Jeg velger ALDRI deg!

"Jeg HATER deg!"

Da vi kom inn satt Hedda der og hyl gråt med hodet i henda? Jeg satte meg ved siden av og strøk henne på ryggen. "Hva har skjedd?" Spurte jeg med en trøstende stemme. "M..Marcus har slått opp og han er sammen med en annen!" Sa henne med en gråtkvalt stemme. "Åååå stakkars deg..." Sa jeg og ga henne en bamseklem og da kom Martinus inn i klemmen. Haha det var morsomt fordi han holdt rundt oss begge og smilte:) "men blir du med å henge med oss?" Spurte jeg. "Ja seff! Det hadde vært hyggelig!" Sa henne og smilte. Da kom Marcus inn plutselig men ikke som seg selv?! "KOM HIT DIN DRITTUNGE!" Skrek han og da kom det en tåke bak han og inn kom FAREN MIN?! "ÆÆÆ!" Ropte jeg og løp opp. Martinus løp etter men Hedda ble igjen alene nede? NEI! Med Marcus også?! Jeg løp inn på rommet og plutselig sto faren min der?! "GÅ VEKK! JEG HATER DEG!" Skrek jeg og jeg så at Martinus laget et 'jeg ringer' blikk og gikk inn på badet. "Ser ut som den pinglete kjæresten din har forlatt deg" sa pappa og lo en ond latter. "Vet du hva? Den som forlater meg er faktisk DEG! Du har ikke vært en god far HELT siden du startet å drikke øl!" Skrek jeg i trynet hans. Da kom mamma inn og så helt sjokka ut med store øyne. Jeg så pappa lyste opp fordi jeg vet at han fortsatt liker mamma. "JM! Jeg tror vi burde dra nå jeg!" Sa mamma helt forrvirra og gikk ut med meg. Da kom Martinus og kysset meg på kinnet og mamma trakk han unna? "Ehhh?" Var det eneste jeg fikk ut. "Altså nå som faren din er her skal ikke du ta en finger på Martinus! Jeg så broren hans sto nede på kjøkkenet og nesten drepte Hedda så du kan ikke være med han! Så vitt jeg vet så er de helt like og er tvillinger så de kan være en stor sjangse til at han blir sånn!" Sa mamma nesten sint. "Men.." Var det eneste jeg fikk sagt før mamma avbrøt meg. "Ikke noe men! Dette er den siste dagen du får være med han! På skolen kan du gå fritt vilt men hjemme hører du på meg!" Sa mamma og lot oss gå ned. Der sto Marcus med en kniv vendt mot halsen til Hedda? "MARCUS!" Ropte jeg og dyttet han unna. "HVA HOLDER DU PÅ MED?" Skrek jeg. "Jeg HATER Hedda og da fortjener hun å DØ!" Ropte han og skulle gå mot henne da plutselig Martinus kysset henne. Jeg forsto ikke helt hva han drev med og da forsto jeg det! Han liker meg ikke! "MARTINUS!" Ropte jeg og løp ut. Jeg så han ble irritert og kysset henne igjen. Jeg satt ute på en benk å gråt før en gutt pirket meg på ryggen. Men ikke en hvem som helst gutt! En DRIT kjekk gutt! Kanskje han kan hjelpe meg med å glemme Martinus nå! Eller vi har så vitt slått opp og hvis han er sammen med Hedda så kan jeg glemme han! Da vendte jeg et blikk mot Hedda og Martinus som holdt hender og lo. Jeg felte noen tårer og gråt. Gutten strøk meg på ryggen, "du det går bra! Bare so meg hva som har skjedd" sa han med en rolig og vennlig stemme. "Martinus en gutt jeg var sammen med for to sekunder siden, han plutselig ble sammen med en annen altså bestevenninnen min som liker tvillingen hans Marcus!" Sa jeg og fikk flere tårer. De tårene falt ned i henda mine. Han kysset meg på kinnet og holdt meg inntil seg. "Hva heter du egentlig?" Spurte jeg lavt. "Jeg heter Kristian. Hva heter du?" Spurte han og smilte. "Jeg heter Amalie" sa jeg og så ned. "Du er ganske søt da!" Spratt det ut av munnen hans. Han lente seg plutselig mot meg og kysset meg. Da la meg merke til at Martinus så på? Jeg trakk meg unna og så på Martinus. Han fikk noen tårer men hvorfor? Han er sammen med Hedda! "Sammen?" Spurte Kristian plutselig?! "Ja.." Svarte jeg, han tok tak i hånda mi og holdt den. Da reiste vi oss og gikk forbi Martinus. Martinus så på meg hele tiden og la ikke blikket sitt fra meg?! Jeg så på han lurt og gikk hjem til han. "Så hvordan har du det hjemme?" Spurte jeg nervøst siden vi gikk i skogen?! "Ehh, her bor jeg!" Sa han og viste meg en.......