hun så alvorlig på Philip. Maja synes ikke de liknet noe særlig. Philip hadde lyst hår og blå øyne. Chris hadde også lyst hår, men øynene hennes var grønne som smaragder. Hun hadde fregner rundt om i ansiktet, det hadde Ikke Philip. De hadde i grunnen ganske lik nese, men munnene var helt annerledes. Philip hadde ganske fyldige lepper, uten særlig tydelige former. Chris' lepper hadde fine former.