Badboy right in the middle

#9

Chloe's POV

Det er mandag, og starten på ukens djevelskap. Skole. Skolen starter om 15 min, så jeg har ikke akkurat den beste tiden i verden på meg. Jeg går inn i kjøleskapet og tar meg en yoghurt med jordbærsmak. Alltid den beste. Går ut døren, og inn i bilen min. Jeg vrir om tenningen og starter bilen. Det er fortsatt sommer ute så den varme sommer brisen skjenner jeg gjennom de helt åpne vinduene. På veien ser jeg fullt av andre elever, men tvilsomt at de er på min egen alder. De fleste ser ut til å gå i åttende eller niende klasse på ungdomsskolen lengre borti gata.

Når jeg endelig ankommer skolen, er det som vanlig mange biler der og elever. Jeg får øye på Caylee og skal til å gå mot henne, da to muskuløse hender tok rundt meg. Jeg stivnet helt, men da parfymelukten traff nesen min slappet jeg fort av. Ikke vet jeg hvorfor.

"Hei, iskrem." Sier stemmen rolig bak meg. Jeg snur meg slik at jeg får se ansiktet til personen. Han har et søtt smil festet mellom leppene sine. Og det er like før jeg lener meg mot han for å kysse de, men stopper meg selv brått. Hva faen er det jeg tenker? Han er faen meg ikke god for meg. "Ja hei du rødtopp!" Svaret jeg med et glis. Han ser dumt på meg, men ler likevel. "Rødtopp? Jeg har faen meg ikke rødt hår." Svarer han så, men det værste av alt er at han sjekker håret sitt. Stemmen hans var en blanding av mye latter og litt irritasjon. Noe som fikk meg bare til å le enda mer enn det jeg allerede gjorde. "Jeg vet det, men du har en veldig rød panne. Tror du har blitt solbrent." Svarer jeg med et irriterende glis. Han himler med øyene. "Faen er det så tydelig?" Svarte han med en stemme som bare fikk meg til å le. Jeg nikker og svarte; "ja, men bare når du står så nærme så jeg er." Jeg fortsatte å små le som jeg gjorde fra begynnelsen av. "Okey, fint for ingen kommer til å være så nærme som du uansett." Svarer han og blunker til meg. "Helt sikker?" Spør jeg han med en av mine såkalte grimaser. "Bombesikker." Svarer han søtt. Vent, hva faen sa jeg nå? At han var søt?! Å hell no! Hva skjer med meg? "Du vet sant at en bombe ikke er helt sikker sant?" Spør jeg bare for å irritere. "Faen stemmer, vel da er jeg 101% sikker." Svarer han som fører til at jeg starter å le, igjen.

Ashton's POV

Den søte latteren hennes fyller ørene mine, noe som fører til at jeg smiler. "Men du jeg må gå bort til Caylee nå." Svarer hun og peker på venninnen hennes. "Kan ikke vi bare gå bort til henne, og så kan vi ta hun med til gjengen, så kan hun også få bli litt kjent med gjengen?" Spør jeg henne og ser ned på henne. Blikket mitt lander automatisk på leppene hennes, men jeg flytter det fort vekk når jeg merker hun ser på meg inn i øynene. "Hvorfor ikke?" Får jeg igjen som svar. Hun begynner å gå mot en jente med blondt stripete hår som jeg har sett henne henge med mange ganger før. Akkurat som Chloe er hun søt i holdningen sin, men fortsatt ikke helt. Når hun får øye på meg bak Chloe, veksler hun blikk mellom meg og Chloe. Hun lener seg mot Chloe og hvisker noe inn i øret på henne. Og de begge begynner å le en søt latter. Jeg begynner å bli nysgjerrig, men den snille gutten som jeg er prøver jeg å la vær å høre. Den søte latteren til Chloe fyller ørene mine, og jeg prøver å la vær å smile, for jeg vet hvor idiotisk jeg ville sett ut. Etter en liten stund snur Chloe seg mot meg.

"Skal vi gå da?" Spør hun meg. Jeg drar opp på skuldrene og nikker som svar. Vi begynner å gå mot hvor jeg kom fra. Altså bilene til gjengen og meg. Jeg får øye på to hoder som dukker opp. Ingen andre enn Cayden og Luke. "Halla!" Roper jeg til dem som fører til at de alle snur seg og ser på oss tre. I sidesynet merker jeg at Caylee begynner å gjemme seg litt lengre bak Chloe. "Skjer?" Spør Cayden som kommer mot oss. "Hils på bestevennen min Caylee." Smiler Chloe entusiastisk. Caylee nikker smått med hodet og vinker svakt til guttene. Hun virker ikke akkurat så veldig begeistret for å være her som Chloe, som allerede har begynt på en liten handshake med Luke. Ja, de har vel allerede kommet godt overens. Noe som fører til et lite stikk i hjertet. Hva faen? Ikke si at jeg begynner å bli sjalu? Nei, skal ikke bli sjalu.

Jeg legger et blikk over gjengen. Cameron legger jeg fort merke til at ikke oppfører seg normalt. Han glor på Caylee, for å være presis. Men når hun legger blikket sitt på han, flytter han det fort vekk. Trynet hans er rosa, og jeg vet godt at han ikke er solbrent. Han rødmer noe jævlig. #forelska men ikke bare litt. Helt jævlig. Og det virker som om han har vært det lenge. Uten han har vist noe av det til oss i gjengen før nå. Sikkert fordi hun aldri har vært så nærme som nå. Jeg går mot han og setter meg ved siden av der han sitter oppå bilen sin. "Be henne ut." Sier jeg i det jeg vender blikket mitt mot han. "Hva mener du?" Spør han og tørker hendene sine på buksen som om han er klam. "Du jeg er ikke dum. Du er jævlig forelska i Caylee." Svarer jeg og gir han et blikk. "Er jeg vel ikke." Svarer han, men jeg gir han et blikk og svarer; "å jo du, det er du." Han begynner å tørke seg enda hardere på buksen sin. "Er det så jævlig tydelig?" Spør han og begynner å fikle med hendene sine. "Ja, du trynet ditt er like rosa som lillesøsteren min sitt rom, når du er i nærheten av Caylee." Svarer jeg å små ler. Han legger hendene sine foran ansiktet sitt for å skjule at han rødmer. "Bare be henne ut." Fortsetter jeg og legger armen min oppå skulderen hans. Han drar hendene sine ned fra ansiktet og stønner. "Tror du virkelig det er så lett?" Spør han frustrert, men jeg drar bare opp på skuldrene. "For hvis du tror det, så be Chloe ut. For jeg vet du er jævlig forelska i henne, og ikke legg skjul det. Selv om jeg vet du prøver å late som du ikke er det. Men se på deg! Du er ikke deg selv når du er i nærheten av henne. Du faen meg betalte en drikke til henne fra 'Joe and the juice' noe du ikke gjør til oss i gjengen engang. Og du ville heller være med henne enn oss i helgen, og det eneste du snakker om er henne." Fortsetter han. Det værste av alt han har rett. Jeg er forelsket i henne, men vil bare ikke innrømme det for meg selv. Og jeg vet selv jeg ikke er meg selv i nærheten av henne. Jeg føler den delen av å være bad går vekk og jeg prøver å være så snill som bare det når jeg er i nærheten av henne. Jeg vet ikke hvorfor, men det bare skjer. Og skal jeg være ærlig har jeg vært det lenge. Helt siden ungdomsskolen faktisk. Selv om jeg ikke gikk på samme skole som henne. Første gangen jeg så henne var en eller annen gang hvor den ungdomsskolen jeg gikk på og den hun gikk på, arrangerte en eller annen idretts dag. Men jeg tror ikke hun husker det. Det var den tiden hun gikk med regulering og ble mobbet. Ja du leste riktig, jeg visste hun ble mobbet for jeg kjente de som gjorde det. Og faktisk en dag hadde jeg en heftig slåsskamp med en av dem, for jeg ble så lei av det. Men tror Chloe aldri fikk vite om det. Jeg har kanskje vært sammen med mange på den lille stunden jeg har gått her på videregående, men jeg prøvde bare å bli kvitt den jævla forelskelsen min. Som aldri skjedde. Det ble bare feil å være sammen med andre. Da jeg var sammen med Mackenzie prøvde jeg alltid å innbille meg at det var Chloe, selv om det gikk helt rævva. Eller helt korrekt, helt til helvete. Jeg til og med hold på å kalle Mackenzie for Chloe med et uhell, men hun hørte det ikke for hun var for opptatt med den jævla stygge sminken sin. Og det er foresten det jeg elsker med Chloe er at hun nesten aldri går med sminke. Hun går kanskje bare med maskara for alt jeg vet. Ikke vet jeg, har ikke noe peiling på sant. Men nå skal jeg fortelle deg noe du hadde trodd at jeg klarer for jeg er gutt. Jeg kan å flette, og da mener jeg sanne Parise- og Kinafletter. Og mange andre. Grunnen til at jeg kan det er lillesøsteren min. Mamma måtte lære meg de for hun aldri hadde tid til å gjøre det. For jeg har ingen andre søstre enn henne bare en annen lillebror som er tvillingen hennes. Begge går fortsatt i barnehagen så det er en ganske stor aldersforskjell mellom oss. Jeg er 17 og de er 5.. så ja 12 år i forskjell. Av dem to tror jeg Jonathan er eldst mens Sophia er minst. Ikke vet jeg. Det ser i hvert fall sann ut. Og når de har en heftig krangel sammen, eller heftig og heftig, men dere skjønner poenget, svarer alltid Jonathan at han burde få/gjøre ditt og datt fordi han er eldst med 15 minutter. Ler egentlig hver gang dem har en krangel. For de krangler om hver minste ting. Alt fra hvem sin stein det er og hvem sin tur det er til å bruke iPaden min. Jepp min iPad. Jeg bruker den uansett aldri. Med mindre jeg skal se film på den som aldri skjer for jeg bruker bare Macbooken min eller TV'n på rommet mitt.

"Skjønner du hva jeg mener?" Spør Cameron meg som fører til at jeg blir dratt ut fra tankene mine. Jeg nikker bare med hodet som svar. "Vi må gå nå, timen begynner om 2 minutter og vi må finne bøkene våre. I tillegg har vi fru Brooke." Svarer Chloe og begynner å gå med Caylee. Fru Brooke eller fru brukket-hjerne, som jeg kaller henne, er den strengeste læreren på skolen og gir deg anmerkning bare om du kommer et halvt minutt forsen til timen. Ikke kødd engang. "Ja, vi får vel det." Svarer jeg og hopper av bilen, samme gjør Cameron bare med blikket sitt nedi bakken for å unngå blikkontakt med sin største forelskelse. Også kalt Caylee.

Jeg må virkelig få spleiset dem to sammen. Med litt hjelp av Chloe.

=====