Forever [Isac Elliot]

Benken under treet

Jeg våknet på sykehuset, ved siden av mamma. Jeg kysset henne kort på pannen, sa hade og gikk. Vi bodde ikke så altfor langt unna sykehuset så jeg gikk hjem. Det var veldig rart å være hjemme, med tanke på hva som skjedde i går. Jeg gikk opp på rommet mitt, og pakket alle klærne mine og alle andre nødvendigheten i en SVÆR bag. Fy søren den var tung! Jeg gikk til nærmeste buss stopp, bestemor bodde langt unna. Da bussen endelig kom, viste jeg busssjåføren billetten min og satte meg inn bakerst. Hele bussturen tekstet jeg bestevennen min Olivia, som bor rett ovenfor besta. Jeg hadde ikke sett henne på evigheter, fordi vi bor så langt fra hverandre og går på forskjellige skoler. Oh shit, jeg skal jo begynne på ny skole. Det hadde jeg neste glemt...

Jeg hadde nådd endestasjonen, det var bare meg igjen i hele bussen. Jeg gikk ut døra, og la øyeblikkelig merke til bestemor. Jeg smilte til henne og hentet bagen min. Da jeg hadde greid å få bagen ut av bagasjerommet stod bestemor rett ved siden av meg. Må innrømme at jeg skvatt litt. Etter at jeg gav bestemor en stor og lang klem, satte vi oss inn i bilen og kjørte hjem.

Rommet mitt var helt greit egentlig, mye større enn rommet mitt hjemme. Men veggene er dekket av verdens styggeste tapet. Da jeg hadde pakket ut alt gikk jeg ut i gata. Det er så lenge siden forrige gang jeg var her. Mye har endret seg. Jeg tok frem telefonen min og hørte på litt musikk. Jeg hørte på "paper plane" av Isac Elliot, var ikke akkurat en ellioteer. Men jeg elsker virkelig denne sangen. Teksten er bare så fin. Jeg drømte meg helt bort og kræsjet i noen. Det var en gutt, han var høy og blond, han hadde brune øyne. Det var noe veldig kjent ved han...

SHIT det var Isac Elliot! Hunden hans drev og snuste på meg. "Hei" sa han og smilte. Okey, jeg er egentlig ikke ellioteer men fy faen de øynene! Jeg må ha stått og stirret lenge på han før jeg endelig fikk presset fram et "hei" han bare smilte. "Så, hvor lenge har du bodd her?" "Ikke så lenge, kanskje en måned eller to." Svarte han, får han ikke vondt av å smile så lenge? "Er du ny her?" Spurte han meg. "Nei, eller jo ja, det er komplisert..." Sa jeg og så ned i bakken. "Jeg har tid" smilte han.

Jeg rødmet så vidt, men begynte å forklare hvordan mamma var syk, hva jeg gjorde her også videre. Da jeg var ferdig satt vi på en benk under et stort tre. "Så trist" mumler han og jeg var bare et stort spørsmålstegn... "Det med moren din altså" forklarte han. "Ja, det er vel det" mumler jeg. Han virket så omsorgsfull, det varmet hjertet mitt. "Kommer hun til å klare seg eller?" Spurte han, jeg vet at ham praktisktalt er en fremmed, men jeg følte at jeg kunne snakke med han om alt. Så jeg tok et dypt pust, og svarte. "Ja, mest sannsynlig. De sier at det er liten sjanse for at hun dør, men at hun må bli på sykehuset en stund." En tåre trillet ned kinnet mitt, og før jeg visste ordet av det var jeg omfavnet i en varm klem. "Beklager, det må være tøft" sa Isac i klemmen, og jeg kunne ønske jeg kunne fryse tiden. "Jeg klarer meg" smilte jeg. Vi sluttet å klemme, og ble bare sittende der og stirre. Etter hvert ble det mørkt og vi utvekslet telefonnummer, Instagram, Twitter Osv. "Mamma lurer kanskje på hvor jeg er, vi burde gå." Sa Isac. " ja, du har nok rett" sa jeg og så ned, Isac la nok merke til det, for det neste han sa var, " jeg kan jo følge deg hjem" smilte han, og fikk et smil tilbake. Isac gjorde som han sa og fulgte meg hjem, alt var bare romantisk. "Så her må jeg gå" sa jeg når vi nådde huset til bestemor. "Vel, jeg bor rett ved siden av" sa han og pekte på et lysegult hus nesten rett ved, bare ét hus i mellom. "Så vi ses nok snart" fortsatte han og blunket ;)) Jeg smilte og vinket før jeg åpnet døra.

Jeg kunne ikke holde gleden inne lenger så jeg begynte å hoppe opp og ned og rope litt. Så kom jeg på at jeg stod rett foran et vindu og at det kanskje ikke var så smart. Jeg så ut vinduet og jepp! Der stod Isac og gliste. Jeg rødmet helt ekstremt, men tok meg sammen og vinket nok en gang. Han smilte for ti tusenede gang og gikk. Bestemor hadde en million spørsmål, som jeg ignorerte og gikk opp og la meg. Jeg har ALDRI sovet så godt før.