kapittel 12

4 1 0
                                        

Alle sammen tok farvel med hverande. Og stormpels skjønte at sol skulle ha en siste tale. Skjære katter, jeg vill fortelle, til deg og vindskjær, at jeg blir her med stjerne, jeg velger og bli igjen her med stjerne. Stjerne ble litt flau. Og så hoppet vindskjær, bakpå monsteret. Stormpels hoppet også oppå. Og så blunket stormpels og vindskjær til sol og de som en hade. Og så følte stormpels seg litt rar. Og så følte han seg normal igjen. Og så begynte monsteret og riste. Han ble litt redd. Og så begynte monsteret og bevege seg.

De hadde kommet langt nå, stormpels lå tett inntil vindskjær. Vindskjær dro skinnet langs flanken på han. De kunne se solnedgangen, strømme nedover himmelen. Han lurte på hvordan det var og bo i fjellene. Han hadde hørt om historier der fra. Men aldri vært der. Han så at vindskjær nesten lukket øynene, men så sperret øynene hennes opp. Hun dyttet i stormpels, se!

månestreetWhere stories live. Discover now