PRETEND

Alt fra røde hjerter, til jeg elsker deg

Flere biler kjører bortover veien ved siden av parken. Regnet ser ut til å bli verre, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og blir derfor sittende. Plutselig kjører en av bilene saktere forbi parken, og deretter svinger inn til siden og stopper. Jeg tenker ikke over å bry meg, og derfor kikker jeg en annen vei. Jeg følger med på gresset som blir belagt av vanndråper. Håret mitt er kaldt og vått. Det samme med buksene mine. Genseren er faktisk ikke så våt som resten av klærne, men fortsatt ubehagelig å gå i.

"Kendall?"

Jeg snur meg mot stemmen.

Adam kommer gående og stopper opp ved enden av benken.

"Hva er det du gjør her i det været her?" Spør han og ser på meg som om jeg er gal eller noe.

"Det er bare komplisert." Svarer jeg og ser en annen vei.

"For komplisert til å snakke om?" Spør han og lener en arm på ryggen til benken.

"Jeg vet ikke..." Svarer jeg og ser ned på de kalde fingrene mine.

"Skal du ha skyss hjem?" Spør han og ser ned på meg.

"Alle andre steder enn hjemme." Sier jeg og puster slitsomt ut.

"Okei, problemer hjemme skjønner jeg. Jeg så moren din sin bil utenfor. Har dere kranglet?" Spør han medfølende.

"Kan man godt si." Svarer jeg og trekker hendene inni ermene for å finne et snev av varme.

"Skal du bli med hjem til meg da?" Spør han forsiktig.

"Da kan det hende mamma ser meg gjennom vinduet." Svarer jeg og hinter til at vi liksom er naboer.

"Ikke nødvendigvis." Svarer han.

"Men det er en sjanse." Påpeker jeg og sukker.

"Ta på deg hetta og kjapp deg inn. Ikke gjør det til et så stort problem."

"Greit." Jeg reiser meg opp og går med han bort til bilen hans. Han starter den og kjører hjem til seg.

*

Jeg tar på meg hetta og gjemmer håret inni den, går fort fra bilen og til døra, prøver å ikke bli mer våt av regnet enn jeg allerede er. Adam låser opp og jeg får gå inn først.

Han lukker døra igjen bak seg og ser ned på de klissvåte klærne mine.

"Skal du låne noe tørt?" Spør han og nikker mot genseren min.

"Jeg tror nok du bruker litt større størrelser enn meg." Svarer jeg og hinter mot den store genseren han har på seg.

"Hva så? Der gjør da vel ingenting om du drukner i en stor genser vel?"

Kan ikke si noe på det.

"Greit..." Mumler jeg. Jeg følger etter han opp til andre etasje og inn på rommet hans hvor han finner frem en stor svart hettegenser. Han holder den opp foran meg. Den er så lang at den rekker meg til knærne.

"Bare et pluss for meg, for du kommer til å bli veldig søt den." Smiler han og gir den til meg.

Uten at jeg bryr meg, drar jeg av meg hettegenseren min og blir stående i bare bh, før jeg drar på meg kjole-genseren til Adam. Ermene er altfor lange og den rekker meg til rett over knærne. Jeg setter opp det våte håret i en rufsete dott med hårstrikken jeg hadde rundt håndleddet.

"Alle buksene mine kommer bare til å gli rett av deg." Sier Adam og ser ned på den våte buksa mi.

"Enten får du gå med den våte buksa, eller så må du nesten bare gå uten." Sier han. Han smiler ikke på en ekkel måte eller noe. Han er helt nøytral i ansiktet.

"Vet du hva, du har sett meg i bare undertøy før, så å gå i en altfor stor genser som rekker meg til knærne går nok helt greit." Svarer jeg og drar av meg buksa. Adam sier ingenting på det heller. Og ikke får han et ekkel smil i ansiktet. Ham tar dette rett og slett voksent.

Han tar med seg klærne mine på badet og henger de opp til tørk mens jeg setter meg i sofaen i stua og griper etter et mykt teppe som henger over armlenet. Adam kommer inn og setter seg ved siden av meg med kroppen vendt mot meg.

"Så, hva er det som har skjedd?" Spør han rolig og ser på meg med medfølelse.

"Jeg tok mamma i å være utro..." Sier jeg kort og rett ut så jeg ikke skulle begynne å knekke. Adam blir stille så fort jeg har sagt det.

"Og da jeg fortalte det til mamma, ble jeg utrolig sint, og gikk." Sier jeg og ser ned i teppet mens jeg biter meg i underleppa.

"Og, det vet ikke faren din noe om?" Spør han for å ha noe å si.

"Han vet det nå. Jeg ringte han."

"Du ringte han, og fortalte det?" Jeg nikker.

"Jeg synes det var dårlig gjort at han ikke visste om det." Svarer jeg litt mumlende.

"Vel. Hva sa han da?" Spør Adam og prøver å få øyekontakt med meg, selv om det ikke funker.

"Han sa jeg bare skulle ta det med ro og la der være deres sak. Men jeg føler fortsatt at det er en million ting jeg kunne gjort. Jeg vet bare ikke hva."

"Du får ikke gjort så mye med det Kendall..." Svarer han rolig.

"Jeg vet det, men uansett. Jeg hater at mamma har holdt dette her hemmelig. Og det verste er at jeg tror hun har holdt på som det en god stund nå. Først nå gir alt mening, hun snakket mye i telefonen med en fyr som het Harrys, og jeg fikk høre at det bare var en fyr fra jobben."

"Men hvordan fant du det ut egentlig?" Spør Adam.

"Mens mamma var opp og la fra seg kofferten, lå telefonen hennes på kjøkkenet, og da poppet det inn en melding fra han. Så jeg gikk inn på telefonen hennes, siden jeg kunne koden og alt det der, og da leste jeg meldingene deres."

"Og, der sto det vel litt av noen ting?" Svarer han og legger armen sin bortover toppen av ryggen på sofaen.

"Alt fra røde hjerter til jeg elsker deg."

----------

Enda et kapittel med vanlig lengde. Altså litt over tusen ord.

Q: hva tror dere kommer til å skje om faren til Kendall skulle kommet hjem?

⚠️VOTE & COMMENT⚠️