Sommer Flørten

(Del 6) Eemh...

Jeg våknet neste dag halv ti. Jeg gikk ned på kjøkkenet og fant en gul lapp. Jeg er i butikken til bake om en time - Bestemor. Jeg hørte en bildør som smalt og en bil som kjørte fort på grusen. Jeg har en time på meg, tenkte jeg. Jeg så på mobilen jeg hadde fått en snap. Jeg åpnet den og så Lukas som smilte og hadde skrevet: våken dd? Jeg sendte tilbake: møt meg på brygga nå. Jeg løp ned og tok med en banan som frokst.

Jeg hadde ventet i fem min før Lukas dukket opp. Det hadde gitt meg nok tid til at jeg hadde bestemt meg for å fortelle ham om i går. Han satte seg bak meg og hold meg rundt livet. "Lyst å bade?" Spurte han før jeg rakk å åpne munnen. "Eehh, ja." Svarte jeg og tenkte på det jeg egentlig skulle si. Jeg åpnet munnen i et forsøk på å fortelle ham, men han shhhet på meg. Han trakk av meg t-sjorta. "Stopp!" sa jeg frustrert. Lukas så forvirra på meg. "Hva?" "Jeg må si deg noe!" Sa jeg engstelig. Øynene til Lukas ble smale og skuffa. "Jeg vet det" svaret han trist. "Hva, hvordan, hæ? Hva vet du?" Spurte jeg enda mer engstelig. "Jonas fortalte alt" sa han stille. Klumpen i magen min vokste seg så stor at halsen gjorde vondt. Øynene mine fyltes med tårer. "Nei, nei" hulket jeg.

Lukas klemte meg, til min store overraskelse. "Er du her ennå?" Spurte jeg med en halvkvalt stemme. "Ja, selvfølgelig, jeg kan ikke bare høre en side av saken." Sa han og så på meg med et trøstende smil. Han tørket tårene mine og ga meg et kyss på panna. "Fortell nå, ærlig" sa han rolig. "Ærlig" bekreftet jeg. "Jeg gikk tur alene, ventet på at klokka skulle bli åtte. Så traff jeg Jonas, han ville vise meg et sted i skogen. Så jeg ble med ham. Han sa han ble mobba og at dere kalte ham homo. Åå..." Jeg ble avbrutt. "Faen, den idioten, det var ikke det han sa til meg." Sa Lukas og så at jeg kikket på ham, med et blikk -det-er-mer. "Ja å så?" Spurte han utalmodig. "Så snakka vi litt om det og jeg tenkte jeg skulle gi ham en trøstende klem , men så endte det med et kyss." Sa jeg litt roligere og kikket på hendene mine.

Tårene presset på igjen og jeg kikket forsiktig på Lukas igjen. "Okay, jeg hører hva du sier." Sa han og tenkte litt. "Faen, jeg angrer, jeg har ikke vært lykkeligere siden jeg traff deg, men nå..." Han avbrøt meg. "Emilie, jeg tror du er en utrolig omsorgsfull jente og det du forteller er ikke sant, vi har aldri kalt Jonas homo, men historien har jeg hørt før. Han spiller på følelsene til jenter for trøst og så får han draget på damene. Jeg forstår situasjonen, men jeg forstår ikke hvorfor du kyssa ham likevel, men nå skal det sies at jeg brøt et løfte også." Jeg så forvirret på ham "hva da?" "De vet det, hva vi holder på med. Så det som gjør meg mest forbanna er at Jonas gikk bak min rygg når ham viste det!" Jeg så medlidende på ham. "Jeg lar deg ikke gå nå Emilie, jeg elsker deg, jeg har aldri hatt en slik følelse for en jente før." Avsluttet han. "Ikke jeg heller." Hvisket jeg. Så kysset ham meg og jeg kysset ham. Jeg holdt han fast "Aldri mere!" Sa jeg i øret hans og kysset ham en gang til.