Did You Even Love Me?

Aldri la meg gå

Zebbes POV

«Alaska, hva i helvete er det som skjer her?» jeg trekker i den spinkle armen hennes, men politimannen tar raskt et hardt grep rundt min arm, så jeg må slippe henne. Han stirrer meg dypt og ekkelt i øynene. Øynene hans så svarte ut, fulle av hat. For hva? Jeg rister meg vekk fra det ekle blikket hans. Ser bort på den vakreste jenta på jord. Alaska sender et uskyldig blikk mot meg. Jeg ser svakt på henne. Deretter får jeg øye på den andre personen hun sto med. Fucking hell, Alaska.

«Dere to må bli med meg på stasjonen,» mumler politimannen mens han skribler kjapt og rotete i en liten notatblokk. Han smeller sammen blokken og legger den i den venstre brystlomma sammen med pennen, deretter tar han tak i armene til Alaska og Elijah. «Hva med meg da?» spør jeg harskt. «Du var inne, så dette gjelder ikke deg,» svarer den uniformkledde mannen frekt. Nødvendig å være så frekk a? Jeg tenker kjapt. Hvordan får jeg Alaska vekk fra politifolkene?

Alaskas POV

Jeg kjenner det stramme grepet til den mørkhårede, uniformkledde mannen. Jeg kaster kjappe blikk over han. Skinnende politiskilt på beltet. Den mørkeblå skjorten er brodert «POLITI» med gullbokstaver på brystet. «Kan du løsne grepet litt?» spør jeg lavt. Så lavt at man skulle tro jeg ikke ville at noen skulle høre det. Mannen så ned på meg. Sender et rart blikk til meg. Som om han tenker at jeg er en svak pyse som skal gå og grine til mamma fordi noen holder meg i armen. Ikke det at jeg ikke er en sånn person da, men dere skjønner.

Vi står inntil den hvite stasjonsvognen med blå ruter på. Også denne bilen er markert med «POLITI» på siden langs dørene. Det er flere menn som snakker med andre som var på festen. Snakker de med de andre om det samme som de sa til oss? Jeg ser bort på Elijah. Han ser utrolig rolig og avslappet ut. Som om han hadde vært gjennom en slik situasjonen flere ganger før. Mon tro om han har det?

Jeg studerer han lett. Den svarte dongeribuksen har et hull på det høyre kneet. Ikke så stort, men ikke pent lite heller. De er bretta fint og symmetrisk i bena. Den vinrøde bomullsskjorten er også symmetrisk brettet i ermene. Man kan se den vakre, muskuløse kroppen hans under den tettsittende skjorten. Åh, han er så fin. Blikket hans møter mitt. Jeg trekker litt på smilebåndet, etterfulgt av at jeg tar hånden hans. Han tar et godt, men forsiktig grep rundt hånden min.

Som om han aldri vil slippe den.

Aldri la meg gå.

---

HEYAA, long time no see.

Hva tror dere politiet snakket med Alaska og Elijah om egentlig? Hmm...

Nå har de fleste vel begynt på skolen igjen, inkludert meg. Sååå  jeg får ikke like mye tid nå til å skrive dessverre. Det jeg nå har konkludert med, er at det blir enklere for meg å skrive deler om jeg korter de ned litt. Så fra nå av kommer jeg til å ha minst 500 ord pr del, istedenfor minst 1000, som jeg har hatt tidligere. Høres dette greit ut? Da blir det litt flere oppdateringer, håper jeg. 

Jeg går et ganske krevende program nå, så er mye lekser også må jeg ha tid til å være litt sosial med klassen og venner ellers. Satser på å få skrevet minst en del i uka! Håper på at det går fint høhø. Om jeg har mye tid eller kjeder meg kan det jo selvsagt komme lenger deler eller kapittelrush. Husk at jo flere kommentarer og votes, jo mer motivasjon får jeg til å skrive! 

VOTE & COMMENT!