PRETEND

Skikkelig skummel

"Okei, hvor mange bilder har du så langt?" Spør Adam og henter ut noe mat fra kjøleskapet sitt. Vi er hjemme hos han, mest fordi han ba meg bli med han hjem, og fordi jeg ikke har noe annet å gjøre.

"Jeg har ti tror jeg." Svarer jeg og ser ned på kameraet mitt som jeg holder i hendene. Jeg har et helt enkelt speilreflekskamera som jeg fikk av pappa til jul. Adam har omtrent det samme, mer trenger jeg ikke å si.

"Og hva har du liksom gått rundt og tatt bilder av? Bakken?"

Ja Adam, jeg har tatt ti bilder av bakken.

"Nei, men natur har jeg tatt bilder av. Våren kom jo liksom like fort som et skudd i år. Så det er vel noen bilder av trær, og noen fra parken." Adam tar kameraet mitt og ser på bildene mine.

Han stopper opp på et bilde av lekeplassen og gliser stort.

"Hva er så gøy med en lekeplass?" Spel jeg og ser på bildet.

"Ser du det ikke?" Spør han og ler mer.

"Ser hva?"

Adam begynner å zoome inn på bildet og nå legger jeg merke til at det er en gammel mann på bildet, kanskje i åtti årene.

"Okei, ser fortsatt ikke hva som er så morsomt." Adam ser på meg litt for å sjekke om jeg ser det snart. Men tydeligvis er jeg blind som en høne uten hode.

Han legger pekefingeren sin på skjermen og peker på mannen. Først nå legger jeg merke til at han står og klør seg i rumpa.

"Faen... Jeg får bare redigere det bort." Ler jeg flaut.

"Ja, det tror jeg." Svarer han og gir meg kameraet.

Han går bort til maten han tok ut fra kjøleskapet og setter den i mikroen. Det er frossenpizza, akkurat som jeg liker den.

"Hva er egentlig planen for treningen i morgen?" Spør jeg for at det ikke skal bli noen kvalt stillhet her.

"Trodde du skulle få influensa i morgen jeg." Sier han og letter på brynene.

"Næh, jeg kan utsette det hvis du lar meg vinne minst én gang." Svarer jeg og blar gjennom bildene mine på kameraet.

"Vel, vi skal så smått starte med banking av sånne teitinger." Sier han og hinter til meg.

"Du skal banke meg altså?" Spør jeg og ser opp fra skjermen på kameraet.

"Tja, hvis jeg får lov til å hive deg i matta én gang skal du få litt av maten." Sier han og nikker mot mikroen.

"Wow, så gentle du er." Svarer jeg og smiler fake.

"Takk, trent på det lenge." Svarer han og tar pizzaen ut av mikroen.

"Tren litt hardere." Jeg tar en pizzabit fra asjetten han holder i før vi kommer oss til stua. Jeg er sulten og har ikke ork til å vent emner. Jeg spiser. Sånn er det.

Adam setter asjetten med pizzabitene på bordet og slenger seg ned i sofaen. Idet jeg skal gå forbi beina hans spenner han beina mine så jeg faller rett over fanget på han og klarer heldigvis å redde pizzabiten jeg holdt før den faller i gulvet.

"Klønete er du også." Sier han og legger armene sine på magen min.

"Vel unnskyld for at beina dine var i veien." Svarer jeg og tar en bit til av pizzaen jeg holder i.

Han ler litt og bare ser ned på meg der jeg ligger på ryggen i fanget hans. Jeg kaster beina mine opp i sofaen og blir liggende til han får skrudd på TV'en.

Av en eller annen grunn føles ikke dette rart.

Adam finner til slutt en kannibalfilm på TV, og jeg som er så glad i skrekkfilmer burde egentlig like denne filmen, men nei, jeg blir direkte kvalm av den. Jeg har sett ti minutter av den før, og turte ikke se mer av den. Jeg ble redd noen skulle komme og spise meg opp om natten.

"Seriøst, jeg sitter og spiser, skru over." Sier jeg og får inn resten av biten jeg holder i og svelger den.

"Nope, du skal se denne her." Svarer han bestemt og drar meg inntil seg. Det er vel egentlig bare for at jeg ikke skal nå fjernkontrollen hvis jeg prøver å skru over. For han sitter nemlig med armen sin rundt meg og holder meg fast.

"Du er skikkelig skummel hvis du liker sånne filmer." Sier jeg og ser på de ekle folkene som spiser turistene på TV.

"Ja du får vel låse døra i natt. Plutselig kommer jeg og spiser deg vet du." Sier han ertende.

Jeg rekker kanskje ikke fjernkontrollen, men jeg når teppet som ennå ligger her fra sist jeg brukte det. Jeg trekker det til meg og legger det over meg. Og til slutt klarer jeg å snike det opp foran ansiktet.

Men det blir visst ikke værende der så lenge, for Adam trekker det bare vekk igjen.

"Døh, pyse." Sier han holder fast teppet i fanget mitt.

"Jammen jeg vil ikke drømme om at jeg blir spist i natt!" Svarer jeg maktesløs.

"Du får ligge over her da vet du, så skal jeg passe på deg."

"Du kommer til å være den som spiser meg du." Svarer jeg misfornøyd og lener hodet på skulderen hans helt automatisk.

"Ja vel, da får jeg bare gjøre det da. Du slipper ikke ut herfra før i morgen uansett."

"Du skal holde meg her i natt ja?" Spør jeg og ser opp på øynene hans. Nesa mi kommer borti haken hans når jeg ser på han, og når han bøyer ned hodet for å se på meg ligger nesa mi plutselig på leppene hans.

"Så klart. Hvor ellers skulle du vært? Hjemme?"

Jeg ler litt med et ordentlig smil, selv om det fortsatt er mandag til og med.

Jeg brøt den gyldne regel

"Uansett så har du veldig lyst til å sove her i natt." Sier han fornøyd og legger armen sin litt mer rundt meg.

Alt føles egentlig veldig godt og trygt akkurat nå, det er lite lyd rundt oss og jeg kan kjenne Adam sitt nærvær.

Helt til ei jente skriker som faen på TV'en og blir deretter spist opp.

Jeg kommer ikke til å få sove i natt...

----------

Er litt sånn blanding av hvor lange kapitlene blir nå for tiden. Noen er på 1000 ord mens andre er på 3000 ord. Helt avhengig av når jeg velger å avslutte kapittelet. Men jeg skriver ALDRI kortere enn 1000 ord!!! Merk dere det!

FORTSATT PÅ #1 PLASS!!!!!❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Q: hva synes dere om Adam sin flotte filmsmak?

(Jeg for min del elsker filmsmaken hans fordi jeg digger slike filmer sjæl, lol.)
⚠️VOTE & COMMENT⚠️