Enda en badboy

8. Mørkerød kjole og masse kjærlighet

*Ameliès POV*

*Lørdag*

Baby, we were born with
Fire & gold in our eyes, eyes
With fire & gold in our eyes, eyes
Got lightning in a bottle
Hands on the throttle
Even in the dust we shine
With fire & gold in our eyes

"Fire N Gold" av Bea Miller dundret i huset, mens jeg og Felicé sang med våre vakre sangstemmer. Vi hørtes nok mest ut som to seler.

Det var nøyaktig 5 timer og 37 minutter til Felicé skulle på date med Taylor. Etter hun hadde skreket og hoppet rundt i huset mitt i 5 minutter, hadde hun satt seg ned og fortalt, veldig detaljert, alt det som skjedde når han ba henne ut.

"Jeg har aldri sett Taylor så soft før," Amélie skrudde musikken ned litt. "Han er jo alltid steinhard på skolen. Folk er redd for han liksom. Men når han smilte, omigod, det var det fineste smilet jeg har sett," hun så drømmende forann seg, og jeg tenkte på det. Det var sant det hun sa. Han hadde aldri gjort noe mot folk, som å banke dem eller slenge stygge kommentarer, som vanlige badboys, men bare stilen hans og med det steinharde fjeset så han ikke så hyggelig ut. Men man kan vell ta feil av folk.

**

Jeg holdt opp to av mine fineste 'casual' kjoler fremfor Felicé. Den ene var et hvit stroppløs blondetopp med ett lyseblått skjørt som gikk ned til knærne, og den andre var en mørkerød stroppløs kjole med hjerteformet topp, som gikk ned til knærne.

"Jeg greier ikke velge. Begge er så sinnsykt fine, jeg må..." hun ble avbrutt av noen som banket på døra. Jeg gikk bort og åpnet mens Felicé dro på seg en av mine oversized hettegensere.
Pappa og mamma sto i døråpningen og smilte. "MAMMA! PAPPA!" jeg klemte dem hardt og ga dem et kyss på kinnet. "Hvorfor er dere så tidlig hjemme?"
"Nei... Vell, vi tenkte at vi burde komme hjem når datteren vår havnet på sykehuset. Dessverre fikk verken jeg eller pappa tatt et tidligere fly, det er vi veldig lei oss for men håper det har gått fint," mamma kysset meg på kinnet og ga meg en rød stor papp-pose. Pappa la hånden på hoften til mamma og nikket til posen. "Det ligger noen småting oppi der som vi har kjøpt til deg. Vi tror, pg håper, du vil like det," Felicé dukker opp ved siden av meg, snapper posen og gårbort til senga. Der setter hun seg med beina i kors og vinket meg bort. "Kom opp når dere er ferdig. Det blir lunsj om 30 min. Tipper du også blir til da Felicé," pappa ler litt før han lukket døra.

Jeg snudde meg mot Felicé og hoppet oppi senga. "Jeg tok en liten titt og jeg tror du virkelig kommer til å like det!" jeg la beina mine i kors og hun la posen i fanget mitt. Jeg tok den forsiktig opp og åpnet den. Det lå mange små poser oppi og jeg tok opp den første. Den var liten og blå. Jeg kikket oppi og så to store hvite perleøredobber. "Åå de var nydelige," jeg smilte stort og det kilte i magen. Jeg kunne ikke vente med å åpne resten.

**

*30min senere*

Jeg hadde åpnet de fleste posene nå. I posene var det et smykke, et til par øredobber, et skjerf og to par VS undertøy.

Nå gjensto bare den største posen. Den var mørkerød og surret igjen i toppen med ett mørkeblått bånd.

Jeg dro litt i båndet og kikket oppi posen. En nydelig mørkeblåd kjole lå pent brettet oppi. Jeg smilte og magen sprang i lykkelighet. Felice gispet og så bort på meg.

Jeg tok med kjolen inn på badet mitt og skiftet til den. Siden vi nettopp hadde pusset opp badet mitt, var det ikke speil der så jeg fikk ikke sett hvordan jeg så ut, desverre. Jeg åpnet døra til soverommet og gikk ut. Felice satte i et gisp og hylte et lite hyl før hun løp bort til meg og klemte meg. "Du er kjempe nydelig! Du må ha på den på høstballet! Du kommer til å være nydeligst av alle der," Jeg rødmet litt og gikk bort til skapspeilet mitt. Jeg gispet selv da jeg så hvor fint kjolen passet meg. Jeg så kjempe fin ut. Jeg er ikke en med så høy selvtillit så jeg mente nesten aldri at jeg så bra ut men nå gjorde jeg det virkelig.