Badboy right in the middle

#5

Chloe's POV

Jeg går langs gangen med tunge skritt, men også irriterte. De eneste personene jeg leter etter nå, er Leondre og han nye. Men spesielt han nye. For hvem tror han at han er? Sier at han har sett meg naken.. Liksom hva faen?!

Jeg entrer endelig kantina, den kantina som alltid er stappa full med alle slags elever. Jeg ser meg rund en liten stund. Men etterhvert ser jeg et bord med to elever jeg vet godt hvem er og noen jeg ikke har anelse om hvem er, eller jo noen... Men ja, dere skjønner hva jeg vil frem til.

Alle fra bordet snur seg i det de ser meg. En ekkel følelse renner ned den lange, smale ryggen min. Jeg svelger tungt. Har aldri følt denne følelsen før.. Aldri. En klump fester jeg i halsen når jeg bare står en halv meter foran bordet. Blikkene deres er ingen andre steder en på brystet og rumpa. Den eneste som ikke har blikket sitt liggende der er Leondre. Men det hadde bare blitt feil om han hadde hatt blikket sitt der uansett.

"Kan jeg snakke med deg?" Spør jeg han nye. Jeg prøver desperat å svelge klumpen jeg har i halsen, men til ingen nytte. Han reiser seg opp mens han nikker med hodet. Vi tar vår vei ut fra kantine området med alles blikk ledende etter meg og han. Det føles egentlig litt feil å snakke med han om dette, men det må gjøres. Uansett hva.

"Så hva ville du snakke om?" Han gir meg et sleipt blikk. Jeg himler smått med øynene. "Jeg vet da faen hvem du er og hva du heter, men det får gå. Du kan faen meg ikke lage et rykte og si at du har sett meg naken og slikt, når du ikke har det! Du så meg i undertøyet i drøye 2 minutter for helvete!" Og der var sinnet mitt ute. Han begynner å flire, men jeg går et skritt nærmere han. Det fører til at han stopper brått.

"Ja, hei! Jeg heter foresten Sean Laurent." Og da kom vi til er nytt emne. Jeg ser dumt på han. "Hva? Foresten jeg vet hva du heter." Svarer han. Jeg ser fortsatt dumt på han. "Du er jo søsteren til Leondre, og alle guttene på skolen forguder deg." Fortsetter han.

"Forguder meg? Ja særlig!" Jeg ser opp på han og gir han et blikk. "Hva faen var det du sa til alle guttene? Om meg?!" Jeg hopper inn på temaet vi startet med. "Ikke noe spesielt." Han gir meg det samme sleipe blikket sitt. Arg! Som jeg hater den gutten nå!

"Ikke noe spesielt?! De tror faen meg at vil har ligget sammen!" Jeg tar et skritt nærmere og tar pekefingeren min oppi tynet hans mens jeg snakker. "Er ikke det bra da? Hvis du ikke vil at vi skal lyve, så kunne vi tatt oss en runde?" Han gliser. Jeg er bare millimeter unna fra å dryle den lille hånda mi rett i det stygge trynet hans. Ikke det at han har et stygt utseende, for det har han ikke, de blåe øyne hans passer perfekt til det blonde håret. Men i denne sammenhengen blir han stygg, you know what I mean?

"Tro meg, det kommer aldri til å skje." Jeg snur meg i det jeg er ferdig med setningen, men han snur meg tilbake. "Neivell, synd det. Ikke kom tilbake å spør etter en pulings." Blikket hans lander ned på brystene mine. Jeg får en trang til å skjule dem, men det hadde bare sett dumt ut om jeg hadde prøvd. "Det kommer jeg ikke til å gjøre, men det får ikke du heller." Svarer jeg snur meg tilbake. Jeg begynner å gå mot kantina, men han bare står det. Han beveger ikke en eneste muskel. Klarte jeg å gjøre han stum? Hehe, jadda! Slik skal det gjøres.

Jeg entrer kantine området for andre gang i dag. Alles blikk lander på meg igjen. Jeg får øye på Caylee, endelig. Hun lyser opp i det hun ser meg. Jeg følger min vei mot henne, og setter meg ned ved siden av henne og noen andre folk. De legger blikket sitt på meg.

"Hva skjedde med deg og han nye?" Spør Caylee brått. Jeg vrir hodet mitt mot henne i en rask bevegelse. "Hva mener du?" Jeg ser forundret på henne. "Du og han gikk ut fra kantina sammen." Svarer hun. Jeg nikker langsomt. "Jeg måtte snakke med han om de greiene." Er det eneste jeg svarer. Og med det havnet vi på et annet tema, med resten av bordet.

==

Jeg sitter og ser på den store TV-skjermen vi har i stuen. I hendene holder jeg den ene PlayStation kontrollen av åtte vi har i huset. Ja, du hørte riktig. Åtte. Grunnen til det er at Leondre også har en PlayStation på rommet sitt hvor han har fire kontroller. Og de andre fire kontrollene her er nede i stuen. Bildet på skjermen er ikke akkurat det beste, men det får gå. Blod her og der. Ja ja. Jeg vet egentlig ikke hvilket spill jeg spiller, men jeg spiller. Jeg tror det er GTA, er ikke helt sikker. DVD'n var no i den boksen. Hva heter den boksen foresten? En konsoll? Næh, samme det. Jeg spiller bare jeg. Kjører noen biler. Dreper folk, med et uhell da. Jeg er ikke akkurat den beste til å kjøre biler på spill. Er bedre i virkeligheten. Egentlig for å være ærlig, så trykker jeg bare på knappene på kontrollen i håp om at det er riktig. Det virker som om det funker litt da, men noen ganger gjør den ikke det jeg egentlig vil at den skal. Tror jeg trenger litt opplæring av Leondre når han kommer hjem. Foresten ja, dette er Leondre sitt spill. Jeg tror ikke han bryr seg noe særlig om jeg bruker det uansett.

"Er hjemme!" Hører jeg han rope fra gangen. "Neimen faen da!" Bryter jeg ut uten å reagere at han faktisk hadde kommet. Den lille mannen på TV-skjermen begynner å blø i hel og dør under den litt for gule taxien som kom kjørende oppå fyren, oopsi."Hei foresten!" Roper jeg fort for at han ikke skal tro at det var ment mot han. Han kommer inn på stuen og ser på TV-skjermen. Jeg hører to stemmer snakke og så flire litt. Jeg snur blikket mitt mot dem, ingen andre enn Sean og Leondre. Jeg snur blikket mitt fort tilbake til skjermen for å unngå blikkontakt med Sean.

"Tror du døde." Hører jeg Leondre sin leende stemme si. "Nei sier du det, det viste jeg ikke." Svarer jeg sarkastisk. De begge guttene hopper ned i sofaen hvor jeg sitter, og tar en kontroll. Leondre skal til å lene seg for å at chipsen jeg har lagt på bordet, men klasker hånden hans vekk. "Min chips, finn i skapet selv." Svarer jeg, som fører til at jeg hører et stønn fra leppene hans. Han reiser seg opp fra sofaen og legger kontrollen på bordet. Jeg kan høre han tok sin vei mot kjøkkenet for å hente chips i skapet. Og plutselig merker jeg Sean hopper noen par hakk nærmere mot meg. Jeg fryser smått til. "Ser ut som du trenger litt hjelp med å vite hva du skal gjøre." Svarer han. Det værste av alt er at han har rett. Jeg trenger faktisk hjelp, men IKKE av han. "Kjeft!" Svarer jeg. Og som vanlig uten å tenke over hva jeg faktisk sier. "Rolig!" Jeg vender blikket mitt mot han. Blikket mitt er vanskelig å tolke. Han holder hendene sine oppe i været som om han akkurat har blitt tatt av politiet. Det får meg egentlig til å le, men jeg holdet inne.

Kanskje han ikke er så ille?

=====