Badboy right in the middle

#8

Chloe's POV

Det er helg og som vanlig ligger jeg fortsatt i sengen, i bare sports-BH og truse. Egentlig orker jeg ikke å gå ut av sengen, men jeg holder på bli kvalm for jeg er så sulten. Så jeg må bare gå ut av den. Livet er hardt assa.

Jeg begynner å subbe langs den iskalde parketten, bort til skapet mitt. Tar ut et par svarte high waist skinny jeans og en hettegenser som når ned til navlen. Går inn på badet og skifter. Det brune håret mitt setter jeg bare i en løs dott, og sminken blir bare et lag med maskara på vippene.

Jeg tripper ut fra badet og ned trappetrinnene, inn på kjøkkenet og åpner det såkalte kjøleskapet. Jeg finner en yoghurt som ligger i døra og lukker døra igjen. Finner en skje og setter meg ned. Men i det jeg skal åpne yoghurten, ringer det på.

"Leondre! Du får åpne." Roper jeg, men jeg får ingen respons. Vel da får jeg bare åpne døra. Når jeg kommer bort til døra og åpner den, står ingen andre en Ashton. Han gir meg et eplekjekt glis der han står og lener seg til dørkarmen med hendene i kryss. "Ja, hei ja. Så tidlig du skulle være oppe da." Svarer jeg med et uskyldig utrykk. Det eplekjekke gliset hans forandres til en rar grimase. "Tidlig?" Spør han. "Ja?" Svarer jeg. Han begynner å le mens han rister på hodet. "Du vet sant at klokka er snart halv to?" Han stopper ikke å le. "Åja såpass ja." Jeg klør meg baki hodet i en klein bevegelse. "Men kan jeg komme inn?" Det selvsikre og eplekjekke gliset hans kommer fort på plass igjen. Jeg nøler med svaret. Men jeg flytter meg til siden slik at han får kommet inn. "Hvor er Leondre?" Spør han så. Jeg drar opp på skuldrene. "Hvem vet, sikkert i verdensrommet. Han stjal sikkert et av NASA sine romskip for alt jeg vet." Svarer jeg han og går inn på kjøkkenet med han hengende etter. Han studerer huset. Det kan jeg se. Jeg snapper opp yoghurten jeg ikke fikk spist fra bordet og begynner å spise fra den. Blikket hans ligger på meg hele tiden mens jeg spiser. "Lyst på en du å? For du stirrer sann." Spør jeg han. Det ser nærmest ut som om han blir dratt ut av tankene sine. "Eh.. ja?" Han gir meg et uskyldig smil.  Jeg går bort til kjøleskapet, men merker fortsatt at han har blikket sitt liggende på meg. Han studerer meg, det kan jeg føle. "Hvilken smak?" Spør jeg så. Tar sin tid før han svarer. "Har dere jordbær?" Svarer han tilslutt. Jeg tar ut en jordbær yoghurt og snur meg. "Ja her, catch it!" Svarer jeg og kaster den bort til han. Han tar den i mot. Heldigvis. Jeg går bort til skuffen og finner en skje til han.

==

"Joiner du en tur bort til 'Joe and the juice' etter på?" Spør han med et smil klistret i ansiktet sitt. Akkurat nå sitter vi begge i sofaen i stuen min og spiller ett eller annet skyte slash bil spill. "Ja hvorfor ikke?" Svarer jeg. Jeg vender blikket mitt mot han i noen sekunder, men vender det fort tilbake til skjermen. I sidesynet merker jeg at han har blikket sitt mot meg, men jeg later som jeg ikke merker det. Plutselig setter han spillet på pause. "Kan ikke vi bare dra nå?" Smiler han. Smilet hans får meg nesten til å le for det er så søtt. "Javel." Svarer jeg og reiser meg opp fra sofaen, samme gjør han. Begge går mot døra og tar på seg skoene sine. Men det som er så morsomt, begge tar på nesten helt like sko. Altså jeg tar på noen beige Adidas sko, mens han tar på et par svarte Adidas sko. "Liker skoene dine." Svarer jeg mens jeg prøver å ikke le. "Og jeg like dine." Svarer han, som fører til at vi begynner å le. "Skal jeg være ærlig, du er den eneste jenten jeg har sett som går med sanne hit til." Svarer han så og begynner å flire litt mer. "Men de er jo så behagelige!" Svarer jeg, som fører til at han begynner å le høyt. "True, true." Svarer han.

Etter en liten spasertur ender vi opp på 'Joe and the juice'. Det som forundrer meg litt, er at alle som jobber der er bare jævlig kjekke gutter. Alle har fine muskler og et fint markert ansikt. Begynner nesten å sikle. Når jeg kommer frem for å ta en bestilling, kommer det en forbanna kjekk fyr. Han har lyse brunt hår med isblåe øyner til og et fint, perfekt markert ansikt. Og jawlinen kunne ikke vært mer skarp. Fyfaen for en deilig fyr. "Hei søta, er det noe du har lyst på?" Spør han meg i en behagelig tone og blunker til meg. I bakgrunnen hører jeg Ashton kremte og begynner å gå nærmere meg. Den deilige fyren ser bak på Ashton. "Ja en jordbær milkshake, eller det heter vel Powershake." Svarer jeg med et smil. "Og jeg tar det samme som henne. Og jeg betaler." Skyter Ashton inn. Jeg ser dumt på han. "Du trenger ikke det Ashton." Svarer jeg han. "Joda." Er det eneste han svarer.

"Vent, er du Ashton Dark?" Spør plutselig fyren. "Jepp." Svarer Ashton han. Og der har vi han tilbake. Det selvsikre gliset kunne ikke vært mer selvsikkert. "Så det er sann du ser ut, har hørt så mye om deg." Svarer fyren. Ashton ser fort bak på meg, men jeg drar bare opp på skuldrene. "Hørt mye om meg?" Han ser på fyren med et spesielt blikk. "Ja? Er ikke du ofte med Luke da?" Spør fyren. Ashton nikker langsomt. "Og hvordan vet du det?" Spør Ashton så. Jeg ser forvirret bort på Jacob, som det viser seg at han heter, i hvert fall følge det lille skiltet han har på høyre siden av brystet sitt. "Er broren hans." Smiler Jacob, som fører til at Ashton får store øyne. "Hæ?" Ashton ser dumt på han. "Seriøst?".

"Har ikke Luke sagt det?" Jacob ser forvitret på Ashton. "Nei.." svarer Ashton langsomt. I motsetning til dem, holder jeg på å daue av latter. For hvem vet ikke sant om sin egen kompis? Jeg vet liksom det meste som går an å få vite om Caylee. Jeg vet til og med når hun pleier å ha mensen, liksom. "Ja vel, han har vel ikke sagt det for han er flau over meg... selv så kul jeg egentlig er." Ler Jacob, som fører til at jeg endelig får ut latteren. "Tror du ikke på meg." Svarer Jacob som om han ble såret begrunn av den litt for drøye latteren min. "Jo'a, du bare har litt høy selvtillit." Svarer jeg så. Som fører til at han ler videre.

==

Jeg dumper ned i sengen til Caylee. Etter at jeg og Ashton var ferdig borte på 'Joe and the juice' dro han hjem og jeg til Caylee. Det at han spanderte den dyre milkshaken til meg, skjønner jeg fortsatt ikke. For ingen har noen gang gjort det, hvis vi ser vekk i fra Leondre og Caylee. Jeg var jo egentlig klar til å betale. Bankkortet hadde jeg tatt ut fra det vanskelige dekselet til mobilen min. Så, jeg ser ikke vitsen at han ville. Men ikke bare det. Det at Jacob viser seg å være Luke sin bror skjønner jeg ikke helt, selv om de har noen likhetstrekk her og der, men fortsatt. Og det at Ashton ikke viste det, skremmer meg et ørlite grann. For burde han ikke vite det? De er jo kompiser, nesten brødre. Eller som jeg ville sagt, brødre fra andre mødre. De har jo vært venner i hvert fall et år. Men mest sannsynlig enda mer. Ja ja, dette er jo ikke min business uansett.

"Så hva har du gjort i dag da?" Spør Caylee meg med et glis. Jeg må bruke alle mine krefter på å ikke begynne å le, for hun ser rett og slett bare dum ut når hun gliser. "Jo vel, jeg har sovet, stått opp, gått på do, spis-" jeg blir avbryt av henne.

"Bli litt mer seriøs'a" svarer hun med en liten svak latter som hun prøver å skjule. Jeg himler smått med øynene, men ler like vel. "Jeg var vel nesten hele dagen med Ashton. Vi var først hjemme hos meg og spilte ett eller annet spill som er Leondre sitt. Så dro vi på 'Joe and the juice', hvor han bare måtte spandere den dyre milksha-" hun avbryter meg igjen. Den ungen assa. "Han hva?!" Bryter hun ut. Jeg prøver å være seriøs, men det går ganske så dårlig. Så jeg bryter ut i latter. Men blir fort seriøs, eller prøver, igjen. "Jeg ble aldri ferdig å snakke. Men ja han spanderte den milkshaken, og du vet hvilke jeg mener." Hun nikker. For hun vet hvilke jeg alltid velger. "Men ikke bare det, han valgte den samme som meg.." fortsetter jeg. Hun får nærmest store øyner. Og brått svarer hun; "du! Han er seriøs helt vilt forelska i deg, for han pleier aldri å gjøre det. Ikke en gang til de i gjengen gjør han det." Jeg ser dumt på henne. "Ja særlig." Svarer jeg, som fører til at hun himler med øynene. "Du skjønner det virkelig ikke du?" Spør hun. "Nei? Hva tror du? Det er umulig at han kan like meg." Svarer jeg. Selv innerst inne har jeg lyst til at han skal like meg, som skremmer meg noe jævlig. For det jeg ikke vil at skal skje, er at jeg skal falle for den skumle ungen. Jeg vil ikke bli kunst, som de andre jentene han har vært sammen med. Selv om jeg vet at sann som Mackenzie, største bitchen på skolen, oppfører seg. Overdriver hun noe jævlig. Hun later som om hun er jævlig hardt knust etter at de, eller han, slo opp. Når hun gråter hører du hele henne er falsk. Det kan man egentlig også bare se på henne. Den 20 cm tykke sminken hjelper henne ikke så stort når hun skal prøve å være seriøs. For hver gang hun har prøvd å snakke med meg om seriøse ting, har jeg bare startet å le. Du hadde gjort det samme uansett. Hvis du sammenligner trynet hennes med en appelsin, ville du sagt at trynet var mer oransje enn appelsinen. Og det er ikke kødd. Det blonde håret har en stygg gul skjær farge blandet med hvit siden hun har feilet på å bleike det riktig, jeg begynner nærmest å grøsse av tanken. Men i motsetning til håret hennes, er brynene like svarte som asken fra bålet.

Ja, jeg skjønner at Ashton slo opp med henne. Ingen personer er så falsk som det hun er

=====