First kiss sesong 2

Kapittel 10

Marcus besvimte😨. "Marcus!"halvveis ropte jeg da han falt meg hodet rett ned i fanget mitt. Jeg fikk han til å sitte opp til meg. "Marcus. Våkne"sa jeg så rolig som mulig imens jeg slo han forsiktig på kinnene. Ingen reaksjon😟. Jeg ristet litt i han imens jeg sa navnet hans mange ganger. Fortsatt ingenting😔. Blodet fra nesen har stoppet å renne. Og han bare ligger der. Jeg ropte på pappa imens tårene mine rant. Jeg hørte han løpe i trappa. Da han så Marcus når han kom inn, tok han kjapt opp mobilen for å ringe ambulanse. Han gikk ut av rommet for å snakke. "Marcus"sa jeg lavt innimellom imens jeg strøk han forsiktig i det myke håret hans❤😔. Martinus kom. "Hva skjedde?!"sa han nesten på gråten imens han satt seg ned ved oss. Han fant litt papir til å tørke nesen til Marcus med imens jeg prøvde å svare han. Men tårene bare rant😢. Han sukket da han ikke fikk noe svar. "Teite virus"sa han lavt imens tårene hans trilte. Jeg så på han litt kjapt. Viruset. Bare det ikke er det😢! Jeg orker ikke mer av dette. Alt var feilfritt. Og jeg vil ikke at det kommer tilbake igjen😔. Jeg hørte en sirene ute. Marcus våknet forsiktig da vi hørte snakking nede. Tårene mine valgte å trille videre. To menn klarte å få han ned trappa og oppi senga. Marcus var bare helt borte nesten. Han er forvirret. Men han forstår hva som skjer. For dette har skjedd før. Mange ganger😔. "Alt går fint, gutten min"sa jeg lavt imens jeg klemte hånda hans forsiktig💕. Jeg fikk være med til sykehuset. Jeg satt å holdt hånda hans hele tiden. Han klemte tilbake innimellom, og smilet kom forsiktig fram hver gang💕. "Jeg har det bra. Ikke gråt"sa han svakt etter litt. Tårene bare trilte. Jeg kunne ikke kontrollere dem. Selv om jeg faktisk ville stoppe da han sa det. "Du.."sa han forsiktig og strakte hånda si sakte opp til meg for å tørke bort tårene mine. Jeg fikk fram et lite smil. Han kysset meg mykt på hånda💋. "Stol på meg...