First kiss sesong 2

Kapittel 12

Jeg håpet virkelig at vi fikk slippe dette😔. Men det gikk ikke. Viruset kom tilbake. Et nytt år på sykehuset😔. Noe Marcus ikke fortjener😔. Tre leger kom inn. De prøvde å gjøre noe for å få han til å våkne. Det funket ikke. Han bare stønner innimellom😔. Da de gikk ut tok jeg et godt tak i hånda til Marcus og klemte den ganske hardt egentlig💕. "Marcus. Våkne. Plis"sa jeg imens tårene startet å trille igjen. Han klemte forsiktig tilbake. Men ingenting annet skjer. Jeg prøvde å si noe mer, men han svarer aldri. "Plis. Marcus"sa jeg forsiktig fortsatt, og strøk han sakte over kinnet❤. Han åpnet øynene halvveis. Han så opp i taket. Jeg fikk fram et litt stort smil. "Er du her?"sa jeg fortsatt smilende, og klemte hånda hans igjen💕. Han rettet hodet litt mot meg. Han lukket øynene igjen. "Marcus? Går det bra?"sa jeg bekymret nå. "Jeg må kaste opp"sa han svakt. Jeg bare så på han enda mer bekymret. Jeg strøk han over panna forsiktig. Han er blek igjen. Jeg så meg rundt for å finne noe han kunne kaste opp i. "Her"sa jeg og ga han en bøtte legene hadde satt fram til han. Jeg bare så bort når han startet. Æsj😖. Legene kom tilbake igjen imens han holdt på. De prøvde å snakke litt med han da han ble ferdig. Men han bare startet å gråte😟. "Marcus. Jeg er her"sa jeg forsiktig og strøk han litt over panna og i håret❤. Tårene hans fortsatte å renne. Mine startet også å renne litt. "Marcus. Alt går bra"sa jeg fortsatt forsiktig og prøvde å tørke bort noen av tårene hans. Legene spurte om noe hele tiden. Han klarte ikke svare på noen ting. Han bare mumlet lavt imens tårene hans rant. Vi ble alene i rommet etter noen minutter. De ga opp å spørre. De lot oss være i fred. Han bare fortsatte å gråte. Jeg ble sittende å holde å hånda hans imens jeg sa noe forsiktig innimellom💕. Han stoppet aldri. Det ble nesten bare værre. "M...