Eyes Closed

0.6

A S H E R

Knivbladet borer seg inn i håndflaten hans, og jeg ser blodet dryppe ned på gulvet. Men han er uskadd. Han er i live. Han tok den imot.

Det burde ikke være mulig. Man kan ikke bare... ta imot en kniv som kommer mot deg. Det er umulig.

Jeg er urørlig. Kroppen verker, den puster ikke lenger. Levi ser rett på meg, og jeg ser tristheten i øynene hans. Som om han nettopp viste meg noe han ikke ville jeg skulle se. Som om han hater det han gjorde.

Eller at han hater det han er i ferd med å gjøre.

Han griper skaftet på kniven, og biter tenna sammen. Tankene danser i øynene hans, men han begynner å gå mot kassemannen, som står fryst. Jeg har ingen anelse om hva som skjedde med mannen, men han rikker seg ikke, som om beina er blitt limt til gulvet. Jeg vet nøyaktig hvordan han har det, for det samme skjedde med meg for et øyeblikk siden.

Levi heiser hånden. Jeg holder pusten og innser hva han er i ferd med å gjøre, og hele meg stritter imot.

"Levi..." Mumler jeg, og merker hvordan stemmen min skjelver.

Gutten ser ikke på meg. "Jeg må gjøre det," hvisker han, og det er ingen tvil om at han nesten er på gråten.

Jeg stirrer på ham. Neven er hardt knyttet rundt knivskaftet, knoken blir stadig hvitere, og avstanden mellom knivspissen og den urørlige mannens hals blir stadig kortere.

"Du må ingenting," fortsetter jeg. Jeg kan ikke se ham drepe kassemannen. Jeg har kjent ham hele livet, og jeg vet at det er idiotisk i og med at han nettopp prøvde å drepe oss, men jeg kan rett og slett ikke bare la ham dø.

Levi ser på meg igjen. Øynene er rødskutte, og jeg innser at han har like lite lyst til å drepe mannen som jeg har til å se på det.

"Du forstår ikke. Han har blitt Overtalt. Han kommer til å jakte etter deg helt til han har fullført oppdraget," sier Levi. Han har fullstendig rett - jeg forstår ingenting.

Hva søren mener han med Overtalt?

"Levi, legg fra deg kniven," svarer jeg bestemt. Jeg begynner å bli nervøs, for knivspissen begynner å grave seg inn i mannens hals.

Levi skjelver. Jeg forstår ikke hva han holder på med. Hvorfor kan han ikke bare legge den ned? Vi kan ringe politiet, vi kan komme herfra uten at noen trenger å skades. Så hvorfor fortsetter han?

"Jeg må..." Stemmen hans er svak. Han virker redd, og det er ikke spor av barnligheten han viste for et øyeblikk siden.

Jeg puster dypt og går mot ham. Hele meg skriker at jeg er en idiot, at jeg går mot en som oppfører seg som en psykopat, men alt jeg vet er at denne gutten er i ferd med å gjøre noe han vil angre på.

Han legger ikke merke til meg før jeg er så nærme han at jeg kan røre ved ham, og jeg sakte tar kniven ut av hendene hans. Huden hans er iskald, men fingrene slipper skaftet uten motstand.

Jeg ser på mannen som står foran oss. Han beveger seg ikke, som om han er fryst fast i tiden.

"Jeg Overtalte ham," mumler Levi, og igjen skjønner jeg ikke en dritt.
"Han kommer til å stå stille til jeg ber ham bevege seg igjen."
Jeg prøver å ikke høre etter.
"-Og da kommer han til å gjøre alt for å drepe deg."