Lost

Kapitell 5: Jake

"H-hvem er du.." fikk jeg hviskende fram.
"Han som akkurat reddet skinka di, la oss få deg hjem. Alison"
Kroppen ble slapp og alt ble svart.

-

*riiiing riiiiing*

Jeg kjenner igjen den irriterende lyden... vekkerklokken. Jeg sukket irritert for megselv og strakte hånden ut etter klokken mens æ prøvde å skvise øyene litt åpen for å se hva klokken var, jeg stirret på klikken olmt. 9.30.  

mandag..om det ikke hadde vært høstferie.
Så ville æ ha forsovet meg nå..

Ugh...jeg orker ikke å stå opp. jeg har hatt mareritt om at æ ble overfalt i skogen eller noe..
jeg la meg på den andre siden og pakket meg godt og varmt under dyna. Jeg gjespet høyt og lukket øyene.

Jeg hørte en litt mørk, velkjent latter.
Jeg spratt øyene opp og såg inn i 2 brunne mørke øyne.
Jeg satt ut i et hyll og spratt nok minst 1 meter i været. Det var høyt nok å falle ut senga..

jeg traff det kalde gulvet med et smell og en smerte skøyt sæ opp i ryggen min. Jeg stønnet av smerte og hører en liten mørk latter.
Jeg kjenner en klump i halsen og titter forsiktig opp av sengekanten.

Hjerte mitt dundre minst 100 gang i sekundet..

jeg prøve å gjemme skrekken med å glo olmt på fyren for å se kæm han er...

Det er ingen andre ringere enn han dere Bavian creepen ifra tidligere.

Han gliser ertende mot meg.
"God morgen, solstråle"

Ok, hva skal man gjøre når man våkner opp og ser den ekle, stalkeren liggende i senga di?
Jo... det jeg gjør er å hoppe opp og tar med mæ en pute i lufta.

"KÆM FAEN ER DU?!"
Jeg landet med et pladask oppå magen hans. Istedenfor at det var han som fikk vondt, var det jeg som fikk vondt.. faen ta muskler og sixpacker...

Damn. Ya know i'm angry asf
when i say bad words....

Jeg slår han omatt og omatt med puten. Mens jeg banner mer enn bestemor i trafikken.
Han ler bare, men stønner noen ganger. Han dekker ansiktet med armene sine.
De musklene!
Vent hva?

Skjerpings Alison..

"Och! A-li! Stop!!" Jeg fortsette å slå. Vær gla at æ tok en pute og ikke en bamse.. DE har harde øyne og vonde når de treffer hud. Jeg tenker på onde ting jeg kunne ha torturert han med, kanskje litt sminke eller syngingen min!

Hehe.. denne Agurken skulle bare vist hva jeg hadde i bakhodet..

"KOM DEG UT CREEP!!!!" Roper jeg tilbake med en skjelvende stemme.
Kjapt kjenner æ to sterke hender gripe rundt de spinkle håndleddene mine, Jeg prøver å få dem løs. Er han her i det hele tatt et menneske?! Kæm har sånn styrke??

Det kalles trenning vs en psycho angriper med pute til våpen..

Han setter seg opp i sitte stilling,
"Slipp meg da!" Ropte jeg i trynet hans. Øyene hans skiftet ifra rolig og ertende, Til mørke og følelseløse.