PRETEND

Heisann solskinn

"Adam? Hvem byttet du til?" Spør Michael igjen.

"Bare en annen person. Jeg husker ikke helt hva hun het." Svarer han.

Du husker da hva jeg heter!

"Oooh, var det en jente?" Spør han med en ekkel stemme.

"Skjerp deg." Svarer Adam. Det høres ut som han står Michael i armen eller noe.

"Jeg må komme meg hjem. Jeg har trening selv i dag." Sier Adam og begynner å gå mot bilen sin.

"Når kommer du hjem etter det?" Spør Michael og ser på han. Jeg snur meg litt til siden så jeg kan se dem uten at det skal virke åpenbart.

"Rundt elleve tror jeg. Kommer du over?" Spør Adam og låser opp bilen sin.

"Er foreldrene dine fortsatt borte?" Spør Michael som om det ikke var noe med det.

"Så klart. Hvorfor skulle de vært hjemme?" Spør Adam og åpner døra.

"Da kommer jeg over." Svarer Michael og haler opp bilnøkler fra lomma si. Adam gir han en tommel opp og setter seg inn i bilen. Han lukker døra og kjører ut av parkeringen. Michael går bort til sin bil og gjør det samme. Jeg blir stående igjen med ingen å snakke med.

Hvor er Carly? Jeg trenger henne, jeg er ensom.

*

Klokka er halv ti på morgenen. Det er lørdag og jeg er døtrøtt. Jeg gnir meg hardt i øynene og sjekke ren melding jeg fikk fra Carly.

*Vi tar halv tolv-bussen. Vær klar til da. Vi kommer bort til holdeplassen ved deg.*

Jeg svarer tilbake med en enkel Ok og legger fra meg telefonen. Hvorfor må alle dra på shopping så tidlig? Hva er så bra med å stå opp så tidlig for å gå rundt på et kjøpesenter og ikke aner hva man skal ha?

Jeg reiser meg fra sengen og går trøtt bort til skapet mitt for å finne noen klær som kan duge.

Jeg henter frem en olabukse med frynsete hull på knærne og en millitærgrønn T-skjorte. Helt plain. Jeg finner til slutt frem et par sorte ankelsokker og går inn på badet i andre etasje for å ta meg en dusj.

*

Jeg setter meg ned ved kjøkkenbordet og setter maten foran meg. Rester fra spagettien vi hadde i går. Klokka er ti på elleve. Litt over en halvtime til jeg skal gå ut og møte Emely og Carly. Caleb kommer subbende inn på kjøkkenet i joggebukse, en stor T-skjorte og bustete hår.

"Heisann solskinn." Sier jeg og tar en skje med corn flakes og melk i munnen.

"Kjeft'a." Svarer han surt og åpner kjøleskapet på en brutal og sur måte.

"Har du ikke fått sove i natt du eller?" Spør jeg og ser rart på han.

"Jo." Svarer han og tar ut en kartong med iste. Han åpner korken og drikker rett fra kartongen.

"Vær så snill, det er andre som skal ha av den også. Bruk et glass." Han svelger unna og setter på korken igjen.

"Jeg bryr meg egentlig veldig lite." Svarer han og setter den tilbake i kjøleskapet.

"Hvorfor er du så tidlig oppe i dag egentlig? Du pleier jo å sove til rundt tre-fire på dagen. Middagen blir jo frokost for deg omtrent." Han raper lavt og fjerner litt av håret sitt fra pannen og drar det bakover.

"Fordi jeg gadd ikke å sove mer. Pluss at Jonathan kommer over snart." Svarer han.

Jonathan? Jeg må jo snakke med ham. Shit. Jeg skal jo bort.

"Hvorfor kommer han over?" Spør jeg dumt og heller i mer melk i skåla.

"Hva slags spørsmål er det?" Spør Caleb og ser rart på meg.

"Et enkelt spørsmål." Svarer jeg og får opp farta med spisingen.

"Hvorfor inviterer du venner over noen ganger Kendall?" Spør han og slenger ut med armen.

"Greit, bare vær sånn du." Svarer jeg og himler med øynene.

"Og forresten, grunnen til at han kommer så tidlig er fordi vi skal bort på senteret for å kjøpe noen nye høyttalere."

Nei! Dere skal da faen ikke på senteret da vi skal det!

"Vær så snill og si at dere ikke skal på Morin kjøpesenter." Trygler jeg han.

"Jo vi skal på Morin. Hvordan det?" Spør han.

Morin kjøpesenter er det største kjøpesenteret her på flere mils omkrets. Det er latterlig stort og mange jenter har forelsket seg i det.

"Fordi jeg, Emely og Carly skal dit snart." Han ler litt.

"Skal dere ta buss dere da eller?" Spør han. Jeg nikker.

"Med mindre du er så grei og lar oss sitte på med deg bort dit." Sier jeg og gir han et blikk som bare viser hvor teit han er.

"Beklager, har vi møttes? Caleb Gamino, profesjonell drittsekk når det kommer til å gjøre noe for deg." Sier han og holder ut hånden som om han skulle hilse.

Jeg gir han fingeren.

"Tenkte meg det." Svarer jeg og spiser opp maten før jeg setter den i oppvasken.

Jeg går ut i gangen og tar på meg sko, legger telefonen i baklomma og går ut. Emely og Carly kommer gående inn oppkjørselen i samme øyeblikk.

"Hei, du er klar ser jeg." Sier Emely og ser på meg.

"Skal du ikke ha med deg en jakke?" Spør Carly.

"Nope. Jeg blir lett sliten av å løpe rundt på kjøpesenteret, trenger ikke å måtte bære på noe ekstra i tillegg." Svarer jeg smilende. De ler og vi går bort til holdeplassen.

Vi blir stående på holdeplassen til bussen kommer. Klokka er fem på halv tolv. Jeg ser at Caleb kommer kjørende med Jonathan i passasjersetet. Han tuter og viser fingeren til meg før han gasser av gårde forbi oss.

"Var det Jonathan?" Spør Emely og peker lett på bilen som gradvis forsvinner bortover veien.

"Jepp. Svarer jeg og biter meg i underleppa." Hun sukker.

"Jeg aner ikke når jeg skal få snakket med han. Men det må være en gang Caleb ikke er i nærheten." Emely nikker.

"Hallo, bare prøv å splitte dem på senteret i dag, så får du snakket med han mens Caleb er opptatt med noe annet." Foreslår Carly som om det ikke skulle vært noe problem.

"Hvordan tror du at vi småtassene som Caleb kaller oss, skal klare å splitte dem der?" Spør jeg og ser rart på henne.

"Jeg kan oppholde Caleb. Jeg får til det." Svarer hun selvsikkert. Jeg ser på Emely.

"Det må i hvert fall skje når vi er ferdige omtrent. Det blir bare kleint å møte på Jonathan etter det liksom, hvis dere skjønner." Sier hun svakt.

"Slapp av, dette ordner seg mommy." Smiler Carly og slenger en arm over skuldrene hennes som en rar støttespiller.
Noen ganger må jeg bare le av Carly, hun er på topp hele tiden.

--------

Fortsett å slenge med tips og innspill i COMMENT. Hvis du vil ha kredit så pass på å skrive det bakerst!

You know what to do

⚠️VOTE & COMMENT⚠️