First kiss sesong 2

Kapittel 6

"Han kommer ikke til å komme ut med det første"sa Martinus litt lavt. Jeg så raskt på han. "Hvorfor ikke?"sa jeg halvveis bekymret. Han så på døren igjen. "Han liker ikke at folk ser han gråte😟"sukket han. Jeg smilte skjevt. "Marcus?"sa jeg etter noen sekunder igjen, og banket på forsiktig. "Jeg kommer snart"sa han snufsende. Martinus gikk. Jeg bare satt meg ved døra. Ventet på han. Etter noen minutter hørte jeg han kaste opp igjen😟. "Marcus. Åpne"sa jeg nesten bestemt da jeg hørte han gråte lavt igjen. Han låste opp. Jeg gikk inn og låste etter meg. Jeg satt meg forsiktig ved han på gulvet, og la en arm forsiktig rundt han❤. "Jeg kan smitte deg"sa han lavt, og fikk armen min vekk. Jeg bare så på han. Jeg fikk han til å se på meg. Han er absolutt helt blek😦! Tårene hans trillet sakte nedover kinnene hans😢. Jeg tørket dem bort. "Du bør legge deg nedpå igjen. Så sover du det av deg"sa jeg halvveis smilende. Han sukket lavt. "Jeg vil ikke sove"sa han lavt og lente hodet forsiktig på skulderen min. Jeg kjente tårene hans treffe skulderen min en etter en. Han lukket øynene. Han sovnet. Jeg lo litt😁. "Ikke det, nei?"sa jeg lavt og leende😁. Han kan ikke sitte her. Jeg fikk han til å lene hodet forsiktig til et skap før jeg gikk ut av badet. Jeg fant pappa i gangen. Han fikk han forsiktig opp og i senga. Jeg takket han, og låste døra da han var gått. Marcus sov lenge. Og jeg satt meg ved skrivebordet hans. Fant meg en penn, og startet å tegne små hjerter i hjørnet av et papir. Jeg gjorde ikke så mye. Jeg sovnet jo nesten selv tilslutt. Men jeg hørte han våkne etter litt, så jeg snudde meg mot han i stolen. Han bare vridde seg litt. Jeg reiste meg kjapt, og klarte å stoppe han ved å stryke han forsiktig på det ene kinnet❤. Han så halvveis på meg. Smilte halvveis det fredelige smilet sitt. "Jeg...