Did You Even Love Me?

Presis 21.00

Alaskas POV

«Alaska da, du må ikke sove deg gjennom skoledagen!» Zebbe dytter hardt i meg, så jeg faller av stolen med et brak. «Unødvendig,» snøfter jeg. Det er halv dag i dag, og takk gud for det. Zebbe hjelper meg opp igjen på beina, så går vi ut i den meget kaotiske korridoren. Jeg slenger matteboka inn i skapet igjen. Ja, jeg har sovet siden mattetimen. Verken norsklæreren eller naturfagslæreren gadd å vekke meg. Så nei, har ikke fått med meg en dritt i dag. Amanda, Olivia og Lucy kommer vandrende bort og spør om jeg vil bli med de på shopping. «Hvorfor ikke,» smiler jeg. «Kunne trengt et par ting selv.»

ET PAR TIMER SENERE

Vi dumper rompene våre ned på en benk utenfor Brandy Melville. De andre hadde fartet rundt i alle butikkene på sentrene, mens jeg enten hadde diltet etter de eller gått på andre butikker. Selv har jeg bare kjøpt to nye Adidas joggebukser samt en ny 2xu tights. «Hei jenter, jeg må bare rett bort på Carlings en tur, venter dere her?» smiler jeg. De andre nikker og skravler videre. Jeg går effektivt mot Carlings for å finne det jeg skal ha. En svart Dr. Denim bukse og en plain militærmønstret hettegenser. «989 kroner, takk» smiler kassadama. Jeg svipper kortet og trykker inn koden før jeg tar imot posen og haster tilbake igjen.

Brått smeller jeg i noe hardt og går rett i gulvet. Bakhodet smekker rett i bakken, og en voldsom smerte brer seg utover. «Gikk det bra?» Spør en kjent, men samtidig ukjent stemme. Hvem er det? Jeg åpner øynene sakte og ser en skikkelse foran meg. Nei, uff. Jeg prøvde å himle med øynene, men det gjorde vondt. «Au,» mumler jeg. «Jeg beklager, burde sett meg for,» sier skikkelsen igjen. Jeg blunker hardt et par ganger før jeg klarer å skimte hvem det er. Elijah. «Neida» svarer jeg. «Jo, går det bra med deg? Det ser ut som at det gjør litt vondt.» «Jeg har det fint jeg.» Jeg kaver meg opp igjen på beina og føler meg litt svimmel. «Kom, sett deg på benken her og drikk dette vannet.» Hvordan vet jeg at han ikke har aids? Eller vent.. Da hadde jeg jo allerede fått det etter helgen. Hva om det er dop eller sprit i vannflasken da? Jeg skuler stygt på han, for å se om det er noe å gjennomskue. Ingen reaksjon. Tar en sipp av vannflasken mens han studerer meg nøye.

«Går det bedre nå?» spør han etter vi har satt der i rundt et kvarter. «Mm,» svarer jeg mens jeg tar en sipp til med vann. Benytt muligheten. Han har ikke svart på meldingen din. «Så..» begynner jeg. «Så?» spør han. «Hvorfor har du ikke svart på meldingen min?» spør jeg forsiktig. «Øh, har ikke sett den enda, vært opptatt med jobb og slikt,» hakker han frem mens han ser i en annen retning. Hvorfor ble du så ukomfortabel a? «Okei,» svarer jeg lavt. «Men vi kan møtes i kveld da,» sier han selvsikkert. «Det går vel sikkert fint det,» svarer jeg nøytralt. «Hva med klokka ni hos deg?» «Mja, går vel.»

«Hvorfor tok det så lang tid? Vi begynte å bli bekymret for deg!» spør alle jentene i kor da jeg kommer tilbake til de. «Øh, ingen grunn egentlig. Lang kø,» mumler jeg. «Men skal vi stikke eller? Begynner å bli litt trøtt jeg ass,» sier Olivia. «Ditt dovendyr!» ler Lucy. «Ja, kanskje vi skal stikke, vi kan jo bare meldes,» smiler jeg. Vi blir enige om at vi kan meldes på facebook-gruppechatten vår, så vi drar hver vår vei. Det er ennå seks timer igjen til klokken bikket ni, så jeg har god tid. Jeg går i dusjen igjen, denne gangen tar jeg en lang og god dusj. Barberer beina, armhulene og nedentil, samt har i hårkur. Rett og slett en liten spa-dag i dusjen da. Jeg gnir ansiktsskrubb i ansiktet og lar det renne av igjen med det varme vannet.

Det er nå tre timer igjen til han sa han skulle komme. Hvorfor tror jeg egentlig at han kommer? Kan jo hende han bare bløffet med meg. Han kan jo være tidenes drittsekk. Sånn rundbrenner liksom. Mens jeg sitter her og venter på at tiden skal gå fortere kan han ligge med en annen kjerring. Nei uff, bli bedre kjent med han først. Det kan for all del være at han er en ordentlig fyr. Jeg kjenner magen rumle, så jeg stikker på kjøkkenet og graver frem en pakke med Billys porsjonspizza. Plutselig vibrerer mobilen i baklomma på shortsen, og like etter fisker jeg den opp. Kle deg pent, henter deg presis 21.00. Lyder meldingen. Hva faen er det han har tenkt til?

Skjermen lyser opp i det jeg trykker på tastelåsen. 20.47. Jeg retter litt på kjolen jeg har på meg. Det er et beige-aktig silkestoff med pene detaljer på. Veldig fin kjole, og jeg har ikke fått anledning til å bruke den enda, så jeg gleder meg stort til å endelig få bruke den. Håret er krøllet i hollywoodkrøller, og sminken er basic med svak fest-look. Jeg har tatt bronse øyenskygge med shimmer i, og litt gullfarget glitter, i tillegg til winged eyeliner og falske vipper. Så nå er jeg klar, og jeg er drit nervøs. For hva? Ikke spør meg. Jeg vet ikke en drit om hva Elijah har planlagt.

Jeg åpner Snapchat og tar et bilde av meg selv, skriver «Klar for date» med en emoji med tre stjerner bakom, før jeg sender den til Amanda, Lucy, Olivia og selvfølgelig Zebbeboiii. Jeg sjekker klokka igjen, 20.54. Innser at jeg burde gå ned og kle på meg. Jeg går selvsikkert ned trappen og begynner å lete frem noen pene, men samtidig komfortable sko. Jeg står mellom hvite lave converse, svarte vans eller svarte støvletter. Etter litt om og men går jeg for de hvite conversene, og begynner å knyte de på. Straks etter jeg hadde fått på meg den ene skoen ringte det på døren. Har jeg brukt så lang tid på å finne ut sko? Jeg vippet ned håndtaket og synet som møtte meg i døråpningen var sjokkerende. Wow. For et syn!

*

Dere fikk visst enda en del idag, heldige dere :DDD Moro å skrive denne boken, eller denne delen var kjedelig da. Men nåååå snart kommer det maaaaaaaaaaaassssssse greier >:) Kjolen på bildet er forresten den Alaska har på seg.

VOTE & COMMENT!