Jeg velger ALDRI deg!

ALDRI!

Jeg snudde meg og gikk hjemover da han samme politimannen kom bort til meg. "Ja nå har vi funnet din PERFEKTE familie!" Sa mannen og smilte. "Moren din!" La han til og klappet meg på skulderen og satte seg inn i bilen og kjørte vekk. Sa han nettop at jeg skal få møte mamma? ENDELIG! Jeg har savnet henne! Jeg løp inn og pakket alle tingene mine i kofferten og gikk ut da en bil parkerte og der var mannen. Han åpnet døra og tok kofferten og hjalp meg inn. "Så, hvor bor mamma?" Sa jeg rolig. "Trofors! Som ligger i Nordland!" Sa han og tok på seg setebeltet og det samme gjorde jeg. Han startet å kjøre og jeg tok fram mobilen og var på insta. Jeg skrev til nettvenninna mi at jeg skulle flytte til Trofors og hun svarte at det var der hun bodde.
-Framme-
Vi var kommet fram og jeg løp ut og ringte på mange ganger. En gutt åpnet døra plutselig og mamma kom rett bak han. "MAMMA!" Sa jeg og løp inn og ga henne en stor klem. "Er det deg Anastasia?" Sa mamma og klappet meg på ryggen. "Ja! Jeg har savnet deg!" Sa jeg og gråt litt. "JM! Jeg har savnet deg også! Og du har en lillebror! Jeg er gift med en som heter Anders!" Sa mamma og smilte til meg. "Dette er da Lukas! Lillebroren din!" Sa hun og pekte på gutten som åpnet døra. "Hei:)" sa jeg og smilte til han og han løp opp. Da kom mannen til mamma altså stefaren min. "Hei!" Sa han. "Hei!" Svarte jeg tilbake! Klokka var 22.34 og jeg skulle legge meg men jeg vet ikke hvor rommet mitt er! "Mamma hvor er rommet mitt?" Sa jeg rart og hun pekte på en dør og jeg gikk opp og hun hadde pyntet alt sammen og jeg bare byttet til pysj og la meg ned i sengen og sovnet.
-Neste dag-
Jeg våknet av alarmen som betydde at jeg måtte på den nye skolen min! Jeg skiftet til en magetopp der det sto #NewYork i en egen linje nederst på mage toppen. Jeg tok på meg svarte jeans og gikk ned og børstet håret og sminket meg litt. Mamma var klar med frokosten og jeg smilte og ga henne en klem før jeg satte meg ned. "Endelig så har jeg en ordentlig familie!" Sa jeg rolig og startet å spise og da la mamma merke til alle merkene på ryggen min. "Hva har skjedd?" Sa hun og så på meg alvorlig. "Eh... Pappa" sa jeg og så ned og hun tok tak i henda mine. "JM! Faren din kommer ikke til å gjøre det noe mer! Men går det bra?" Sa henne og så på meg. Jeg nikket og jeg så på klokka og gikk ut sammen med Lukas. "Så hvilken klasse går du i?" Sa jeg og så ned på han. "Jeg går i 5, hva med deg?" Sa han og så på meg. "Jeg går i 9" svarte jeg vennlig og da jeg kom til skolegården løp Lukas mot vennene sine og jeg ble igjen og fikk en følelse av at alle stirret! Men heldigvis gjorde de ikke det! det ringte inn og jeg ble dyttet ned. "Her!" Sa en gutt og rakte hånda si til meg og jeg tok tak og reiste meg. "Ehh, jeg er ny!" Sa jeg og så på han rart. "Ser det!" Sa han og lo litt. Vi gikk inn og jeg lette etter klasse rommet mitt og da kom en dame foran meg som fulgte meg til et klasse rom. "Her er din nye klasse!" Sa hun vennlig og gikk til slutt. Alle vente blikket fra læreren og mot meg. "Eh, jeg er ny!" Sa jeg og læreren smilte og pekte på plassen jeg skulle sitte på. Der satt en DRIT kjekk gutt! Men jeg er over gutter! Vil ikke bli brukt igjen! Han smilte til meg og alle stirret på meg. Det ringte ut og jeg gikk ut og så gutten som satt ved siden av meg ble flørtet av mange jenter! Plutselig kom gutten som hjalp meg bak meg og lignet 100% på han andre! Eller ikke akkurat 100% men altså du skulle visst! "Ehh.." Sa jeg rart og han startet å le. "Ja! Det er min tvilling! Han heter Marcus og jeg er Martinus!" Sa Martinus som han het. Det ringte inn igjen og jeg gikk inn i klasserommet! Da dultet Marcus i meg? Han himlet med øynene og gikk inn?
(Marcus pov)
Ikke enkelt å like ei jente og bli truet av andre jenter med å ignorere henne! Jeg gikk inn i klasserommet og det verste er at jeg sitter med henne og jentene sier jeg ikke skal se på henne! "Okei da skal vi starte et prosjekt og dere skal gå sammen 2 og 2! Så dere er partner med den du selv sitter med!" Sa læreren bestemt og jeg må gjøre det rette nå! "Kan jeg få en annen partner?" Spurte jeg og læreren gikk mot meg. "Hørte du hva jeg sa?" Sa læreren lavt. Jeg nikket, "fint!" Sa læreren og gikk. Det ringte ut og skolen var ferdig. "Møtes hjemme hos meg?" Sa Anastasia og smilte. Jeg nikket og gikk hjem. Da kom ALLE jentene som truet meg. "Hva?" Sa jeg irritert. "Du skal gjøre nøyaktig som vi sier!" Sa hun ene. "NEI! Jeg er DRIT lei av dere! Hvis jeg liker henne så kan ikke dere bare plutselig forandre på følelsene mine!" Sa jeg og løp hjem. Jeg var kommet hjem og jeg gikk inn og la fra meg alt jeg berte på. Jeg gikk opp og inn på rommet og la merke til at Anastasia lekte med broren sin. Det så ut som at de hadde det morsomt! Jeg vurderte å gå bort til henne for ja å starte på prosjekte. Jeg løp ned og tok på meg sko å jakke og løp ut til henne. Jeg var på vei da hun ene fra jente klubben kom mot meg? Så kom det bare flere og flere jenter. "Hør her! Du skal gjøre akkurat det vi sier for ellers får Anastasia angre!" Sa "sjefen" i klubben. Jeg nikket svakt og løp hjem igjen. "Fint!" Sa hun og snudde seg og gikk. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke at Anastasia skal angre! Jeg la meg ned i sengen og så opp på taket før jeg sovnet. Plutselig durret mobilen min og jeg våknet. Det var en ukjent melding? Jeg så på den og den var visst fra Anastasia! Det sto: Hvor er du? Skulle ikke vi starte på prosjekte? Skrev hun, jeg fikk ikke til å svare og jeg la fra meg mobilen og la meg igjen.