First kiss sesong 2

Kapittel 17

"Stopp"fikk jeg fram litt lavt. Martinus stoppet å snakke. At på meg på et rart blikk. "Du driver å babler og babler. Jeg får jo hodepine av deg! Jeg aner ikke hva du snakker om engang!"sa jeg nærmest surt. Han så på meg litt trist. "Går det bra med deg?"sa han forsiktig. Jeg sukket. "Nei. Det gjør ikke det. Og da trenger ikke du å bable hull i hodet på meg!"sa jeg surere. Han bare reiste seg. "Jeg henter en lege"sa han lavt og gikk. Jeg bare sukket. Nå tror han vel at det jeg sa ikke var sant eller noe. Sånn som sist. Jeg mente det. Jeg hørte jo ikke på noe av det han sa! Han bare bablet! En lege kom inn. Sa jeg burde roe meg ned. Men jeg ble egentlig bare surere og sintere. Jeg orker ikke mer mas nå😐! "Hold nå kjeft, da! Jeg har det bra!"sa jeg surt tilslutt. Hun så på meg med store øyne litt før hun gikk. Jeg bare sukket. Holdt meg litt mot hodet. Jeg fikk faktisk hodepine😖. Maja kom inn igjen. Hun satt seg på sengekanten min igjen, og strøk meg forsiktig over kinnet❤😔. "Går det bra?"sa hun lavt. Jeg så på henne halvveis. Det sure uttrykket mitt senket seg. Jeg fikk fram et halvveis smil. "Jada. Vi kan late som"sa jeg litt rart. Hun smilte rolig. "Hva trenger du?"sa hun forsiktig. "En hodepinetablett"stønnet jeg. Hun ble bare bekymret i uttrykket. Jeg har det vondt. Men jeg får det vondere av å se på hvor vondt Maja har det overfor meg. Hun er bare trist. Smilene hun gir meg. De er fake. Hun har det vondere enn meg, føler jeg. Hun fortjener ikke dette😔. Jeg bare så på henne. Jeg er trøtt. Øynene vil sove. Jeg vil sove. Hun fikk fram et halvt smil før hun startet å lete i en veske hun hadde med. Hun fant en tablett, og ga den til meg sammen med et glass vann som stod på nattbordet mitt. Jeg sukket lavt. "Det går fint. Det er ikke så ille"sa jeg lavt og lukket øynene forsiktig. "Marcus..."sa hun nesten strengt. Jeg åpnet øynene halvveis igjen. "Jeg...