Badboy right in the middle

#2

Chloe's POV

Jeg setter meg tilslutt på en av benkene ute på skolegården. Det samme gjør hele den mørkkledde gjengen - rett ved siden av meg. Dette er nytt for meg. For, hvorfor akkurat meg? Har jeg gjort noe galt? Skal de slå meg? Drepe meg? Disse tankene surrer rundt i hodet på meg som en fiskestim med sild. Her hvor jeg sitter, skjelver jeg. For hva vet jeg hva de har tenkt med meg?

"Hva skjer med dere?" Popper det plutselig ut av meg før jeg får reagert selv. Alle blir som et spørsmålstegn og legger blikket sitt hvilende på meg.

"Hva mener du?" Spør Oliver nysgjerrig. Jeg drar opp skuldrene mine, og svarer; "plutselig begynner dere å snakke med meg.." Blikket mitt blir tomt og jeg ser opp på dem alle. "Dere har aldri snakket med meg før." Legger jeg til.

"Noe galt i det?" Jeg flytter blikket mitt mot hvor stemmen kom fra. Luke. Jeg ristet nølende på hodet mitt og tar endelig et tygg i pizzastykket jeg enda ikke har fått spist av. Og i det jeg skal ta et nytt tygg, tar noen stykket fra meg. Jeg ser opp på personen med et irritert blikk. Ashton.. "Du får faen meg betale meg tilbake for det pizzastykket jeg betalte for." Jeg skal til å vise han fingeren, men kommer på at det blir litt for drøyt.

"Ja vel." Svarer han og stapper resten av pizzastykket inn i munnen sin. Jeg skal til å svare han tilbake, men kjenner plutselig mobilen min vibrere baki lommen min. Jeg drar den opp og ser at det er Caylee som ringer. Jeg svarer fort og legger den inntil øret mitt.

"Du ringte meg?" Svarer hun uten å si hei eller noe slikt.

"Ja! Syk?"

"Yup, feber og mensen smerter.. Er ikke det en fin sammenheng?" Jeg flirer smått av svaret hennes.

"Skulle gjerne ha hatt deg her." Jeg ser opp på guttene, som stirrer ubehagelig mye.

"Å, hvorfor det?" Om jeg kjenner henne riktig nå.. Står hun der sikkert som et spørsmålstegn. Akkurat som guttene gjør nå.

"Det får du finne ut av." Flirer jeg. Hun himler sikkert også med øynene sine.

"Jammen ååå!" Jeg flirer bare enda mer av henne. Men stopper nesten å flire når jeg merker blikkene og utrykkene guttene har i ansiktet.

"Ha det!" Svarer jeg fort og legger på før hun får svart. De nysgjerrige blikkene deres blir bare mer og mer ubehagelig.

"Hvem var det?" Spør en ny person jeg ikke har hørt snakke før nå.. Simen Darkwood. Ja jeg vet.. Like skummelt etternavn som resten av gjengens etternavn. Nesten alle har et etternavn med mørke, sikkert derfor de henger så godt sammen. Tror den eneste i gjengen som ikke har et så veldig skummelt navn, er Luke.

"Hvorfor så nysgjerrig?" Jeg gir han et blikk, og uten å svare han på spørsmålet. "Ville bare vite?" Svaret hans blir mer som et spørsmål. "Det var Caylee hvis dere absolutt ville vite det." Jeg holder hånden min foran ansiktet, for at jeg skal klare å se dem i den sterke sola. Angrer på at jeg ikke tok med solbrillene mine. Alle nikker samtidig. En klein stillhet flyr over oss. Frister meg litt bare å gå. Og det er det jeg begynner å gjøre.

"Hvor skal du?" Jeg kjenner en hånd ta tak i håndleddet mitt. Jeg ser opp på personen som holder hånden min. Cayden. Selvfølgelig var det han.

"Hente bøkene mine." Jeg gliser mot han, bare for å ikke virke alt for desperat for å gå. Han drar opp mobilen sin fra lommen og ser på klokken, før han svarer; "du vet at det er fortsatt 20 minutter igjen?" Han ser rart på meg. "Ja vet!" Svarer jeg lystig med et søtt smil klistret fast i munnvikene mine. Han løsner grepet fra håndleddet mitt, slik at jeg kan gå. Og det er akkurat det jeg gjør. Jeg kjenner de ubehagelige blikkene i nakken igjen, eller rumpa for å være presis.

==

Jeg braser inn døra når jeg endelig har fått kommet hjem fra djevelskapen, også kalt skolen. Jeg skifter fort om til en joggebukse og en hettegenser rett før jeg deiser ned i sofaen.

"Ser dagen din har gått bra i dag." Hører jeg en stemme bak fra. Jeg vrir meg mot personen. Broren min, Leondre. Hvis du spør meg, så er han ganske liten for alderen, men det er min mening. Han er jo ikke akkurat den høyeste i verden, for å si det mildt. Jeg er høyere enn han.. Og jeg er 1 år mindre enn han. Ikke så stor aldersforskjell, men han burde hvert høyere. Han er 18 og jeg er 16, men blir 17 om en måned. Så ja han burde hvert høyere. Tror han er 1,68 eller noe, mens jeg er 1,74. Hvem vet? Så ja han er lav..

"Ja en helt fantastisk dag!" Svarer jeg sarkastisk. Jeg gir han et spesielt blikk, men han begynner bare å flire av meg.

"Ja ja!" Han flirer enda høyere. Jeg himler smått med øynene.

"Denne dagen har bare vært rar hvis du spør meg." Svarer jeg og setter meg ordentlig i sofaen.

"Å, hvorfor det?" Han ser nysgjerrig på meg. "The dark kids." Er det eneste jeg svarer. Han setter seg fort ned ved siden av meg. "Som i de mørkkledde?" Spør han, jeg nikker. Jeg merker sinnet hans komme, sakte men sikkert. "Hva har de gjort mot deg?" Jeg føler plutselig jeg blir redd for han. Om jeg vet hvorfor? Nei, ikke akkurat. "Da jeg skulle ut fra klasserommet i dag, kleip en av de meg på rumpa." Svarer jeg, jeg ser opp i taket og tenker over hva som faktisk har skjedd i dag. Den ene dagen hvor Caylee er syk, blir nesten alt forandret. Han ser dumt på meg. "De bare kleip deg på rumpa?" Jeg nikker. Og med ett, begynner sinnet hans å små koke.

"Du, blir du med på at se en film?" Jeg smiler med hele ansiktet mitt. Sinnet hans synker fort ned, som fører til at jeg smiler enda større. Hvis det er i hele tatt mulig.
"Ja!" Han smiler. Jeg tar fjernkontrollen til Apple TV'en og går inn på Netflix'en. Jeg blar igjennom noen filmer før jeg tilslutt finner en den perfekte action film.

=====