kapittel 9

2 0 0
                                        

Takk og lov, mjauet vindskjær. Så da drar vi, mjauet løve.

Der! Mjauet vindskjær. Der er de grevling bøllene. Ok, er alle sammen klare, mjauet løve. Alle sammen nikket. Ok, angrip på tre, mjauet løve. En, to, tre! Alle sammen løp mot grevlingene. Stormpels kastet seg inn i kampen. Han hoppet på en diger grevling. Som var dobbelt så stor som ham. Grevlingen hoppet oppå han. Den dro klørne langs strupen på ham. Og så var grevlingen klar til og bite han i strupen. Men så hoppet en sølvaktig hunnkatt på den. Og han klarte og vri seg løs. Det var vindskjær! Tenkte han. Vindskjær klarte og få tak i strupen til grevlingen. Hun klorte og bitet mange ganger. til slutt klarte grevlingen og komme seg løs. Den snudde seg og så vindskjær i øynene. Vindskjær freste. Og så løp grevlingen. Da er vi blitt kvitt en grevling, mjauet vindskjær. Du reddet livet mitt, mjauet han. Det er sånt venner gjør, mjauet hun, og gikk mot ham. Men jeg tror at vi er mer enn venner, hvisket vindskjær. Og så kastet hun seg inn i kampen. Stormpels, gjorde det samme. Da han og de andre, hadde bitt og klort grevlingene. Hadde alle sammen dratt.vi klarte det!! Mjauet sol, og smilte. Ja, mjauet stormpels, og vi gjorde det sammen. Og nå kan du gå og hente ønsket ditt, mjauet stormpels til vindskjær. Vindskjær nikket takknemlig. Og så travet hun av sted.

månestreetWhere stories live. Discover now