Lost

Kapitel 1: siste morgen som 15

Jeg har ikke tatt meg tiden til å rediger litt på boka osv. Men ska gjør det snart. Lover at den blir bedre etterhvert som du leser (i hope..)
Have fun<3

————-

Jeg våknet sakte, men sikkert opp av den Hersens klokka som ringte og ringte.
Klokken var 12.45. Forbanna da..
jeg stønnet irritert og skrudde av klokken.

neste gang havner den ut vinduet...

jeg lo litt av megselv over de torturtankene jeg planla for klokken. Hah, jeg ekke gal assa. Bare spesiell.
Det var ennå 5 minutt før jeg skulle stå opp..

jeg kan vel forklare hvem jeg er før jeg står opp til min vanlige morgen rutine. dere tror nok at jeg er en klokke hatende tørrfisk med tørre vitser. Men neida det er mer sjø.

Jeg heter Alison, blir kalt Ali.
Er 15 år men blir 16 imorra.Yey!! (Merk sarkasmen!)
beste kompisen min heter Alex som er et år eldre enn meg. Vi har vært venner siden barnehagen. Huskes som om det var igår da han sparket en ball i sandslottet mitt slik at jeg ble tildekket av sand og begynt å grin.
Han hjalp meg å bygg det opp igjen for også ta meg med til badet der han hjalp meg å vask bort sand ifra ansiktet og klærne.

Ble veldig trist da han begynt på skolen. Vi mistet all kontakt siden vi var bare snørrunger den tiden og møtes bare i barnehagen. Et år senere, ble det min tur til å dra på skolen. Jeg var så redd og nervøs for å kom til et helt ukjent plass der det var overfylt med barn som var dobbelt så gammel som meg.. Men det første jeg såg da jeg gikk inn skoledøren for første gang, var et kjent ansikt, Alex. Vi hang konstant sammen.
I friminuttene lært jeg han å klatre og han lært meg å spille fotball, som ente med en tur til rektor etter å ha knust et vindu og traff en lærer i hodet...

Etterhvert som vi ble større, fant vi ut hvor tøft barneskolen og barn kunne være, hvor slem jenter kan være og hvor trist det er med mobbing. Jeg og Alex hadde bare hverandre og uten han, så ville jeg ha vært helt fortapt.

Idag er vi mer enn venner og bestevenner. Han er som en storebror og noen ganger føles det som om han er den eneste familien jeg har. Mamma har en jobb der hun ofte må bo en uke eller to på sykehus hotellet pga hardcore jobb.

Mamma heter Helena etter oldemoren min, Jeg Fikk navnet Alison etter oldemoren til Oldemor. Jeg vet, rart og forvirrende hele tingen her..

jeg skvatt som en kattunge da telefonen ga et lite pip.

Talking about the sunshine...
det var en melding ifra mamma.

Mamma: hey vennen. Våken?

Meg: våknet akkurat 😪

Mamma: bra 😁 jeg er dessvere fast her i et møte på sykehuset.. jeg tror ikke jeg klarer å kom meg hjem til imorra😰beklager vennen... husk frokost før klokken 12.00! Gla i dæ❤️

Hva er det med mødre og si klokken  digitalt...
Sefølgelig, blir hun bort på bursdagen min, ikke første gangen det skjer..
men jaja, får vell feire bursdagen min med de 4 andre bestevennene mine! Nemlig netflix, koseklær, pizza og ofc, OBOY!!

Oboy is my bae.

jeg sukket lavt for meg selv. Selvfølgelig er jeg lei lei meg over at mamma ikke er der, men det er bare en bursdag. No big deal. Kommer flere bursdager skjø.

Men sånn serr, for real tho, hva er egentlig meningen med bursdager? Koffer skal vi feire at foreldrene våre koste seg litt for hardt og at vi kom ut av den feile enden av mora våres, og inn i denne miserable verden der vi engang skal dø uansett. Går det an å saksøk foreldrene våres for mord pga det?