First kiss sesong 2

Kapittel 14

Eksplosjonen skjedde da jeg kom hjem😔. Jeg låste meg inne på rommet til Marcus. Jeg gråt. Jeg gråt så mye at jeg sovnet tilslutt på gulvet hans😟. Jeg var bare helt ute av meg. Marcus var ikke Marcus da jeg så han i går. Jeg kjente han ikke igjen. Alt han sa. Om meg😔. Jeg vet han ikke mente det, men ordene husker jeg😔. Så alt for godt. Jeg var aldri alene med han. Så han fikk ikke gjort noe mot meg. Jeg aner ike hva han hadde gjort, men legene sa det kunne blitt alvorlig. Da jeg våknet i dag flyttet jeg meg raskt til senga hans for å felle tårene der istedet. Legene har sagt jeg kan komme tilbake nå. Men jeg må komme over det først. Og det vil ta tid😔.
-Tre dager senere-
-Martinus prov-
De siste dagene har ingen i familien vært seg selv. De vet hva som skjer. Og alle er lei seg. Spesielt Maja. Hun har lagt på rommet hans i tre dager nå og gråtet. Den eneste grunnen for å komme ut er når hun er sulten, og vil spise. Hun vil ikke møte han. Ikke nå. Jeg var der sammen med henne sist. Og jeg forstår henne. Hvorfor hun ikke vil tilbake. Han var ikke seg selv. Det sa han gråtende dagen etter. Han ville gjort hva som helst for å få henne tilbake til han nå. Jeg har prøvd å si det til henne, men hun vil ikke høre😔. Hun kom ned. Antagelig for å spise. Tårene hennes rant imens hun gikk sakte til kjøleskapet. Hun tok seg en yoghurt og en skje med seg. Hun gikk opp. Jeg må snakke med henne. Jeg løp etter henne i trappen og fikk stoppet henne før hun var helt på toppen. Hun så bare ned da jeg stoppet henne. Jeg ble stående å se forsiktig på henne imens tårene hennes rant. "Slipp meg"sa hun lavt. Jeg slapp taket mitt rundt armen hennes forsiktig. Hun startet å gå igjen. "Maja"sa jeg lavt og så mot henne. Hun stoppet. Snudde seg halvveis for å se på meg. Jeg smilte halvveis. "Han...