Badboy right in the middle

#3

Chloe's POV

Jeg er på vei til kantine området, men det er ingen folk. Ikke en sjel. Samme i gangene. Det er rett og slett bare tomt. Hvor er folk?

Jeg bestemmer meg bare for å gå ut å sjekke. Og det er da jeg hører det. Folk som heier. Slag mot slag. Stønn for stønn. Hva faen er det som skjer? Jeg går nærmere folkene som heier, og prøver å presse meg gjennom folke mengden. Da ser jeg det. Ashton mot en annen person. Jeg klarer ikke ordentlig å se den andre personen. Ingen av de har noen slags tegn for alvorlige skader, men noen kutt her og der, samt litt blod har de. Begge ser også ut til å være like gode. De ser nærmest ut som proffe. Det skremmer meg litt. Jeg går nærmere. Og et hardt slag fra Ashton treffer kjeven til personen under. Og et høyt stønn bryter ut fra leppene hans, men det er da jeg merker det. Av alle elevene på skolen, så er det han. Akkurat han. Broren min. Jeg løper mot dem i en enorm fart. Folk roper etter meg, men jeg overser dem. For jeg kan ikke la dette fortsette slik. Spesielt når det handler om min bror.

"Hva faen! Stopp!" Roper jeg, men ingen av dem reagerer. Jeg går enda nærmere og skal til å stoppe slaget til Ashton, men jeg får knyttneven hans rett i tinningen. Et høyt stønn utslipper leppene mine, som fører til at de stopper med en gang. Jeg kan høre et sjokk komme ut fra folkene som ser på. Ashton og Leondre reiser seg fort opp og ser ned på meg. Tinningen min pumper og blir varmere og varmere for hvert sekund som går. Jeg presser sammen øynene i smerte. Og plutselig merker jeg noen løfte meg opp i en brudestilling. Det er da alt blir svart, lyder fra de forskrekkede folkene forsvinner. Jeg vet ikke om jeg flyr eller blir bært. Jeg vet rett og slett ikke hva som skjer.

==

Jeg kan høre sinte og frustrerte stemmer snakke med hverandre.

"Min feil?!" Hører jeg en stemme, men klarer ikke å fokusere på hvem sin stemme det var. Jeg åpner forsiktig øynene, men det gjør vondt. Stemmene blir stille, og jeg merker de fester blikket sitt på meg. Et sterkt lys treffer øynene mine, som en refleks kniper jeg øynene sammen. Jeg prøver å åpne dem igjen, men det tar litt tid før øynene mine blir vandt med lyset. Jeg ser opp på personene rundt meg. Når jeg ser hvem det er, spretter jeg opp i den sengen jeg ligger i.

"Hvor faen er jeg?" Spør jeg og ser rundt på de mørkkledde guttene. Rommet vi er i virker morderne, og spesielt guttete. "Hjemme hos meg og Cameron." Svarer en stemme. Jeg ser opp personen. Cayden. Cameron er tvillingen til Cayden. Og hvis du spør meg.. de er kliss like. Det er bare noen få forskjeller, men de er nesten umulig å merke. "Hva gjør jeg her?" Jeg reiser meg fort opp i sengen. "Du svimte av." Svarer to nye personer jeg ikke har sett før nå. Cameron Black og Liam Wolf. Jeg studerer dem begge, fra topp til tå. Cameron går i sin svarte hettegenser og Liam i sin mørke grå t-skjorte, samt et langt smykke med et skateboard. "Svimte av?" Alle nikker. Et stønn utslipper leppene mine i det jeg kommer borti tinningen. "Ja, Ashton slo deg." Jeg ser bort på Luke, som svarte. "Hardt også." Fortsetter Oliver. Jeg nikker langsomt. Blikket mitt havner bort på Ashton, og jeg kan se på han at det er ubehagelig for han å være i mitt nærvær.

"Det var ikke meningen!" Svarer han frustrert og drar seg i håret. "Det var den lille dvergen som startet det hele!" Skyter han inn. Jeg ser forvirret på han. "Dverg? Leondre er faen meg ikke en dverg!" De ser plutselig forskrekket på meg. "Han er kanskje ikke den høyeste, men det får være." Jeg kan føle pupillene mine blir mindre for hvert sekund som går, og jeg skjenner et lite hat kommer flyvende mot dem. "Jeg går!" Og med det er jeg ute av huset til familien Black. Og vekke fra de mørkkledde. Om jeg har tenkt meg en tur tilbake til det huset? Nope, never gonna happend.

==

Jeg kommer brasende inn døra hjemme. Løper opp trappa og inn på rommet til Leondre.

"Hva faen skjedde med dere?!" Spør jeg rett ut. Han ligger der i den store stolen sin med alle kroppens armer og bein spredd ut i alle kanter med en PlayStation kontroll på magen. Han ser forskrekket på meg etter det lille utbruddet mitt. "Ingen ting du trenger å bry deg om." Svarer han tomt. Jeg ser på han, en grimase males over hele ansiktet mitt. "Ingen ting jeg skal bry meg om? Du havnet faen meg i en slåsskamp med en som er 1 år mindre enn deg! Som går klassen min!" Han har fortsatt det samme forskrekkede blikket festet i trynet sitt, som da jeg braste inn døra hans. "Det var ikke en stor greie." Svarer han og går tilbake til det tomme blikket sitt. "Ikke en stor greie? Så hvorfor begynte dere å slåss da? Klarer du å svare på det?" Blikket mitt er festet i hans, men han sier ingen ting. "Nei, vel." Svarer jeg nesten bare til meg selv, og går ut fra rommet hans.

"Jeg går på butikken forresten." Svarer jeg før jeg lukker døra. "Kjøp meg to pakker kondomer til meg da!" Hører jeg han rope fra der han sitter. Jeg åpner døra og ser dumt på han, mens jeg svarer; "hva faen? Nei." Han begynner å le av svaret mitt. "Jeg kødder, kjøp meg en eller to bokser Snikers is." Svarer han. Han lo mens han svarte, så det var så vidt jeg egentlig forsto hva han sa. "Bare om du betaler meg tilbake." Jeg ser på han og krysser armene mine. "Jada." Er det eneste han svarer. Jeg går endelig ut fra rommet hans og ned til gangen. Jeg trer på meg de hvite lave, men slitte conversene mine, og går ut. Den friske sommer brisen treffer meg med en gang. En liten frysning går langs ryggraden min. De 10 minuttene det tar å gå til butikken går fort over, og jeg trer inn. Det første jeg gjør er å finne det jeg skal ha, som tar sin tid. Vet dere hvor vanskelig det er å velge mellom to produkter som er like gode? Det er rett og slett et umulig valg. Men jeg bestemmer meg bare for å ta begge to. Etter en lang diskusjon med meg selv.

Jeg går bort til is disken. Kanskje jeg skal kjøpe to til meg også? Av den Snikers'n? Skal jeg, skal jeg ikke? Vi gjør det, for ellers kommer jeg til å stjele Leondre sin is. Og det kan føre til bråk, det vil jeg helst ikke at skal skje.

Jeg tar opp de fire isboksene, og legger dem i kurven jeg holder.

"Ser du er glad i is ja." Svarer en stemme bak meg. Og det kunne ikke hvert noen andre enn Ashton Dark. Jeg snur meg mot han, og studerer han fra topp til tå. Den stramme t-skjorten hans gjør at jeg tydelig kan se magemusklene hans. Det er så vidt jeg klarer å holde øynene vekke. Jeg legger fort øynene mine med på busken, deretter skoene. Han går i de typiske svarte litt stramme buksene, med et hull på hvert av knærne. Skoene hans er vel også de typiske skoene guttene går i nå fortiden. Om jeg husker hva de heter? Nei, vet bare at merket er Adidas og at de ligner på joggesko. Blikket mitt lander opp på ansiktet hans, det feilfrie ansiktet. Han har kanskje noen kutt her og der etter slåsskampen, men det er så vidt jeg kan se. Øynene mine lander på hans øyne, og jeg merker han studerer meg også.

"Bruker du broren din sin hettegenser?" Popper der ut fra han. Jeg ser fort ned på hettegenseren jeg har på meg. At han merket det. Hvordan? Jeg ser opp igjen. "Hvordan viste du det?" Spør jeg og ser dumt på han. Han flirer smått før han svarer; "har lik." Jeg sperrer opp øynene, og klør meg baki hodet. Om jeg viste at han hadde lik, hadde jeg aldri gått i den. "Åja." Er det eneste jeg svarer.

=====