Jeg velger ALDRI deg!

"Hvor er jeg?"

Jeg hørte masse snakking i bakgrunnen da jeg våknet. Jeg så Marcus sitte ved siden av meg. "Marcus?" Spurte jeg satte meg opp. "Hei!" Sa han og smilte skikkelig søtt. "Hvor er jeg?" Spurte jeg og hadde øynene halvveis oppe. "Du er hjemme hos meg!" Sa han og holdt hånden min. "Jeg vil hjem! Jeg vil vite hva som har skjedd med Lukas!" Sa jeg og skulle reise meg men Marcus dyttet meg ned igjen. "Hehe, nei du skal ingen steder!" Sa Marcus lurt og holdt meg fast? "Marcus! Elsker du meg?" Spurte jeg og så på han med tårefulle øyne. Han nikket og så på meg. "Men brukte du meg?" Spurte jeg, han ristet på hodet. "Jeg elsker deg Anastasia! De andre tvang meg! Mine følelser for deg er 100% ekte! Jeg elsker deg!"sa han og fikk mange tårer som falt ned på kneet hans. "Kan du slippe meg? Jeg må hjem til broren min" sa jeg lavt. Han nikket og slapp meg. Jeg gikk hjem da Alexandra stelte seg foran meg. Martinus var på den andre siden og Marcus var bak meg? "Hva?" Sa jeg med en irritert stemme. "Jeg løy! Jeg elsker deg ikke! Du er jo stygg! Se på deg!" Sa han og lo en ond latter. Han løy i know! Men jeg elsker han fortsatt! Så kanskje han reagerer på dette? Jeg gikk til Martinus og kysset han lenge på munn. "Gå vekk fra henne, Martinus!" Sa Marcus og dyttet han vekk. "Marcus! Jeg liker Martinus! Du må jo tåle det!" sa jeg og smilte lurt til han. Dro med meg ut av det stedet og dyttet meg inntil en vegg. Da startet kliningen. Jeg trakk meg unna etter litt og løp hjem. "Marcus jeg kan ikke!" Sa jeg og løp. Jeg løp inn og opp på rommet mitt og gråt. Da fikk jeg en melding. Det var fra Marcus og det sto: Sorry, jeg bare liker deg sånn men kan du komme ned? Jeg vil si deg noe! Skrev han og jeg gikk ut igjen og gikk bort til han. "Hva ville du si?" Spurte jeg. "Det var at........