Niall POV
* Flashback *
Alle har gått inn i heisen. Harry var rett ved siden av Ave. Ave såg ut som hun følte et ubehag. Men jeg vet ikke hvorfor. - Jeg er kvalm Niall, sa Ave lavt. - vi er snart fremme, svarte jeg, og gidde et smil. Når heisen stoppet, spurtet Ave. Hun snublet og falt.
End
Maskinen pep. Ave lå rett på en sykehusseng. Det lange brune håret hennes, hang nedover den ene skulderen. Det fantastiske fjeset var likblekt og øynene var klistret sammen. Hvorfor måtte dette skje? Nå som alt var perfekt? Harry, Louis, Liam, Zayn, Eleanor , Perrie og Danielle, skal komme om to timer. Jeg har sittet slik i tre timer, å hørt hver eneste gang maskinen har pepet. Jeg har ventet på at legene skal gi noe mer informasjon, men de sier nesten ingenting. De eneste de har sagt, er at de ikke vet noe om situasjonen hennes. Øynene mine var trøtte og fulle av tårer. Øyenen kommer til å falle igjen hvert øyeblikk. og jeg kommer til å sovne. Men visst jeg sovner, kommer jeg ikke til å se om Ave våkner, og jeg kommer til å gå glipp av noe.
Øynene mine var en millimeter på vei til å falle igjen. Døra åpnet seg, og en lege med kort grått hår kom inn. Han var alvorlig og jeg studerte han nøye. - Ave sin tilstand er bra, hun er bare bevisstløs. Babyene er det mer alvorlig med, sa legen og trekte pusten. Øynene mine var vidåpne og jeg var redd og bekymret. - Når Ave våkner, må vi ta keisersnitt, sa legen og gikk ut døra. Hva skulle jeg gjøre nå?
Sorry for sen del folkens!!
