månestreet

kapittel 2

Hva skjedde!Sa hun. Vi falt ned i ett hull sa han. Hva skal vi gjøre nå sa hun. Se! Vi kan sikkert følge grotten. Er du gal! Vi aner ikke hvor vi er,eller hvor vi kan havne sa han. Men hør på meg,vi må prøve. Vi har ikke noe annet og gjøre. Vi klarer ikke og klatre opp dit. Ok sa stormpels. Kom igjen. Hva er månetreet egentlig. Det er ett lysene og vakkert tre. Og hva kan man gjøre der.du kan få ett ønske sa hun. Men hvorfor trenger du ett ønske sa han. Mamma er alvorlig syk sa vindskjær. Og med ønske kan få henne til og bli frisk. Jeg skjønner,sa stormpels. Og de forsettet
videre i grottene. Til slutt kom de til en liten lysning. Det var noen steiner som hadde falt ned. På den måten kunne de komme seg opp. De kunne se solnedgangen. Jeg er sulten, sa vindskjær. Jeg går og jakter litt. Du kan finne ett sted vi kan sove. Ok, sa han travet av sted. Han så en stor stokk. Denne kan vi sove i,sa han. Plutselig kjente han en ny lukt. Han så seg rundt,men ingen ting. Han hoppet på stammen og lukten kom nærmere.Plutselig så han en stor oransj hannkatt som var løveaktig. Hei sa han. Jeg heter sol. Sol sa han. Vent jeg har historier fra deg sa han. Ja det er sant. Og jeg vill ikke snakke om det! Jeg skjønner. Vel jeg trodde jeg aldri skulle møte en katt. Hva heter du? Sa sol. Og jeg heter stormpels.okei.Plutselig kom det noe fra buskene. Det hoppet en katt frem. Hvem er det? Sa sol og flekket tenner. Og det er bare vennen min vindskjær ok. Greit sa sol. Hei,sa vindskjær. Hei,sa sol. Men,hvor er det dere skal. Vi skal til månetreet. Sol var overrasket. Månetreet sa han. Ja månetreet sa vindskjær. Uansett jeg har jaktet litt. Det lo en spurv og en mus ved potene hennes. Noen som er sulten,sier hun. Ja gjærne, sa stormpels og spiste i vei. Hva med deg sol? Sa vindskjær. Ellers takk, sa sol.

Nå burde vi sove, mjauet sol. Godnatt